Næringslivsjournalist og NJ-veteran Håkon Okkenhaug takker for seg i Trønder-Avisa og ser fram til å bli næringssjef i Levanger kommune.
Næringslivsjournalist og NJ-veteran Håkon Okkenhaug takker for seg i Trønder-Avisa og ser fram til å bli næringssjef i Levanger kommune. (Foto: Erik Waatland)

HELGEPRATEN:

Håkon Okkenhaug (50) provoseres av late journalister. Nå slutter han i bransjen, men angrer allerede litt

- Sløsing med talent, sier NJ-veteranen om journalister som ikke strever etter å bli flinkere. Neste fredag trenger han ikke bli provosert lengre.

(STJØRDAL): Neste fredag er NJ-veteranen og næringslivsjournalisten Håkon Okkenhaug ferdig i journalistikken.

Håkon Okkenhaug (50)

Næringslivsjournalist i Trønder-Avisa.

Landsstyremedlem i Norsk Journalistlag

Nestleder i styret i STUP-ordningen

Slutter i mediebransjen 16. februar for å bli næringssjef i Levanger kommune.

1. mars går han over i stillingen som næringssjef i Levanger kommune. Der skal han nå være med på å bygge opp og utvikle det samme næringslivet han har dekt på fast basis i mange år.

- Hvorfor tre ut av journalistikken, som du er så glad i?

- Jeg kjente et behov for å gjøre noe annet enn bare å beskrive, men heller gjøre noe mer aktivt. Det har vært ganger jeg har intervjuet folk og de har fortalt meg hva de skal gjøre, så har jeg tenkt med meg selv at «dette er stein, stokke dumt». Men jeg har jo ikke kunnet skrive det. Nå kan jeg gjøre mer med det, sier Okkenhaug.

I snart 21 år har han jobbet i Trønder-Avisa, nord i Trøndelag. Der har han hatt flere roller, men sist nå som nevnte næringslivsjournalist.

Okkenhaug kom relativt sent inn i journalistikken som 29-åring. Før det tok han mengder med utdanning.

I tillegg til en mastergrad i journalistikk, er han utdannet elkraftingeniør. Så har han vekttall i kretsløpsøkonomi. 

Nå blir han næringssjef i et av landets største landbrukskommuner.

 

Har angret flere ganger allerede

GUNNAR KAGGE (t.h.) - ble valgt ut av landsstyret.
Håkon Okkenhaug og Gunnar Kagge under landsmøtet i NJ for noen år siden  Bilde: Gard L. Michalsen 

- Har du allerede mentalt startet i jobben?

- Jeg får jo ikke lov til å skrive om næringsliv nå, så jeg kjeder meg litt. Nå skriver jeg på et friluftsbilag, ler han.

- Hvordan blir det å forlate journalistikken da?

- Jeg har angret flere ganger allerede. Men noen ganger må man ta noen beslutninger som man ikke fullt ut har oversikt over.

- Du hoppa ut i det?

- Jeg ringte og spurte om det var interessant hvis jeg søkte. Og fikk tilbakemelding om at det var det.

- Hvordan blir det å være næringssjef da?

- Jeg må kjøpe meg kordfløyelsbukse, gliser han.

- Men nå må du jo forsvare alle valgene?

- Ja, det går veldig greit. Jeg synes det er moro å ta beslutninger.

- Hvordan blir det å sitte på andre siden av bordet da?

- Jeg hadde mye å gjøre med journalister da jeg var heltidspolitiker i studentpolitikken, så der lærte jeg en del. Nå vet jeg enda mer hva som skal til for å få en journalist til å trigge, så det tror jeg går veldig greit. Det handler om å forstå hva journalistene vil.

- Kommer du til å drive med kommunikasjon?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg skal være næringssjef.

