Sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes i TV 2
Sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes i TV 2 (Bilde: Erik Waatland)

- Gullalderen er over, erkjenner TV 2-sjef Olav Sandnes. Slik skal de likevel bite fra seg framover

Norsk innhold, god journalistikk og TV 2 Sumo. Så enkelt og vanskelig er det. Les også hva Sandnes sier om kuttene, konfliktene og kildejakten.

- TV 2s suksess, den starter og slutter med det innholdet vi presenterer overfor norske TV-seere og -brukere. Det handler om kvaliteten på journalistikken vår, og hvor godt våre programmer treffer. Og jeg er helt sikker på at vi skal bite godt fra oss også framover.  

Det sier en offensiv toppsjef Olav Sandnes til Medier24 - etter det som har vært et annus horribilis for mediehuset. 

Vi møter TV 2-sjefen på Nøstet i Bergen midt under Nordiske Mediedager

Det er over ett år siden Sandnes varslet prosjektet TV 2 i 2020. I september inviterte han pressen for å fortelle at mediehuset skal kutte 177 årsverk. 

Den prosessen er ennå ikke helt i mål; det gjenstår uløste saker, og noen årsverk tas først når man flytter til nye lokaler i både Oslo og Bergen. 

Men på mediedagene fredag skal han få snakke mindre om året som har gått, og mer om det som kommer. Og overfor Medier24 trekker Sandnes fram et helt ferskt eksempel, som fant sted midt under mediebransjens prisfest onsdag kveld: 

- I går brukte vi 15 minutter fra ulykken skjedde, til vi stod live og sendte fra helikopterulykken her i Bergen. Mens hele resten av Medie-Norge satt på fest like ved...

 

Bilde: Erik Waatland

  

Har rigget TV 2 for markedet som møter

Hva var det viktigste grepet med TV 2 i 2020, spør Medier24. 

Svaret fra Sandnes er kanskje ikke overraskende eller spennende, men også klart på hva dette har handlet om: 

- Det er å rigge organisasjonen for det markedet vi går inn i. Erkjennelsen er at hvis vi velger ikke å gjøre noe, så møter vi bare større utfordringer framover. 

- Vi gjør dette fordi vi ønsker fortsatt å kunne bite fra oss - at vi fortsatt skal kunne drive med spennende journalistikk, norske programmer, presentere alt vi har ambisjoner om, nemlig å utføre et samfunnsoppdrag. Det har vi gjort i snart 25 år, og skal gjøre i mange år til. 

- Såkalt lineær TV-seing - altså vanlig TV - faller som en stein, i hvert fall for noen aldersgrupper. Er dere TV-sjefer mer bekymret enn dere liker å innrømme?

- Jeg tror kanskje den viktigste jobben vår er å erkjenne situasjonen, og ikke stikke hodet i sanden. Det foregår en alvorlig utvikling på lineært TV. I går sa Torry Pedersen noe jeg bet meg i merke i: VG og flere av de andre store brede mediene står foran en monumental forandring. 

- Så er paradokset at etterspørselen av vår journalistikk og vårt innhold aldri har vært større, men finansieringsmodellene endres. Der må vi være ambisøse. Vi fortsatt jobbe aktivt for å sikre økt brukerbetaling, vi må se etter nye forretningsmodeller som gjør at vi også i framtiden kan utøve det samfunnsoppdraget vi har. 

- Og det må starte med erkjennelsen av at «dette er utviklingen», og si det til det kjedsommelige. Det er lett i en arbeidshverdag å falle tilbake til det mønsteret og den virkeligheten man har vært vant til. Slik er det for oss alle.

- Du kunne valgt å tenke at det gikk så bra med Farmen at TV-revolusjonen og omstillingen er avblåst... Men dere kan ikke lage Farmen hver dag hele året eller?

- Nei, definitivt ikke. Jeg prøvde meg jo på debatten i dag med at vi skulle lage Politiker-Farmen, men det tror jeg ikke er noen god idé... Vi skal selvsagt bygge på det som er bra, men vi er i en utvikling hvor vi må nå yngre seere på helt andre måter enn vi har gjort før. 

