Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK. Her fra sine kontorer på Marienlyst i Oslo.
Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK. Her fra sine kontorer på Marienlyst i Oslo. (Arkivfoto: Erik Waatland)

FREDAGSPRATEN:

Han mistet direktørjobben, men har fått fart på pressetikken. Møt den sympatiske lederen som får kjeft når NRK gjør noe galt

Per Arne Kalbakk ble ikke kringkastingssjef og måtte gå av som nyhetsdirektør. Siden har han lyktes med å løfte presseetikken på Marienlyst: - Jeg har en utrolig kul og meningsfull jobb.

I 2008 forlot Per Arne Kalbakk jobben som leder for Dagbladets samfunnsavdeling, for å bli direktør for NRK Program Oslo.

Siden den gang har han vært sentral i å bygge opp både Marienlystdivisjonen og nå sist Nyhetsdivisjonen

Per Arne Kalbakk

Etikkredaktør i NRK, tidligere nyhetsdirektør og programdirektør

Har også vært leder for samfunnsavdelingen i Dagbladet

48 år, født 1968, er oppvokst i Oslo og på Romerike (Jessheim, Kløfta, Skjetten og Skedsmokorset).

Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK. Foto: Erik Waatland

I 2015 fikk han mer eller mindre sparken som nyhetsdirektør, men har siden den gang bygget opp og ledet et omfattende etikkarbeid i NRK.

Et arbeid som har medført at de nesten ikke blir felt i Pressens faglige utvalg mer.

– Jeg er blitt vant til å få kjeft på vegne av NRK, sier etikkredaktøren og smiler litt.

 

Har lært av å stå i motvind

Kalbakk blir av folk rundt seg beskrevet som en sympatisk mann - med noe så sjelden som en evne til å lytte og ta til seg kritikk.

Noe som sannsynligvis er en gudegave, med tanke på den omfattende jobben han har som etikkredaktør.

– Er du lynavlederen i NRK?

– Ja, det er nok riktig. Og så er det ikke alle som forstår min rolle som etikkredaktør. Tidligere var jeg nyhetsdirektør, men så måtte jeg gå fra den jobben og fikk en annen veldig spennende jobb. Så noen ganger er det et problem for meg at folk nå tror jeg har ansvaret for alt som blir publisert i NRK. Min rolle er jo ikke å bestemme hva som skal publiseres og ikke, men å gi råd til redaktører og andre. Også noen ganger må jeg fronte valgene utad, sier han.

Som da NRK fikk flere tusen klager på at Faten Mahdi Al-Hussaini brukte hijab i et valgprogram. Der står Kalbakk - i første rekke - og prøver å skape forståelse - og bygge broer.

Selv mener Kalbakk at han har lært litt om det å stå i motvind, men det er ikke alltid like enkelt.

– Det har vært tider, for eksempel under Gaza-krigen i 2015 da jeg var nyhetsdirektør, at det å gå inn på Twitter, var som å komme inn i et rom stappfullt av illsinte folk som står og skriker deg opp i ansiktet. Det var ikke så hyggelig, så det var tøft. Etter det skal det nok en del til før jeg opplever kritikken som personlig belastende.

– Har du blitt mer hardhudet?

– Både ja og nei. Hvis noen går etter meg personlig, og noen gjør jo det, så velger jeg bare å ikke svare. Men nå er det en gang slik at NRK er en lisensfinansiert allmennkringkaster. Folk må betale for oss - og føler dermed at de har en rett til å si fra. Men når det stormer, så forsøker jeg å svare på det som er berettiget å svare på, for jeg føler at folk fortjener et svar. Men det går også en grense.

– Hva skriver folk?

– Vi får en del meldinger på Twitter, men jeg har stort sett vært ganske forskånet for trusler og ubehagelige henvendelser. Det er stort sett saker jeg konfronteres med.

– Har det vært trusler?

– Nei, jeg har aldri fått direkte trusler. Men jeg har opplevd flere ubehageligheter og sjikanøse henvendelser, men ikke av noen karakter jeg har ment har vært riktig å ta videre. 

 

NRK har rydda opp

Av alle mediene i Norge, har NRK som regel blitt felt desidert oftest i PFU. Noe som kanskje også er naturlig, med tanke på hvor mange flere saker de lager med sine ressurser.

Men bare i 2015 ble de felt 10 ganger og det måtte gjøres noe for å rydde opp.

