Maria D. Sandvik, Helge Lurås, Bjørgulv Braanen, Jon Olav Egeland og Elin Ørjasæter møttes til debatt i Arendal i regi av Klassekampen.
Maria D. Sandvik, Helge Lurås, Bjørgulv Braanen, Jon Olav Egeland og Elin Ørjasæter møttes til debatt i Arendal i regi av Klassekampen. (Ole Gunnar Onsøien)

Helge Lurås i debatt om «mainstream media»: - Det er jo ikke sånn at vi går inn for å være motstrøms for enhver pris

Klassekampen inviterte til debatt om mediemangfold og «mainstream media» i Arendal.

Torsdag inviterte Klassekampen til debatt om «mainstram media» - såkalt msm - og mediemangfold i Norge.

I panelet satt både nylig avgått Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen og Resett-redaktør Helge Lurås, samt Elin Ørjasæter og Jon Olav Egeland fra Dagbladet. Debatten ble ledet av Maria D. Sandvik fra Klassekampen. 

Elin Ørjasæter åpnet med å beskrive dagens mediebransje på denne måten: 

- Vi har en diger aktør, som heter NRK. To store, Schibsted og Amedia. Og noen i tillegg. Alle disse fremstår for meg nokså like. Noen prosentpoeng forskjell på enkelte, for eksempel Klassekampen, men det er for meg meningsfylt å kalle dette mainstream media, sa Ørjasæter under debatten. 

 

Takket pressestøtten for mediemangfoldet 

Nylig avgått Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen var opptatt at at mye av mediemangfoldet i Norge kan knyttes direkte til pressestøtten. 

- Tradisjonelt har vi et bedre og større mediemangfold enn veldig mange andre land, representert ved aviser som Klassekampen, Vårt land og Nationen. Det kan vi egentlig takke pressestøtten for, sa Braanen. 

Han var imidlertid opptatt av at pressen ofte har en tendens til å jage i flokk når pressen først setter i gang, 

- Så oppdager vi mer og mer at i mange store spørsmål, skandaler, så har norsk presse en tendens til å gå mer i takt enn det tradisjonelle mediemangfoldet kanskje skulle tilsi, sa Braanen. 

 

Resett: - Vi er i ferd med å bli «msm» vi også

Debattleder Maria D. Sandvik fra Klassekampen utfordret Resett-redaktør Helge Lurås på deres dekning av Per Sandberg, hvor den har liknet en god del på resten av medienorges dekning. 

Vi er vel i ferd med å bli msm vi også, åpnet Lurås og høstet latter fra salen, før han fortsatte: 

- Det er jo ikke sånn at vi går inn for å være motstrøms for enhver pris. Vi tar sikte på å skrive det vi mener, og forsøker å slippe til et mangfold av stemmer rundt det, sa Lurås. 

Han var opptatt av at Resett driver med mer enn innvandringskritikk, og mente at mange av kritikerne av nettstedet ikke har satt seg grundig nok inn i hva de er. 

- Vi driver ikke bare med innvandringskritisk på Resett, så jeg anbefaler folk å lese gjennom hva vi skriver om før de uttaler seg om oss. Nå er for eksempel mye av stoffet vårt hentet fra NTB, sa Lurås. 

 

Mangler ulike geografiske og politiske perspektiver 

Debatten dreide i retning av å diskutere hvilke perspektiver som mangler i de tradisjonelle mediene. Blant annet ble det tegnet opp en akse mellom de nasjonalkonservative og globale liberalister. 

Ørjasæter viste blant annet til hvordan stortinget ville se ut om det bare hadde vært journalister som stemte, hvor kritikken ofte går på at det er svært venstrevridd. Ørjasæter var imidlertid opptatt av de holdningene som den undersøkelsen viser at mangler blant norske journalister. 

- Det jeg legger mer merke til: Senterpartiet og Frp eksisterer knapt på journalistenes storting. Det er ganske alvorlig. Du har to store partier, som har noen sterke nasjonalkonservative trekk, som ikke er representert blant norske journalister, sa Ørjasæter. 

Hun understreka at det viser hvilke temaer og fagfelt journalistene er opptatt av, ikke hvordan kilder gjengis. Her ble blant annet innvandringskritikk trukket fram som et tema som ofte ikke berøres av journalister. 

- Det handler ikke om hvordan du blir gjengitt, for de aller fleste journalister er opptatt av å være redelige, men hva journalistene er opptatt av i utgangspunktet, sa Ørjasæter. 

Klassekampen, Arendalsuka torsdag Foto: Ole Gunnar Onsøien

Hver enkelt redaksjon må være modigere og tøffere

På spørsmål om hvordan de ser for seg at medieutviklingen blir videre, og framtiden for norske medier, var Lurås klar på at noe av det viktigste blir å sørge for et reelt mangfold. 

- At det er noe reelt mangfold, og at vi får en tell brytning. For å få til det trenger vi en mer variert bakgrunn blant de som er journalister. Det er for lite variert bakgrunn på de som jobber i mediene, sa Lurås. 

Braanen var opptatt av at mediene i dag må bli flinkere til å dyrke sin egen særegenhet .

- Veien videre må være at hvert enkelt medie passer på å selv representere en egen, uavhengig stemme, og det som er mediemangfoldet og demokratiet, hvor det er kamp om verdier og uenighet om saker. Der er mediene viktige, men ikke som en blokk, sa Braanen. 

For å få til det oppfordret han til modighet ute i norske redaksjoner. 

- Der må hver enkelt av oss være modigere og tøffere, tørre å definere sin egen agenda og stå for den. Det er umulig å si hva mediene skal gjøre, de må bli mer ulike. Man må gå inn i vanskelige spørsmål, og ikke skygge unna. Men det er der vi må gå inn, og tørre å stille de vanskelige spørsmålene. 

 

Dyrk egenarten av respekt for leserne

Jon Olav Egeland stilte seg bak Braanen, og mente det å dyrke sin egenart også handler om respekt for lesere. 

- Man skal lytte til mange standpunkter, og det må være høyt under taket. Men også være flinke dyrke sin egenart - ikke minst av respekt for leserne, sa Egeland. 

- Er Dagbladet flinke nok til å dyrke sin egenart, spurte debattleder Sandvik. 

- Ikke etter min mening, svarte Egeland kontant. 

Ørjasæter avsluttet med et «amen» til det de andre hadde sagt i sine avslutningord, og uttrykket videre en bekymring for den oppvoksende generasjonen, og en oppstykket medievirkelighet. 

- Jeg er mer bekymret for en oppstykket medievirkelighet, hvor også mediestudenter, har sine podkastere og YouTubere, og som verken vet hvem Hege Storhaug er eller hva Klassekampen er, sa Ørjasæter. 

Til toppen