- Vi har gjort mye allerede. VG har gjort mye inspirerende, og vi har snakket om SKAM til det kjedsommelige. Men det betyr at det er mulig. Og det er viktig. 

 

SE OGSÅ - her er hele sesjonen fra Nordiske Mediedager fredag: 

 

Skal skru opp farta på TV 2 Sumo

- I fjor sa du at dere «skal bli en fullverdig digital virksomhet, hvor TV 2 Sumo skal ta en langt større plass». Hva har dere gjort med tjenesten det siste året?

- Vi har fortsatt å videreutvikle produktet, fått mye mer innhold og har utviklet spesielt nyhetsproduktet. Det er vi stolte av, og ser at bruken både øker og endrer seg. Bruken øker prosentuelt vesentlig mer enn antall abonnenter. Det er bra. 

Bilde: Erik Waatland

- Hva kan vi vente oss framover?

- Ting skal gå raskere. Vi skrur opp takten på både endringer og investeringer. Så har vi har etablert en ny og slagkraftig Sumo-organisasjon som skal utvikle tjenesten, sier Sandnes. 

- Det er viktig å si at vi har hatt en avdeling som har vært innovative, tidlig på og utviklet en god tjeneste. Men: I TV 2 gjorde vi nok en feil for noen år siden da vi ikke skapte en tydelig og selvstendig organisasjon. 

- Dere skulle gjort mer som VG, da mediehuset satte ut nett, mobil og nå TV til egne selskaper?

- Det er noe med tyngdekraften når man er veldig store på lineær TV. Samlet sett omsetter vi mye mer der enn på Sumo, og da blir det fort slik at det stjeler oppmerksomheten, erkjenner Sandnes. 

- Tanken var god: Det handlet om godt innhold, flere plattformer og alt skulle være sømløst. Etterhvert ble det nok litt søvnløst, fordi vi ikke fikk nok trykk. Men jeg er helt sikker å at hvis vi jobber godt - både operasjonelt og kanskje med partnere - så har Sumo en sterk framtid. 

- For å ta et eksmempel som har irritert meg: Når dere har en serie som skal bli tilgjengelig på en dato, så kommer gjerne ikke episoden før klokka 21.40 - samtidig som den skal sendes på «vanlig TV». Dere følger det linere mønsteret for digital distribusjon. Handler det om rettigheter, eller valgene dere tar?

- Det handler nok litt om begge deler. Vi har eksperimentert både på serier og programmer med å legge de ut først digitalt, og kommer nok til å teste flere modeller framover. 

 

Varsler også mer eksperimentering

- Så er det nok ingen tvil om at svaret, det ligger hos brukeren. Og mens det i gamle dager gjerne var de erfarne sjefene som visste sannheten, er det i dag de som jobber tettest på brukerne som er best egnet til å utvikle tjenesten videre. Slik skal vi også jobbe på Sumo. 

- Dette er litt tilfeldig, men: Her sitter vi to mediejournalister på 31 og 28 år som intervjuer deg. Ingen av oss har lineært TV hjemme. Hvorfor skal vi abonnere på Sumo?

- Det er det mange grunner til. Du finner masse godt innhold som du kan se akkurat når du vil. Og så er det viktig for oss at det er mange forskjellige grunner til at folk velger det; det skal ikke være en grunn, vi må gå etter forskjellige segmenter. Noen vil ha engelsk fotball, andre vil se på drama og noen vil ha nyheter akkurat når de vil. 

- Men har dere vært for dyre? Discovery senket jo prisen betraktelig på norsk fotball nå...

- Prinssensivitet er også noe vi må teste. Jeg tror nok mange opplever at TV-aktørene i for stor grad har tatt med seg logikken i de gammeldagse pakkene over på digitale tjenester. Der bør vi også eksperimentere mer i framtida. I Sverige har for eksempel TV 4 gjort det slik at alt innhold på nettsiden krever en profil, slik at de får mye data om kundene. MTG har valgt en annen løsning med Viafree, hvor seriene er tilgjengelig helt åpent og gratis. 