 

Næringslivsjournalist og NJ-veteran Håkon Okkenhaug takker for seg i Trønder-Avisa og ser fram til å bli næringssjef i Levanger kommune.
Næringslivsjournalist og NJ-veteran Håkon Okkenhaug takker for seg i Trønder-Avisa og ser fram til å bli næringssjef i Levanger kommune. Foto: Erik Waatland

- Venter på AFPens varme omfavnelse

I tillegg til å være næringslivsjournalist, har Okkenhaug vært en tydelig stemme i Norsk Journalistlag, med sine mange sentrale verv.

De siste årene har han vært aktiv i landsstyret - og vært en pådriver for å få økonomien på rett kjøl igjen - i en organisasjon som taper medlemmer an masse

Hans viktigste pilar og bidrag har vært å sette fokus på kompetanseutvikling blant norske journalister, sier han.

- Da jeg kom inn STUP-styret i 2009 sa jeg det at hvis vi skal ha effektiv bruk av ressursene, så skal vi ha kompetanseplaner i alle bedriftene. Da lo folk, men det gjør de ikke lenger, sier han offensivt.

Han drar fram Adresseavisen som eksempel på en avis som har tatt kompetanseløftet på alvor.

- Endringene i mediebransjen skjer nå så fort at hvis du skal være rett bemannet og ha rett kompetanse i redaksjonen, må du være i forkant. Kompetanse tar mye lenger tid å bygge opp enn det tar å skifte strategier i bedrifter. Da må du være i forkant, ellers ender du opp med å bytte ut arbeidskraft - og det ønsker vi ikke.

- Har medielederne skjønt at kompetansen og menneskene er den viktigste verdien?

- Ja, når de holder festtalene. Men det kommer ikke alltid frem i praktisk handling. Kompetanse er ikke noe du ser på bunnlinja neste dag, for det tar lenger tid. Skal norsk journalistikk overleve, så må kompetanse være den viktigste pilaren å bygge det på.

Journalistklassen i Bodø i 1994-1996: Foran: Erlend Sande, Elin Marie Fredriksen, Sigmund Johnsen, Mona Solbakk, Ann-Kristin Sørensen og Line Scheistrøen. Bak, fra venstre: Håkon Okkenhaug, Børge Røssaak Nilsen, Øyvind Lein, Jarle Rotvold Johansen, Anders Werring, Erling Brodtkorp Roseth, Guri Sandvik, Kjell Vidar Aune, Hege Pauline Hovig, Erik Munsterhjelm, Elin Balterzen, Anen Christine Bratt, Margrethe Helen Sindre, Lise Lysfjord, Gunnhild Moen, Hege Iren Hanssen og Tone Rønning.
Journalistklassen i Bodø i 1994-1996: Foran: Erlend Sande, Elin Marie Fredriksen, Sigmund Johnsen, Mona Solbakk, Ann-Kristin Sørensen og Line Scheistrøen. Bak, fra venstre: Håkon Okkenhaug, Børge Røssaak Nilsen, Øyvind Lein, Jarle Rotvold Johansen, Anders Werring, Erling Brodtkorp Roseth, Guri Sandvik, Kjell Vidar Aune, Hege Pauline Hovig, Erik Munsterhjelm, Elin Balterzen, Anen Christine Bratt, Margrethe Helen Sindre, Lise Lysfjord, Gunnhild Moen, Hege Iren Hanssen og Tone Rønning. Foto: Nord Universitet

- Er norske journalister rigget for den opplysningtiden vi er i nå digitalt?

- Halvparten av journalistene er det, for de har skjønt at kompetanse er viktig. Så sitter det dessverre altfor mange og venter på AFPens varme omfavnelse.

Han mener å ha sett at man kan dele opp norske journalister i tre når det kommer til dette feltet:

  • 10-20 prosent er hele tiden opptatt av kompetanseutvikling og søker stipender og kurs for å videreutvikle seg.
  • 20-30 prosent går på konferanser etter oppfordring
  • Halvparten tenker at det er greit å ha en jobb, men engasjerer seg ikke utover det.

