Kristoffer Gustavsen i Geelmuyden Kiese svarer Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen om Y-blokka.
Kristoffer Gustavsen i Geelmuyden Kiese svarer Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen om Y-blokka. (Foto: NTB Scanpix og Geelmuyden Kiese)

DEBATT: Y-blokka

Gratis råd fra «PR-bransjen»

«Å bli hørt er en viktig del av demokratiet, men i motsetning til hva Fjeldheim tror er det ingen demokratisk rettighet å bli enig», skriver Kristoffer Gustavsen i Geelmuyden Kiese.

 

Viser til Ola Fjeldheims tilsvar i Medier24, 14.05.2020. Jeg skal gi Fjeldheim rett i to ting: jeg er vararepresentant for Høyre til Oslo bystyre og jobber i Geelmuyden Kiese. Derifra er det derimot bratt nedoverbakke.

I Geelmuyden Kiese jobber vi med utallige kunder, store og små, fra både privat og offentlig sektor. De har alle det til felles er at de ønsker å få oppmerksomhet rundt sin sak, og få oppmerksomheten til beslutningstakere. Vår jobb er å hjelpe dem og rådgi slik at de blir hørt. Vi lover dem derimot ikke gull og grønne skoger der alle til slutt blir enige med dem. Å bli hørt er en viktig del av demokratiet, men i motsetning til hva Fjeldheim tror er det ingen demokratisk rettighet å bli enig.

Demokratiet fungerer godt i slike saker. Myndighetene og byråkratiet lytter til argumentene, inviterer til innspill, tar telefonen når du ringer, men noen ganger, som i Y-blokkasaken har myndighetene allikevel konkludert annerledes.

Fjeldheim sier selv han har vært med i prosessen siden 2011. Med andre ord har Fjeldheim gitt sine innspill, argumentert, deltatt på folkemøter og skrevet innlegg. Han har altså blitt hørt. I 9 år!

Fortidsminneforeningen og Fjeldheim har blitt lyttet til.

Allikevel konkluderer politikerne annerledes. Det bekrefter mitt opprinnelige standpunkt – saken er behandlet og over. Y-blokka skal rives.

Da kan man ikke ha et så selvforherligende forhold til egen fortreffelighet og argumentasjon at man forventer at flertallet, på tross av denne lange prosessen, skal føye seg.

Nå er vi på overtid. Vi har kommet inn i prosessen der den eneste «løsningen» er politisk omkamp. Politiske omkamper drives frem av høylytte mindretall. Ofte ressurssterke mindretall som ikke har utfordringer med tidsbruk eller økonomi. Kjennetegnet på politiske omkamper er at det i sin natur er udemokratisk. For det store flertallet – og stortingsflertallet - har forholdt seg til politikkens spilleregler.

Det er slettes ikke sikkert at utfallet hadde blitt annerledes om man brukte «et større pengebeløp» på et pr-byrå. Men det skal nevnes at jeg tror verken First House eller Geelmuyden Kiese ville anbefalt å gi blaffen i politiske prosesser, bedrive sivil ulydighet eller skrive innlegg som angriper pr-bransjen.

Når artikkelforfatter er mer interessert i meg, hvem jeg er, selskapet jeg jobber i og pr-bransjen er det kanskje ikke så rart vi har havnet på overtid i Y-blokkasaken.

Vi er heldige i Norge. Vi har et sterkt demokrati og et robust og kunnskapsbasert byråkrati. Medvirkning og meningsutveksling er en stor del av dette. Dessverre får man det sjeldent helt som man vil, og noen ganger går man tapende ut av prosesser. Slik er demokratiet.

Til toppen