- ...og det bygger volum på en helt annen måte. Jeg spurte i fjor og får spørre i år også: Kommer det en TV 2 Free en dag?

- Jeg tror det at vi veldig tidlig lanserte en betalingsmodell var forutseende, klokt og viktig. Vi gikk ikke i fella for å levere ut alt gratis. Brukerbetaling kommer til å være avgjørende. 

- Så kommer vi sikkert til å eksperimentere mye mer framover. Det er ikke sikkert det kommer noe som heter TV 2 Free, vi kommer nok ikke med én fasit, men du vil nok se at det kommer innhold på TV2.no som du kan se, og at vi eksperimenterer mer i den retningen. 

- For et TV-hus som dere må også ha volum å vise reklame på - og det bygger dere ikke bak muren på Sumo?

- Det er helt avgjørende, men du kan også få det på Sumo. Hvis du ser for eksempel på fotball, så får du ganske store volum der nå. 

  

Er «gullalderen» over?

- Dere har vært gjennom et tungt år nå - og bransjen går mot nye tider. Er gullalderen over, og går vi mot tider der også TV-husene må belage seg på store og hyppige nedbemanningsprosesser, som avisene har gjort? Eller ser du for deg at det begynner å gå oppover igjen?

- Vi har en gullalder når det kommer til etterspørselen og viktigheten av journalistikk. Mediene har virkelig erfart hva det betyr at du får globale giganter som Apple, Facebook og Google. Vel - dette her er bare starten. Mye større deler av samfunnet vårt kommer til å bli påvirket av denne typen endringer fromver. 

- Så vi har sett bare starten på det «som kommer»?

- Ja, jeg tror det. Og da tror jeg at blant menneskenes grunnleggende behov så kommer også behovet for å forstå.  Der mener jeg journalistikken kommer til å ha en enda viktigere rolle enn i dag. Behovet for det vi representerer blir bare enda sterkere. 

Bilde: Erik Waatland

- Da jeg kom til TV 2 for to år siden og gikk inn døra, så...

- ...så fant du ikke fram her i bygget?

- Nei, det gjorde jeg heller ikke!

- Men jeg forstod i enda sterkere grad hvor viktig dette samfunnsansvaret er, og hvor viktig oppgave vi som mediebedrift har. 

- Og apropos det: Du har, i motsetning til dine to forgjengere, ingen journalistisk bakgrunn. Savner du det?

- Ja, det er det. Da jeg kom til TV 2 var jeg tydelig på at man kommer med noe, og så må man «pakkes inn» på noe. Så er jeg heldigvis ikke alene om denne jobben. 

- Det siste året har jeg nok også jobbet mye mer med omstilling, enn jeg har fått brukt tid til å være redaktør. Men noe annet hadde antakeligvis vært uforsvarlig. Hvis jeg ikke fokuserer på å gjøre de endringene som betyr noe for TV 2 på lengre sikt, så hjelper det fint lite om jeg bruker tid på det korte bildet. 

- Men tilbake til starten: Er gullalderen over?

- Og jeg skal svare på spørsmålet ditt. Ja - jeg tror gullalderen er forbi, den økonomiske i hvert fall. Vi kommer til å måtte erkjenne at det blir helt andre rammevilkår framover.

- Så snakker resten av mediebransjen gjerne om at TV-husene fortsatt har gode reklameinntekter. Og det er riktig, men vi er blitt truffet av globaliseringen på andre områder - når det kommer til prisen på innhold. Vi kalte oss seriemestere, kjøpte serier som Ally McBeal og Friends til en lav kost og levde godt på det. Nå har prisen på den typen innhold blitt mye dyrere, og aktører som Netflix konkurrerer om de samme katalogene. 