- Man har altså en halvpart som sitter og klør seg i ræva og går på jobb - og går hjem etterpå - og synes de har gjort en grei jobb, men som ikke tenker at man skal utvikle seg. De lever farlig. Vi som journalister må nok tenke fremover at vi må bruke mer av fritiden på å heve kompetansen vår.

- Hva tenker du når du ser journalister som ikke vil?

- Det er sløsing med talent. Man må få tilbake sulten som man forhåpentligvis hadde da man kom inn i bransjen, for å avsløre, sette ting i sammenheng og slike ting. Så kan man gjøre erkjennelser om at kompetansen ikke er god nok - og tenke hva du kan gjøre for å bli flinkere. Vi har verdens beste stipendordninger, sier han og fortsetter:

- Men når folk synes det er bedre å sitte hjemme og se på et gameshow på TV, eller holde på i sosiale medier, eller klø seg i ræva, så synes jeg synd på dem, men de er ikke i journalistlivet lenge.

- Blir du provosert av dem?

- Ja. Journalister skal være sultne - hele tiden.

 

- Hva unnlater de å fortelle oss?

Okkenhaug trekker frem at journalistikken er i total endring og at samtlige bedrifter og organisasjoner nå informerer selv om endringer og nyheter internt i bedriftene sine. 

- Journalistikken må fortelle oss hvem som ikke ble sjef. Hvorfor byttet de egentlig sjef? Og hva vil ikke kulturinstitusjonene eller politikerne fortelle oss? Infotainment-delen av journalistikken må dø ut - og derfor må vi ha mer kompetanse.

- Hva tenker du om kompetansegapet mellom generasjonene når det kommer til journalister?

- Det er fremdeles redaksjoner der ute med ansatte som vegrer seg mot å publisere på nett. Da må man bygge opp trygghet rundt dem, for de må også forstå at fremtiden er å ta til seg ny teknologi. Er du ikke villig til det, så lever du farlig og står øverst på lista til arbeidsgiveren når det er kutt, sier han.

- Blir du bekymret overfor de mediene som ennå ikke har tatt det digitale skiftet?

- De vil dø med leserne sine, hvis de ikke prøver å rekruttere nye lesergrupper. De er stort sett digitale. 

Okkenhaugs engasjement for journalistikken handler i stor grad om å bidra til strukturelle endringer. Både når det gjelder kompetanse og fag, men også de økonomiske rammevilkårene.

I landsstyret i Norsk Journalistlag har han ledet utvalg for å se på organisasjonens egen økonomi. Og det er ikke bare lystig lesning.

Næringslivsjournalist og NJ-veteran Håkon Okkenhaug takker for seg i Trønder-Avisa og ser fram til å bli næringssjef i Levanger kommune.
Håkon Okkenhaug. Foto: Erik Waatland

Medlemstallet faller, utgiftene er for høye og utsiktene for organisasjonen er ikke spesielt god - gjenspeilet i tilstanden i bransjen.

- Norsk Journalistlag har hatt veldig økende medlemstall og inntekter inntil for få år siden. Det er en organisasjon som er vant til at ressursene er der. Det trengs litt mentalitetsendringer for å forstå at det ikke er slik lenger. Det er en ny tid og man må tenke annerledes. Det tar det tid å få organisasjonen til å absorbere.

- Har de skjønt det?

- Ja, nå har de skjønt det.

- Hvilke grep er det som må gjøres?

- Det viktigste vi gjorde var å legge frem prognoser som viser at egenkapitalen er brukt opp om noen få år, hvis vi ikke tar grep. Det seig såpass inn over vårt landsmøte at landsstyre nå har fullmakter til å effektuere dette. Så sitter det nå folk i landsstyret som har skjønt alvoret - og som er villig til å ta det ansvaret.

- Kommer det til å bli tøft?