I tillegg hadde NRK Romkvinne-saken ferskt i minne, som førte til store forandringer og tydeliggjøring av ansvar internt.

Siden den gang har de fått en dedikert etikkredaktør, som sitter i ledergruppa. Kalbakk har jobbet intensivt med å skape en kultur for presseetikk, noe som materialiserer seg i møter, foredrag, kurs, intern opplæring og daglige interne e-poster om vurderinger i konkrete saker.

Men det er bare noe av det NRK nå gjør for å havne på rett side av etikken:

– På de fire årene som har gått, er nyhetsredaksjonene i NRK på Marienlyst felt én gang. Før det var det, hvis jeg ikke husker feil, sju ganger på to år. Det viser at vi gjorde noe riktig. Det handler til dels om strukturen, men viktigst av alt er å bygge kulturen om at presseetikk er viktig, sier han og fortsetter

– Romkvinne-saken var jo litt av bakgrunnen for at vi etablerte Nyhetsdivisjonen, og fikk inn mer tydelige ansvarsområder.

I 2016 ble antallet fellelser i PFU dramatisk redusert og endte med étt brudd og én kritikk. Så langt i år er NRK klaget inn 37 ganger, noe som ikke er unormalt på denne tiden av året.

– Er du stolt over det arbeidet?

– Ja, jeg er nok stolt over at vi gjennom alle disse tingene lyktes med å sette presseetikken enda høyere i NRK til daglig.

 

Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK utenfor Marienlyst. Foto: Erik Waatland

 

Måtte forlate nyhetsjobben 

Fram til november i 2015 var det Kalbakk som hadde fingeren på publiseringsknappen i NRK. Men etter 2,5 år som nyhetsdirektør, kom han ikke til enighet med kringkastingssjefen om veien videre.

Kalbakk beskriver perioden som intens:

– Vi har stått i en stor omstilling fra 2013 og frem til nå, ved etableringen av den nye nyhetsorganisasjonen. Vi skulle nedbemanne og jobba med balansen mellom å gjøre ting fort nok og forsvarlig nok. Så følte nok Thor Gjermund (Eriksen), som kringkastingssjef, at prosessen hadde kjørt seg litt fast. Han ønsket fortgang og et nytt blikk på det. Og da ville han rett og slett at noen andre skulle overta som nyhetsdirektør.

– Var det kjipt?

– Ja, det er ikke noe morsom ting å oppleve det, men samtidig er det ikke noen menneskerettighet å sitte som nyhetsdirektør i Norges største mediehus. Da måtte jeg respektere at Thor Gjermund ønsket at noen andre skulle overta den jobben og se på ting med et nytt blikk.

– Du søkte også jobben som kringkastingssjef i 2012, da Thor Gjermund Eriksen ble ansatt?

– Ja, det gjorde jeg. Og jeg kom på den litt kjedelig andreplassen, så det det var en ambisjon jeg hadde. Jeg visste ikke at han var kandidat, men han visste antakelig at jeg var den andre, siden jeg var åpen søker. Det var litt kjedelig der og da, for det var en veldig lang prosess, der jeg var i 3-4 intervjuer og det siste med hele styret samlet.

– Det er noe med at når man er i en så lang prosess over flere måneder, så tenker man nesten litt som at man har fått jobben, så det var å omstille hodet da det ikke skjedde. Men jeg hadde noen lange og gode samtaler med Thor Gjermund før han begynte og vi var innstilt på å jobbe sammen og han ville at jeg skulle ta jobben med å etablere nyhetsdivisjonen.

– Og så fikk du ikke fortsette?

– Vi klarte ikke å finne en plan som vi begge trodde på. Vi satte oss ned flere ganger for å forsøke, men klarte det ikke. Da ble det neste møtet å sette seg ned og si at «Okei, hva nå?». Jeg var innstilt på å fortsette i NRK og han ønsket å fortsatt ha meg i NRK og det første vi tenkte på var i rollen som etikkredaktør. Nå fortsetter jeg å rapportere til han og det fungerer veldig bra.

– Så du sitter ikke i noen skammekrok?

– Det oppleves hvert fall ikke slik. Jeg har en utrolig kul og meningsfull jobb.

– Nå har kringkastingssjefen sittet noen år og etter hvert kommer det en ny utlysning. Er du søker?

– Helt ærlig, så er det en utrolig stor prosess å gå inn i det å søke jobben som kringkastingssjef og jeg er ikke sikker på om jeg har den ambisjonen lenger.