- Det samme gjelder sport, som har blitt mye dyrere. Vi har fortsatt lønnsomhet i våre rettigheter. Men bare for noen år siden kunne du spore kanskje to tredjedeler av TV 2s overskudd tilbake til sport som vi «kjøpte billig og solgte dyrt». Den tiden, og den gullalderen, den er over. 

 

Håper det ikke blir mange slike prosesser

- Nedbemanningsprosessen i TV 2 er også snart over - etter et langt år. Hvordan har det siste året vært?

TV 2-ledelsen da kuttene ble presentert i Bergen høsten 2017.
TV 2-ledelsen da kuttene ble presentert i Bergen høsten 2017. Bilde: Emil Weatherhead Breistein

- Da vi stod her for ett år siden visste vi at det ville bli tøft. For meg, og for mange som er glad i TV 2, har det vært det. Dette selskapet, har jeg lært på disse årene, er ikke bare en jobb. Det er en familie, en viktig del av identiteten til mange av dem som jobber her. Det påvirkes selvsagt også at vi er et selskap alle nordmenn forholder seg til og har en mening om. 

- Det som er viktig å si om denne tida: Jeg er utrolig stolt over det vi har levert det siste året. Et OL, et EM og store nyhetshendelser. Fellesnevneren er at det som synes på skjermen har stått seg veldig bra. Og det er utrolig bra. 

- Men det har kanskje kommet litt «på tross» av denne prosessen?

- Det kan du si. TV2erne har klart å mønstre ressurser, krefter og vilje i slike perioder. Det står det respekt av. 

- Men den store nedbemanningen har ikke gått uten støy, noe du vel har merket både internt og utad. Samtidig ser vi at for eksempel NRK har nedbemannet kanskje like mange årsverk, men nesten uten bråk. Har dere gjort noe galt, gått for brått ut - hvorfor har det blitt så mye uro?

- Jeg forventet at det kom til å bli noe støy. Det henger nok også sammen med at vi ikke har gjort så mye av dette tidligere. 

- Så i ettertid ser du at det er det ting dere kunne ha gjort annerledes?

- Selvsagt. Selvfølgelig er det dét. Jeg skal ikke gå inn på enkeltpunkter, men å stå her og si at alt har vært perfekt; selvfølgelig har det ikke det. Men jeg står inne for at grepene som er gjennomført ble det lagt mye ressurser i - og de ble planlagt på en ordentlig måte. 

- Det vil si at dere har lært noe til neste runde?

- Nå er det et ledende spørsmål. Men ambisjonen vår er jo å sørge for å jobbe løpende med fornyelser og forbedringer, slik at det blir mindre behov for å gjennomføre slike ekstremt altoppslukende og tunge prosesser. 

- Etter et år med mye kritikk, overskrifter og konflikt: Hvor tøft blir det å være toppsjef i slike stunder?

- Jeg tror det er viktig å ha litt perspektiv - det er ikke meg det er synd på i slike prosesser. Det er folk som får langt tøffere beskjeder. Dette er en del av den jobben jeg har. Det er selvsagt ikke oppgaver man ønsker seg, oppgaver man står opp til om morran og ser fram til med lyst. 

- Men det er nødvendig. Og for meg tenker jeg slik: Hvis det er riktig for TV 2, så er det riktig for meg å gjøre det. 

- Likevel - når det skrives noe ramsalt på intranettet, så går det noen timer og det er store bokstaver i alle medier - for tredje gang den uka... Er det en del av gamet?

- Det må vi leve med. Vi setter søkelyset på andre, vi setter flomlys på andre. Det må vi tåle selv også. 

 

Kildejakt, fotballkrig og søksmål

- «Flomlyset» kom igjen for litt siden, da DN skrev om kildejakten dere hadde gjennomført etter at interne økonomiprognoser ble lekket til samme avis. Hva kom egentlig ut av denne prosessen - annet enn kritikk?

Bilde: Erik Waatland

- Det jeg kan si - da den situasjonen oppstod, skjønte vi med en gang at det ville være en vanskelig situasjon og beslutning. Vi brukte tid før vi bestemte å gjøre en intern undersøkelse, og konfererte både internt, eksternt og juridisk.  - Skulle vi gjøre noe, måtte det være på skikkelig vis. Og jeg kan innestå for at det har vi gjort. 

