Likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm
Likestillings- og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm

KRONIKK: Bjurstrøm om ny medielov

Hat avler hat i kommentar­feltene. Redaktørene bør ha et ansvar for å rydde opp

«Vi vet at pressen selv ønsker å legge til rette for en god debatt, hvor hat ikke skremmer utsatte grupper fra å delta», skriver likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

  • Endret
  • HANNE BJURSTRØM, likestillings-  og diskrimineringsombud

Sju av ti kvinnelige politikere sier i en Amnesty-rapport, gjengitt i Aftenposten, at de preges av netthets, draps- og voldtektstrusler.

Mange styrer unna betente temaer. Noen slutter helt med politikk.

Men det er ikke bare kvinner i offentlige posisjoner som blir angrepet på nett og trekker seg unna. Det gjør også mange andre kvinnelige debattanter, samt etniske minoriteter og muslimer.

Å bli utsatt for hat på nett medfører en stor personlig belastning, og som statsminister Erna Solberg gjentatte ganger har sagt: Dette er et demokratisk problem.

Ombudet gjennomførte to undersøkelser i fjor som kartla omfang, karakter og virkning av hatefulle ytringer i kommentarfeltene på NRK Nyheter og TV2 Nyhetenes Facebook-sider på nett.

Syv av ti svarte at nyhetsmediene har et ansvar for sikre en god debatt på sine Facebook-sider, og til å redigere nedsettende og krenkende ytringer i kommentarfeltene.

Samtidig kom det frem at det store flertallet av brukerne ikke kjenner medienes retningslinjer for kommentarer på nett. De ønsker imidlertid at mediene skal involvere seg i kommentarfeltene i større grad enn i dag.

Dette kan gjøres for eksempel ved å delta i debatten, utfordre og eventuelt redigere nedsettende og hatefulle ytringer.

Våre undersøkelser viste også at hat avler hat i kommentarfeltene.

Vi så at medienes ordbruk og vinkling av nyhetssaker hadde en direkte konsekvens for tonen i nettdebatten. Det kom også frem at en hatefull kommentar øker risikoen betydelig for at også etterfølgende kommentarer er hatefulle. 

Når vi samtidig vet at redaktørenes ansvar for brukergenerert innhold har vært uklart, er vi glade for at regjeringen nå arbeider med ny medieansvarslov.

Forslaget, med høringsfrist denne uken, inneholder tydelige plikter for redaktørene, og angir grenser for når redaktørene kan bli straffe- og erstatningsrettslig ansvarlig for ulovlig innhold.

Ombudet støtter departementets forslag om å pålegge redaktørstyrte medier å ha gode varslingsrutiner for ulovlig innhold, altså de mest alvorlige, hatefulle ytringene vil kunne omfattes av dette.

Videre støtter vi forslaget om at mediene tydelig må opplyse om hvilke regler som gjelder for brukergenererte fora.

Lovforslaget søker også å avklare hvilken plikt mediene har til å fjerne ulovlig innhold når de blir kjent med at slikt innhold ligger ute på deres nettsider.

Det er flere måter å regulere dette på. Vi mener at den beste måten er at loven klart sier at redaktørene har en plikt til å fjerne ulovlig innhold «uten ugrunnet opphold».

Dessuten bør det fremgå klart av loven hvilke konsekvenser det vil ha for redaktørenes erstatnings- og eventuelt straffansvar når slikt innhold ikke blir fjernet i tide.

Dette tilsier at mediene bør ha tilstrekkelig moderingskapasitet ved publisering av saker som mediene vet kan føre til et stort engasjement og et høyt antall hatefulle kommentarer.

Vi vet at pressen er selv opptatt av disse spørsmålene og ønsker å legge til rette for en god debatt, hvor hat ikke skremmer utsatte grupper fra å delta.

Vi oppfordrer derfor mediene til også å føre statistikk over hatefulle kommentarer som de fjerner fra debatter de har ansvar for.

Slik statistikk ville kunne gi oss bedre oversikt over omfanget og karakteren av hatefulle ytringer i nettdebatter. Oppdatert kunnskap er avgjørende for å kunne utvikle gode tiltak for en mest mulig åpen og inkluderende samfunnsdebatt.

Det er imidlertid ikke nok at vi får nye lover og regler på dette feltet, og at mediene følger opp sine plikter.

Hatefulle ytringer har skadevirkninger, og det må også den enkelte nettdebattant være seg bevisst; helst før han eller hun publiserer.

Til toppen