– Hva har endret seg?

- Det er ikke noen spesiell grunn til det, men jeg er ikke sikker på om det er en jobb jeg ville søkt dersom Thor Gjermund ikke fortsetter en ny periode.

– Det føles ikke riktig lenger?

– Det er vanskelig å spå fremtiden, men når du spør meg i dag, så føles ikke det som en ambisjon jeg har nå.

– Men samtidig sier at du ikke er ferdig som operativ redaktør. Hva legger du i det?

– Det er litt som sirkushesten og sagmugget. Det er veldig morsomt å bistå med råd til alle redaktørene i NRK, men det er noe eget med det å ha ansvaret for en nyhetsoperasjon ved å si: «Denne kjører vi, denne kjører vi ikke» og «Her kan vi identifisere, her kan vi ikke». Det er noe helt eget ved å jobbe med en stor nyhetshendelse eller avsløring og ta de løpende avgjørelsene.

– Du har bakgrunn fra Dagbladet. Er det naturlig å ta steget til en redaktørjobb i en avis igjen?

– På et tidspunkt? Det er ikke en umulig tanke det. Det var veldig gøy å jobbe i avis også.

 

«ARK» og venstrevridning

– NRK blir titt og ofte anklaget for å være venstrevridd. Oppfatter du at dere klarer å speile hele befolkningen fra høyre til venstre?

– Vi har nok det samme problemet som de aller fleste mediene med å klare å rekruttere folk som for eksempel sympatiserer med Frp og som ønsker å være journalister. Så ser vi at det er få Frp-ere som ønsker å jobbe som journalister i det hele tatt. Det skulle jeg veldig gjerne hatt. Vi spør jo ikke folk hva de stemmer før de får jobb i NRK, sier han og fortsetter:

– Men blant de politiske journalistene våre har vi hatt folk som speiler alt fra SV til Høyre. Når jeg hører beskrivelser om at journalistene våre er blodrøde og går for å jobbe for partier langt ute på venstresiden, så vet jeg at den siste profilerte som gikk fra NRK, var Rune Alstadsæter, som dro til jobben som kommunikasjonssjef for Høyre. Jeg tror nok journalistene våre speiler en god del av det norske spekteret, men det er et problem for norsk journalistikk og redaksjoner at det er for få folk med bakgrunn fra Frp.

– Hva taper man?

– Man taper nok en del perspektiver. Når man sitter på redaksjonsmøter i NRK, så er det ikke sånn at alle har den samme oppfatningen av en sak, for det er kritiske spørsmål over alt. Men det er noen perspektiver som går tapt.

– Når det er sagt, så er vi at dekningen vår over tid er mest kritisk til den regjeringen som til enhver styrer, noe som den skal være. Det som er et mer grunnleggende problem, som blant annet Kristin Clemet har påpekt, er at journalister har en tendens til å adoptere venstresidens perspektiv, ved at vi for ofte spør: "Hvorfor kan det ikke gå mer penger til det", i stedet for å spørre "hvordan er det mulig å ikke få mer ut av bruken av så mye penger?" Helsevesenet er et eksempel på det, hvor vi virkelig burde brukt mer tid på journalistikk om manglende effektivitet.

– Blir du lei av å høre anklagelsen om venstrevridning?

– Ja. Hver gang noen sier «ARK», så tenker jeg «nå igjen», for det er en så lettbeint kritikk. Jeg har mye mer sansen for den konstruktive kritikken, som omhandler hvordan vi går inn i saker, hvilke perspektiver vi har med og hvilke vi for sjelden har.

 

– Sykt. Helt sykt!

Kalbakk er en sindig type og tenker seg godt om før han svarer.

Men ikke når det gjelder den absolutte lidenskapen, som fotballklubben Vålerenga den engelske klubben Liverpool. Faktisk må han holde seg unna sosiale medier når det går galt.

– Det er helt sykt. Helt sykt, sier han og ler:

– Jeg blir oppriktig forbanna når det går galt. Og jeg prøver hardt å ikke la det gå utover de rundt meg, men det er vanskelig, smiler han.

Og selv om kontoret er fullt av planer, strategidokumenter og ting som berører etikkarbeidet i NRK, så er det noe som har fått æresplassen på skjermen øverst i venstre hjørne:

– Liverpool-effekten, tenker du på? Ja. Det er kanskje litt motbør i denne jobben, vet du. Men «You'll never walk alone», smiler ler han.

Til toppen