- Så er det samtidig slik at vi gjør alt for å beskytte våre kilder. Det er ekstremt viktig. Og jeg har ingen kritikk av Dagens Næringsliv i denne saken. Men du kommer i en situasjon hvor du må stille spørsmålet: Skal medievirksomheter være forhindret fra å gjøre undersøkelser når sensitiv informasjon kommer på avveie, og det potensielt kan være en kriminell handling?

- Men dere fant ikke ut noe som helst

- Nei, men dette ble også en viktig anledning til å gå gjennom rutinene for hvordan slik informasjon utformes, tilgjengeliggjøres og lagres. Det er en bit av det vi har gjort. 

- Og vi er jo selvsagt glade for at vi ikke fant noe. Det er ikke slik at vi ønsket at vi fant noen som hadde gjort noe galt. 

- Men hadde du gjort dette om igjen?

- Jeg tror at om vi hadde gjort ingenting, ville vi levd med en usikkerhet fremover. Dette var en begrenset liten gruppe, og vi er veldig avhengig av tillit. TV 2 er ikke bare et mediehus, vi er også en bedrift.

- Da er vi avhengig av å kunne jobbe også med sensitive data. Jeg var forberedt på kritikk og sa tidlig at dette var problematisk. Men jeg står fortsatt inne for det vi har gjort, og møter gjerne både NJ og andre som vil diskutere disse spørsmålene. 

- Dette pågår nå og kommer i kjølvannet av en tung nedbemanning, hvor uløste saker kan havne ir retten. Samtidig er dere i åpen konflikt med norsk fotball og Discovery, som har tatt ut stevning. Og dere sitter akkurat nå i retten etter et søksmål fra kirurg Per Kristian Eide. Det er sjelden en mediebdrift har vært i så mange konflikter på en gang?

- Du må huske på at TV 2 konkurrerer i alle retninger. Vi er tuftet på konkurranse med NRK, men i dag konkurrerer vi også med de kommersielle TV-kanalene, med NRK, med Google, med Facebook og delvis med distributørene. 

- Og når vi har så mange konkurranseflater, da må vi tåle at vi står i kryssilden noen ganger. Det er en del av å drive i et konkurranseutsatt marked - i enorm endring. Mange av kortene de deles ut nå, for framtida. Da må vi sørge for at vi sikrer også våre posisjoner. Kanskje også ved å strekke ut hånden noen ganger, som vi gjorde mot MTG på Champions League. 

- Før sommeren kan vi få dommen i «hjernekirurgsaken». Hvis dere blir dømt der - er det slik at dere konstaterer det og går videre, eller vil dere da bruke det til å ta et steg tilbake å se hva dere gjør galt?

- I den saken har vi vært tydelig: Vi mener at vi ikke har gjort noe galt. Det kommer vi nok også til å mene selv om en dommer, mot formodning, skulle lande på en annen konklusjon. Og dette handler om mye mer enn reporterne som holdt på med saken, men om hele TV 2 og vår evne til å drive kritisk journalistikk. Også på komplekse saker. 

- Men hvis man blir dømt for dette, vil det også si noe om nettopp denne evnen og «hele TV 2»?

- I så fall må vi ta det til etterretning. Nå snakker vi om eventualiteter, og det er vanskelig å diskutere. Men vi har en klar oppfatning, og den kommer vi nok til å stå ved. 

 

Vil bygge tillit i hverdagen

- Etter den tunge nedbemanningen og alle konfliktene dette året: Hvordan er tiliten i TV 2, mellom ledelsen og de ansatte?

- Vi er selvsagt avhengig av tillit både eksternt, internt og på tvers. Det er viktig for alle gode prosesser. Og jeg er trygg på at vi skal få til det i TV 2 framover. Dette handler jo ikke bare om aksen tillitsvalgte og ledere, men også ledere og ledere, som var en del av denne prosessen. 

