Hei, NRK! Hvorfor er det så vanskelig å innrømme feil at man snakker på seg årets dummeste tabbe?

KOMMENTAR: Om tulleblogger, journalistikk - og å være snill med redaktørkollegene sine.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Et sjeldent bra satireprosjekt. En finger rett i øyet på samtiden!

Det skriver en tidligere kollega av meg på facebook i helga, og deler til en av innleggene fra bloggeren «N1nja».

Denne gang et innlegg om at hun visstnok er gravid. Og det skal nordlandsjenta ha: Det er sannelig godt gjort å bli Norges største blogger på det som presumptivt er bare tull og tøys.

Nå er det jo på ingen måte forbudt å skrive tull og tøys. Tvert i mot har vi jo brukt den siste måneden på å snakke om hvor viktig det er med mer satire og humor i samfunnet.

Men da må vi forvente at mediene klarer å skille på fakta og fleip.

Hva skal vi ellers med dem?

OG JA, SELV om presseforbundets generalsekretær slår fast at «presseetikken er befriende lik for alle medier», har vi kanskje større forventninger til troverdighet, seriøsitet og kildekritiske vurderinger fra Norsk Rikskringkasting.

NRK har da flere tusen medarbeidere og sågar en egen avdeling som jobber kun med research.

Nå er det selvsagt lov (og naturlig) også for statskanalen å gjøre feil. Men følgende spørsmål er alltid en fin lakmustest for å vurdere og kategorisere feil som gjøres:

1. Er det en bevisst eller ubevisst feil?

2. I hvilken grad klarer man i etterkant å ta selvkritikk og gjøre nye vurderinger?

FORRIGE UKE feilet NRK grovt på begge to punkter.

«Lotte (23) stakk sprøyte på seg selv for å få større lepper», skrev NRK Nordland i en omfattende reportasje på 10.000 tegn med videoinnslag og intervju.

For dem som lurer på hvilken blogger det var NRK her vurderte som en troverdig kilde, kan jeg gjengi titlene på et par-tre av hennes siste bloggposter:

«Ikke bruk ovn i dusjen når det er fritt for varmtvann, kan gå galt!»

«Oioi, håret ble grønt da jeg hadde maling i det!»

«Jeg har løsningen på alle verdensproblemene - alle burde vært som meg!»

«Satt fast i rulletrappen i over to timer, jævla drittliv»

Medier24.com fulgte opp NRKs reportasje med en rekke spørsmål til NRK Nordland. Hele føljetongen kan du lese i to episoder her:

Kjapt oppsummert er NRKs tilbakemelding følgende:

1. Saken handler ikke om bloggeren, men om et viktig tema.

2. Kilden oppleves «i denne saken som troverdig».

Slik svarte distriktsredaktør Tone Kunst:

- Vi har laget en sak om at forskere advarer mot injisering av produkter kjøpt på postordre. Denne saken ble godt belyst av oss. Vårt case er også blogger, men vår artikkel har ikke dyplenket eller henvist til denne. Vi har fortalt en historie om konsekvensen av det forskerne advarer mot. I saken har vi og en video. Vi opplever kilden som troverdig i vår kontekst.

JEG TROR DE FLESTE norske redaksjoner må lete lenge for å finne noen som anser denne bloggen for å være en troverdig kilde til annet enn tull, tøys og humor.

Og om hun faktisk skulle ha brukt slike sprøyter, måtte det ha vært dokumentert ganske grundig - enten på trykk eller for redaksjonen.

Dessuten burde NRK i det minste ha nevnt at dette er en blogger som stort sett bedriver satire. Er ikke det relevant info for leserne? Eller blir det for mye å «ødelegge» saken med å fortelle det som ikker passer inn?

Nå skal det sies - dette er selvsagt ikke verdens største sak. Eller den viktigste. Jeg tipper det handler om en engasjert journalist og mellomleder som øyner sjansen til mange klikk og stort engasjement. Selv i NRK teller man visst sånt nå.

Sånt er lov. Det gjøres mange feil på norske desker.

Men i 2015 har heldigvis de fleste redaksjoner lært seg evnen til å erkjenne feil.

DET HAR IKKE landets største mediebedrift klart å vise i denne omgang. Ettersom denne reportasjen var sendt innenfor det som i TV-guiden kalles «Dagsrevyen 21», anså Medier24 det som naturlig å spørre NRK sentralt om saken.