- Ja, det kommer til å bli tøft. Det er bare å se på mediebedriftene. Det er ikke noe søndagsskole dette altså.

Gjennom mange år som tillitsvalgt, klubbleder og sentralt medlem i NJ, har han opparbeidet seg et solid kontaktnett - og kameratskap med organisasjonen.

Okkenhaug sier at NJ betyr mye for ham. Og grøsser over å tenke på hvordan bransjen hadde sett ut uten fagforeninga:

- Se på bransjer med svak grad av fagorganisering, som handelsbransjen. Du får helt andre lønnsbetingelser og arbeidsvilkår. I mediebransjen har vi en høy grad av organisering i de etablerte mediene - og det har gitt en del fordeler som er viktig å føre videre, sier han og fortsetter:

- Uten NJ hadde vi ikke hatt samme lønnsnivå, vi har ikke hatt opphavsrett eller gode etterutdanningsordninger.

 

Landsstyret i Norsk Journalistlag. For ordens skyld er det Arbeidsutvalget i NJ som har skrevet kommentaren.
Landsstyret i Norsk Journalistlag fra 2017. Håkon Okkenhaug bak i midten. Bilde: Erik Waatland

- Bedriftene blir tøffere

Okkenhaug har selv vært rundt i mange redaksjoner som tillitsvalgt.

Der har han sett nedbemanninger og ansatte som har hatt behov for hjelp og støtte.

Han mener det er en stor forskjell på hvordan medielandskapet så ut da han begynte i NJ - og det NJ han nå forlater:

- Vi merker at arbeidsgiverne blir tøffere. Det gir større slitasje på våre tillitsvalgte. Og jeg tror at bedriftene i langt større grad må innse at det å ha dyktige klubbledere er et viktig smøremiddel i organisasjonen, for at man skal gli godt, sier han og fortsetter:

- Det er ikke bestandig slik at en klubb er en motstander. Den ønsker at bedriften skal gå godt, for da sikrer man gode lønnsoppgjør og arbeidsplasser. At man er litt uenig om veien dit er greit, men det overordnede målet er felles. Forståelsen for det er vel større nå enn hva den var for 10 eller 20 år siden.

Klubbene vil være viktig i det nye mediebildet, mener han.

- Vi har for eksempel hatt to kuttrunder i Trønder-Avisa. Siden avisa ikke har vært børsnotert, så har man kunnet sagt at man gjør nedbemanningen på lang sikt og finner løsninger ut fra det. Det har vært mye mer planmessig enn hos de børsnoterte, der man får beskjed om svære kutt på kort tid. Det skaper panikk og uro og energien går bort til kutt i stedet for å lage godt innhold.

- Nå kommer Polaris Media inn i Trønder-Avisa for fullt. Var det derfor du stakk av?

- Nei, ikke i det hele tatt. 

- Hva tenker du om avisa du går fra nå i dette perspektivet?

- Jeg tror Trønder-Avisa er godt posisjonert. En ny eier vil vurdere om avisa trenger en ny ledelse. Det er viktig at de gjør det.

Neste fredag går Håkon Okkenhaug ut av lokalene i Trønder-Avisa, etter nesten 21 år. Et par uker ut i ferie, så blir det oppstart som byråkrat.

NJs LANDSSTYRE 2015-17, med både faste og varamedlemmer.
NJs LANDSSTYRE 2015-17, med både faste og varamedlemmer. Bilde: 

- Er du ferdig med journalistikken for godt?

- Nå gjør jeg dette valget, så får tiden vise.

- Har du lyst til å bli sjefredaktør i Trønder-Avisa?

- Nei.

- Hvorfor ikke?

- Per nå er ikke det en stilling som jeg synes er interessant.

- Men du avviser ikke et mulig comeback en dag?

- Vi får se, gliser han godt.

 

  • For ordens skyld, var undertegnede kollega med Håkon Okkenhaug i Trønder-Avisa til og med august 2016.
Til toppen