- For meg er det ikke slik at det er én prosess som avgjør alt i spørsmålet om tillit, det er summen av alt. Og det er jeg trygg på at vi skal klare. 

- Men hva gjør dere konkret for å bygge opp denne tilliten, og TV 2 som en attraktiv arbeidsgiver?

- Jeg er overbevist om at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver i mange år framover. Det handler aller mest om de mulighetene vi har, og det vi sammen skal være med på å lage. 

- Men dere planlegger ikke noen tiltak, «teambuilding» eller andre tillitsbyggende planer?

- Jeg tror det handler aller mest om å gjøre det vi gjør. Vi har muligheten til å engasjere, underholde og samle folket. Vi skal skape hjerter som banker for TV 2. Det har folk lyst til å være med på, og jeg er ikke bekymret for det. 

- Det er selvsagt alltid viktig å bygge opp en bedriftskultur. Men ikke gjennom å drive med sånne kunstige imagebyggende tiltak. Det synes jeg ikke vi trenger. Vi har veldig gode forutsetninger for å bevege oss framover nå. 

- TV 2 er fortsatt en av de aller mest slagkraftige redaksjonene i Norge, vi har en stor underholdningsavdeling, senest denne uka kjøpte vi enda mer fotball - og det kommer flere nyheter framover!

- Men som vi snakket om i stad: At det kommer utblåsinger intent og i media, det er en del av hverdagen? Det betyr ikke at tilliten er borte?

- Nei, jeg mener ikke det. Jeg tror det er viktig at vi snakker om ting før det eventuelt kommer til en slik utblåsing. Men vi må selvsagt tåle det også. 

 

Snart kommer Trygve. Men når kommer kvinnene?

- Vi har snakket mye om TV 2s framtid og selskapet som arbeidsgiver. Du har vært her i drøyt to år nå. Og har i dag en ledergruppe med mange menn og én kvinne. Når får du flere kvinner i toppledelsen?

- I dag har vi én, og det er selvsagt for lite. Det er mange kvinner som er ledere her på huset, men i den øverste ledergruppen er vi ikke gode nok. Det er noe vi må jobbe med. Så kan jeg ikke si noe dato på når vi skal få til en bedring. 

- Da får vi for eksempel ikke noen garanti på at det blir en endring i løpet av 2017?

- Jeg skal gjøre det jeg kan for å sikre at vi får kvinner inn i lederposisjoner også på øverste nivå i TV 2. Men det er altså slik at jeg kan ikke bytte ut flinke folk som har jobbet her lenge, fordi de ikke har riktig kjønn. Det er det nok ikke så mange som mener. 

- Men vi må ha fokus på dette når vi gjør rekrutteringer - som med Christian (Birkeland) og Trygve (Rønningen). Begge er menn, og det er selvsagt noe vi og jeg er veldig klar over. 

Trygve Rønningen (t.h.) blir snart kollega med Olav Sandnes i TV 2. Her fra Nordiske Mediedager for noen år siden.
Trygve Rønningen (t.h.) blir snart kollega med Olav Sandnes i TV 2. Her fra Nordiske Mediedager for noen år siden. Bilde:

- Apropos det: Når begynner egentlig Trygve Rønningen - som ble ansatt allerede i fjor høst og så gikk i en lang karantene?

- Han begynner 6. juni!

- Da er han ferdig i hagen?

- Han har malt vegger og raket løv og, ja...

- Når han begynner, hva skal han egentlig gjøre - med den kryptiske tittelen «publisher»?

- Han skal ha den rollen man i TV-kanaler tidligere kalte for kringkasterfunksjonen. En bestillerfunksjon som eier både profilen på kanalene, og sendeskjemaoppbyggingen. Så skal han også jobbe godt med Sumo-sjef Christian Birkeland for hvordan vi publiserer på nett, Sumo og lineært TV.

- Og jeg gleder meg til Trygve kommer. Han er knakende bra eks-TV 2-kar. Og nå kommer han hjem til familien igjen!

 

Til toppen