Men der ville man ikke mene noe om saken. Her er visst intern redaktørkollegialitet viktigere enn redaktøransvar og presseetikk, skal vi lese distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen mellom linjene:

- Du legger opp til at deler av NRK-miljøet (ledere) skal gå i polemikk med egen redaktør og eget distriktskontor, det er selvsagt ikke aktuelt, svarte hun.

Etter en oppfordring om å faktisk mene noe om det, all den tid det var sendt på nasjonalt tv, ble nestemann ut nyhetsdirektør Per-Arne Kalbakk.

Han var mest opptatt av å snakke seg bort fra saken:

- Saken du viser til gikk ikke i Dagsrevyen, men i «Norge i dag»-delen av 21-nyhetene – denne produseres av distriktsdivisjonen.

DET FJERDE, foreløpig siste og foreløpig beste svaret fra NRK kom så fra Unni Arnøy, regionredaktør Hordaland og Norge i dag-redaktør.

For ordens skyld gjengir vi begge hennes formuleringer under:

- Reportasjen du viser til ble sendt i Norge i dag 21. januar. Etter min mening er det en høyst relevant sak som tar opp en problemstilling som angår flere, nemlig hvordan en del unge jenter foretar risikable behandlinger på seg selv i jakten på et vakkert ytre. I reportasjen advarer fagfolk om at dette kan medføre alvorlige skader. Jenten i reportasjen har erfaring med slik egenbehandling, det gjør henne relevant som intervjuobjekt. Jeg kan ikke se at det er noe spekulativt i denne reportasjen, den omhandler en alvorlig problemstilling, presentert på en saklig og nøktern måte.

- Som redaktør for Norge i dag har jeg ikke problemer med å sende en slik reportasje. Den er godt laget, belyser problemstillingen bredt og illustrasjonsvideoen er relevant for temaet. Reportasjen omhandler ikke intervjuobjektets blogg, eller henne som person/bloggskriver. Jeg ser ikke grunn til å gå inn på dine spørsmål som går langt utenfor det denne konkrete saken dreier seg om

ÆRLIG TALT, NRK: Det er ingen som nekter dere å skrive om dette viktige temaet, som dessverre angår stadig flere unge. Skjønnhetspress og farlige gjør-det-selv-produkter er selvsagt et relevant tema. Men betyr det at man ikke skal følge presseetikken fordi det er en aktuell sak? Det er i så fall en svært interessant kortslutning.

Enda verre blir det når redaktør Arnøy mener at reportasjen ikke handler om bloggeren, og at våre spørsmål «går langt utenfor det denne konkrete saken dreier seg om».

Det var da vitterlig en reportasje med et langt intervju med bloggeren, et videoinnslag hvor også hennes egen videoblogg var klippet inn - og en fin historie om hvordan det tross alt endte godt.

NEI, DETTE ER ikke verdens viktigste sak.

Derfor er det enda mer tullete at NRK ikke evner å ta selvkritikk eller å innrømme feil.

Og om saken ikke er verdens viktigste sak, så er det fortsatt viktig å drive kildekritikk. Det er tross alt snakk om en av landets største bloggere. Som tjener penger på å skrive tull og tøys.

Der hundre- eller tusenvis av lesere, mange av dem unge, kommenterer, liker og spør på facebook og bloggen til hver eneste bloggpost. Disse er vokst opp med internett, blogger og facebook, og mange har åpenbart ikke utviklet den samme kildekritikken som de fleste voksne har. Derfor tror de at N1nja har prøvd strykejern gjennom håret, helt maling over hodet, kjørt strøm i dusjen eller alt det andre rare hun skriver om.

Og nå får de attpåtil hjelp fra NRK til å tro at dette er sant.

I stedet for at landets største mediebedrift bidrar til å vise at det er forskjell på tull og virkelighet, på bloggere og journalistikk.

JEG HÅPER NRK ikke møter neste feil med den samme manglende evnen til selvkritikk.

Etter to år hvor «romkvinne» har blitt et substantiv på all dårlig journalistikk fra NRK, er det synd å se hvordan denne saken ble håndtert.

Jeg lurer på hvor langt opp i NRK jeg måtte ha gått for å finne noen som evnet å ta selvkritikk.

Og dersom noen finner ut at de har lyst til å gjøre det, står selvsagt disse spaltene åpne.

Powered by Labrador CMS