I juli 2014 klaget Hennes & Mauritz inn VG og E24 til PFU for en omfattende dekning av hjelpeorganisasjoners investeringer.
Saken handlet med andre ord ikke direkte om kleskjeden H&M, men kjeden ble «implisert» i dekningen ettersom noen av investeringene var i nettopp Hennes & Mauritz.
Selskapet ble omtalt på følgende måte;
«Kåret til Årets etikkversting i 2012 av Framtiden i våre hender, etter anklager om elendige lønns- og arbeidsforhold for asiatiske tekstilarbeidere», og i en bildetekst omtalte VG at «tekstilarbeidere i Bangladesh protestere i fjor for å få økt lønn, etter at klesgiganten Hennes & Mauritz hadde levert et overskudd på 14 milliarder kroner».
Full frifinnelse
Den samlede omtalen reagerte altså kleskjeden på, og klaget VG og E24 inn or påståtte brudd på en rekke paragrafer i Vær Varsom-plakaten. Både kontroll av opplysninger, kildebruk, saklighet og omtanke, og samtidig imøtegåelse.
Men PFU fant ikke at omtalen var i strid med god presseskikk, og i tråd med sekretariatets innstilling ble dekningen «frikjent».
- Det er rimelig å akseptere at HM omtaler omtalen som krenkende. Det er neppe markedsfremmende å bli omtalt som etikkversting, heter det i uttalelsen, men samtidig slår PFU fast:
- Avisa omtaler kilden for påstanden, og når den er fremmet. Dette er kjente påstander som avisen bringer videre, og det utløser ingen rett til samtidig imøtegåelse, mener utvalget.
Men ikke for alltid
H&M fikk en notis på trykk neste dag i fjor sommer, hvor selskapet syn på saken framkom. Og dermed har selskapet fått ivaretatt sin tilsvarsrett. Det mente PFU var tilstrekkelig, og at omtalen ikke utløste noe krav til samtidig imøtegåelse.
Samtidig kommentere flere av utvalgets medlemmer at det ikke var helt krystallklart:
- «Årets etikkversting» er en omtale som vekker sterke følelser, og når man velger å profilere dette såpass tydelig, burde man kanskje hatt selskapets syn med, reflekterte utvalgsmedlem Henrik Syse.
Syse filosoferte imidlertid seg likefullt fram til at omtalen ikke medførte noe krav til samtidig imøtegåelse.
Men det betyr ikke at man «trenger» å omtale selskaper som etikkverstinger år etter år. På et tidspunkt blir det ikke relevant eller rettferdig.
- Dette var en sak sommeren 2014, og utnevnelsen var fra 2012. Da bør man være litt varsom med å bruke slike betegnelser år etter år, sa Fremover-redaktør Tone Jensen.
