F.v: Sjefredaktør Gard Steiro og nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken under VGs egen evaluering av avisas dekning av den såkalte Giske-videosaken er ferdig. Mediehuset legger fram evalueringen onsdag kveld.
F.v: Sjefredaktør Gard Steiro og nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken under VGs egen evaluering av avisas dekning av den såkalte Giske-videosaken er ferdig. Mediehuset legger fram evalueringen onsdag kveld. (Foto: Berit Rolad / NTB scanpix)

DEBATT

GK triller kriseterning: Gard Steiro får en toer

«Utøvet ikke rollen som ansvarlig redaktør. Treg og nølende», skriver Geelmuyden Kiese når de triller terning på innsatsen til de involverte i VG-krisen.

  • Endret
  • GEIR OVE HARNES, DANIEL BARHOM OG GUNNAR MATHISEN, partnere eller seniorrådgivere i Geelmuyden Kiese. Medier24 gjør oppmerksomme på at første delen av saken er fiktiv og at resten er et meningsinnlegg. 

 

Vi gjør oppmerksom på at VG ikke har fått sitatsjekket denne saken og at det derfor ikke sikkert alle sitater blir presist gjengitt.

 – En jævla god historie 

PARIS (VG) Torry Pedersen sitter taus ved sitt favorittbord på Le Grand Vefour like ved Louvre. Den hvite duken har fått røde flekker. Svetten pipler i pannen. Flasken med Petrus 1982 står der halvtom. Det ble litt mye.

Det piper i telefonen. Pedersen banner og avviser samtalen. Han er jo bare i rett åtte. Det ringer igjen. 

– Pedersen.

– Det er Gard. Du, vi har et lite problem her.

– Lite. Hvorfor faen ringer du meg da?

Pedersen tar et nipp av rødvinen.

– Det er dette med Giske da, stotrer Steiro.

– Jævla god historie! Har du fått den ut på Insta? Må være på hugget, Gard!

– Ehh, nei. Mulig vi har feilsitert hu jenta.

– Hva faen? Hæ?

 

Torsdag denne uken: Styreleder Torry Pedersen sitter bak et bord i VG-huset sammen med en taus sjefredaktør Gard Steiro, nyhetsredaktør Tora Håndlykken og en blek digitalredaktør Ola Stenberg. Ulvene i norsk presse står foran podiet. Det er pressekonferanse om VG-krisen. Nettavisen. TV 2. NRK. DN. Aftenposten. Endelig skal VG tas.

1. Verdens største mediesuksess. Med 2,4 millioner lesere i et land med fem millioner innbyggere. Over 300 millioner på bunnlinja.

Som avslører de største skandalene. Har de frekkeste vinklingene. Åfanismen. De beste journalistene. Sjelden dømt i PFU.

Tatt med buksa nede. 

Men hvordan har de egentlig håndtert saken? Har hylekoret rett? 

 

Vi har laget en anmeldelse av krisehåndteringen:

Styreformann Torry Pedersen:

Fraværende i begynnelsen. Forstod neppe hele krisepotensialet i saken. Kom mer på banen etter hvert, men burde tatt en tydeligere lederrolle i lys av sin viktige posisjon som styreleder og tidligere sjefredaktør. Burde tydelig ha parkert Gard Steiro som var direkte involvert, og tydelig ledet håndteringen.

Terningkast: 3

Sjefredaktør Gard Steiro:

Utøvet ikke rollen som ansvarlig redaktør. Treg og nølende. Druknet i den operative håndteringen – en klassisk feil i krisehåndtering. Fra utsiden kan det virke som Gard Steiro ikke har nødvendig autoritet internt da han ikke har gått VG-skolen. Den klønete gutten på skoleballet.

Terningkast: 2

Nyhetsredaktør Tora Håndlykken:

Usynlig frem til pressekonferansen. Ledet VGs interne gjennomgang. Men gjorde en svært god profil på pressekonferansen. Tydelig og profesjonell. Forstod behovet for å holde seg til hovedbudskapet. Burde hatt en mer sentral rolle i den eksterne håndteringen.

Terningkast: 4

Digitalredaktør Ola Stenberg:

Fikk etter hvert den utakknemlige jobben med å være VGs kriseansikt utad. Virker utilpass og lite overbevisende. Manglet et tydelig hovedbudskap noe som er helt avgjørende i en krisesituasjon.

Terningkast: 2

Politisk redaktør Hanne Skartveit:

Gjorde en ok figur i NRK Debatten, men ble etter hvert usynlig i den videre håndteringen. Som politisk redaktør kunne hun tilført håndteringen nødvendig autoritet og faglig tyngde. Havnet i en vanskelig rolle etter TV2-saken.

Terningkast: 3

 

Konklusjon

Da VG-krisen var et faktum var det mange som mente VG måtte kommunisere mer. Det er vi uenig i. I en krise gjelder det å holde seg til et hovedbudskap og kommunisere fakta, empati og prosess.

VG er verdensmester i å avsløre kriser og skandaler, men når lyskasterne snus mot dem selv fremstår de tafatte, reaktive og uten rutiner for krisehåndtering.

Den sterke VG-kulturen gjør at aktørene fremstår nokså arrogante og med stor tro på egen fortreffelighet. Dette førte trolig til en manglende forståelse for krisens potensial. I en krise er det avgjørende å definere worst case i en tidlig fase, legge en plan og ta kontroll på situasjonen. Det klarte aldri VG. De ble drevet fra skanse til skanse. De kommuniserte mye empati og beklagelser, men manglet et tydelig hovedbudskap hvor de kommuniserte prosess – hvilke tiltak de setter i verk.

VG sviktet også på rutiner når journalist Lars Joakim Skarvøy kunne gi et intervju med egne synspunkter samtidig som ledelsen møtte pressen. Dette førte til mye unødvendig støy i etterkant ved at ledelsen også gikk ut mot hans uttalelser.

Her burde ledelsen tatt grep fra starten av og gitt Skjærvøy permisjon fra dag en. At han «ikke skulle jobbe med egne saker» ble for diffust.

Når det gjelder selve rapporten skal VG skal ha skryt for åpenheten og detaljene. Svakheten er likevel at den ikke svarer på det viktigste spørsmålet; hvordan dette faktisk kunne skje i Norges mest profesjonelle mediehus?

70 % av alle kriser er smygende kriser. Rutiner blir ikke fulgt, litt mindre kontroll, noen snarveier blir tatt. Det er internt VG må rydde nå.

Terningkast: 3

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen