Anette Dahl, kontorsjef ved Sivilombudsmannen.
Anette Dahl, kontorsjef ved Sivilombudsmannen.

Verktøykassa:

Har du fått avslag på innsyn? Da kan det lønne seg å klage til Sivilombuds­mannen: 1 av 10 får medhold

Men det er ikke så mange som benytter seg av muligheten - forvaltningens vaktbikkje oppfordrer til flere klager. Her får du oppskriften på den gode klagen.

  • Endret

Kun en liten gruppe journalister tar innsynssaken helt til Sivilombudsmannen – de samme, undersøkende journalistene. Det opplyser kontorsjef Annette Dahl ved Sivilombudsmannen. Hun oppfordrer flere journalister til å benytte seg av Sivilombudsmannen hvis de er uenige i avgjørelser i innsynssaker.

Sivilombudsmannen avsluttet i fjor 286 saker som omhandlet klager på avslag om innsyn. Enkelte av klagene gikk på manglende møteoffentlighet. I 29 av sakene fikk forvaltningene kritikk. Sivilombudsmannen kunne ikke skille ut hvor mange av disse klagene som er sendt fra journalister, på spørsmål fra Medier24.

- Vi gir prosentvis mer kritikk i innsynssakene enn de andre sakene vi har, sier Dahl.

Medier24 har også spurt Sivilombudsmannen om hvilke offentlige organer som er «verst i klassen» – men dette var ikke mulig å trekke frem. Både klager og kritikk fordeler seg jevnt på alle, får Medier24 opplyst.

 

- Kommuner og departementer synder

Sivilombudsmannen får flere klager på sen saksbehandlingstid.

– Noen ganger tar det så lang tid at når journalistene endelig får innsynet, er det ikke aktuelt lengre. Vi har behandlet en del saker der det offentlige har brukt for lang tid – det er en gjenganger, og det får vi regelmessig klager på. Her er det blant annet kommuner, fylkesmenn og departementer som blir klaget inn, sier kontorsjef Annette Dahl ved Sivilombudsmannen.

Det er viktig at det klages på sen saksbehandlingstid, sier Dahl.

- Det er mange offentlige organger som synder på dette punktet.

I tillegg har Sivilombudsmannen av og til problemer med å få saksdokumentene fra forvaltningene.

- Det er ikke alltid at forvaltningene har retningslinjer og rutiner på plass. Det hender at også vi må purre på dem. Særlig når det gjelder kommuner som kanskje ikke har jurister, er jeg av og til usikker på hvor stor kunnskap det er om reglene i Offentleglova og saksbehandlingsfrister. Det er sikkert mange som gjør en god jobb, så er det andre som nok ikke er helt oppdatert på området. Dette er viktig i et demokrati.

En del av klagene Sivilombudsmannen mottar går også på organinterne dokumenter.

Medier24 har spurt Sivilombudsmannen om statistikk som viser hva journalister klager mest på, men dette kunne de ikke svare på.

 

De viktige sakene

Sakene det blir mest blest rundt, er ofte politiske hendelser – der journalister ønsker innsyn i dokumenter, opplyser Dahl.

- For eksempel SSB-saken, Outlook-saken eller kundelistesaken til Listhaug. Det blir jo en del medieomtale når journalister ikke får innsyn i slike saker.

Medier24 har tidligere omtalt at Erna Solberg varsler lovendring for å kunne hemmeligholde kalenderen sin, etter Dagbladet i august i fjor ba om innsyn i statsministerens kalenderoppføringer.

Pressens offentlighetsutvalg er svært kritisk til forslaget

- Hva vil du si er de viktigste sakene dere har behandlet når det gjelder offentlighet og innsyn de siste årene?

- Opp gjennom årene har det vært veldig mye forskjellig. Men den siste, med spørsmål om innsyn i Outlook-kalenderen til statsministeren, har vært rettsavklarende. Det er en viktig sak.

Dahl utdyper:

- Nærings- og fiskeridepartementet og nå sist Statsministerens kontor (SMK) har lagt til grunn at kalenderoppføringer i Outlook ikke er saksdokumenter, men det mener Sivilombudsmannen at det kan være. Hvis man mener at kalenderoppføringer i Outlook ikke er et saksdokument, kan man unnta en del dokumenter fra innsyn, og disse dokumentene kan gi viktig informasjon til journalister og bidra til god journalistikk. SMK er ikke enig i at slike oppføringer i Outlook er et saksdokument, men de forholder seg til vår uttalelse, sier Dahl.

Nå har SMK svart at de vil endre loven for å unngå innsyn i dette, sier Dahl.

- Ettersom den teknologiske utviklingen skrider frem, blir informasjonsmengden større, og man får informasjon på andre måter enn brev og papir. SMSer er også saksdokumenter, og det var også en viktig rettsavklaring.

Dahl sier at Sivilombudsmannen også har gått opp en vei når det gjelder å få innsyn i sammenstillinger av opplysninger som er lagret i databaser.

 

Klag mer – og slik gjør du det

Dahl mener at journalister bør benytte seg av Sivilombudsmannen i større grad.

- Det er med på å åpne opp, og kan være med på å skape ny rett og gi mer innhold i Offentleglova. Jeg vil oppfordre journalister til å i større grad å benytte seg av Sivilombudsmannen, sier hun.

Men hva er oppskriften på den gode klagen?

- Den gode klagen er spiss, godt begrunnet og beskriver tydelig hva journalisten konkret er uenig i. Det er viktig at man har sjekket at alle klagemulighetene er brukt opp, med unntak av Kongen i statsråd.

- Hvis man har nye anførsler, må også disse ha blitt tatt opp med forvaltningsorganet det gjelder. Det er viktig at man har satt seg inn i offentleglova og spisser anførslene sine, sier Dahl, og peker på at hun synes flere klager er for vide, sier kontorsjefen. 

Dahl sier også at journalistene må passe på å be om eventuell utvidet begrunnelse for avslaget, samt å sende inn tilstrekkelig informasjon.

- Hvorfor er det viktig at journalister benytter seg av Sivilombudsmannen?

- Det sikrer at avslagene som er gitt er riktige, og at det blir fattet vedtak innenfor tidsrammen. Det er også med på å sikre den åpenheten som offentleglova har lagt opp til. I tillegg kan klagene være med på å avklare rettstilstanden. Selv om ombudsmannens uttalelser ikke er bindende, pleier forvaltningen å rette seg etter det. Hvis de ikke gjør det, kan vi gå til Stortinget.

Til toppen