Randi Øgrey
Randi Øgrey (Foto: NTB)

Anslår at kun 4 av 10 norske mediehus kvalifiserer for krisestøtte: – Lite treffsikker

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) reagerer på innretningen av Regjeringens krisepakke til mediene.

Tirsdag legges revidert nasjonalbudsjett fram. Medier24 har allerede meldt at det blir nullmoms på dybdejournalistikk.

I tillegg har kulturminister Abid Raja varslet en krisepakke til norske medier, med en ramme på 300 millioner kroner. Det er rundt en milliard kroner mindre enn det bransjen i utgangspunktet ba om.

 

Slik blir ordningen

Kompensasjonsordningen innrettes slik at regjeringen vil kompensere for «en andel av medienes omsetningsfall i perioden fra og med 1. mars til og med 15. juni». Taket settes på 60 prosent av omsetningsbortfallet i den enkelte mediebedrift. 

«Ordningen vil særlig innrettes mot medier som i noen grad er alene om å formidle nyhetsstoff innenfor gitte geografiske områder», skriver de. 

Lokale medier må ha hatt et omsetningsfall på 15 prosent for å kvalifiserte for ordningen, mens nasjonale medier må ha hatt et omsetningsfall på 20 prosent for å kvalifisere til ordningen. 

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V).
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V). Foto: Ole Alexander Saue

«Dersom rammen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle søkere som oppfyller ordningens vilkår», skriver de videre. 

Kulturminister Abid Raja har tidligere understreket overfor Medier24 at det er viktig for regjeringen å støtte kriserammede medier. 

– Smitteverntiltakene har rammet mediene og noen har måttet ty til permitteringer. Derfor er det viktig for regjeringen at det norske mediemangfoldet opprettholdes, sa han. 

 

– Lite treffsikker

Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er glad for at det nå kommer en ordning. Hun peker imidlertid på at den innretningen regjeringen har valgt er lite treffsikker. 

Øgrey viser til at de har gjort analyser, som viser at en slik innretning som nå presenteres vil gjøre at kun 37 prosent av norske mediehus/avishus kvalifiserer til å få kompensasjon. 

Administrerende direktør i MBL/Mediekompasset Randi S. Øgrey
Administrerende direktør i MBL/Mediekompasset Randi S. Øgrey

– Pakken er lite treffsikker, slår hun fast overfor Medier24. 

Hun peker på at de ønsket seg en annonsekompensasjonsordning, og ikke en ordning som legger samlet omsetningstap til grunn. En modell som legger omsetningstap til grunn hever terskelen for å kunne få innvilget støtte, ettersom mange medier har en stor andel av inntektene sine fra andre kilder enn rene annonseinntekter. 

– En annen innretning ville gitt forutsigbarhet, kompensert bortfallet av annonseinntekter og sørget for at mediene har en trygghet, slik at de fikk kompensasjon og muligheten til å holde journalister på jobb, sier hun. 

De anslår at innretningen på regjeringens foreslåtte ordning «vil dekke bare 24 prosent av et beregnet tap fra mars til medio juni på rundt 400 millioner kroner».

 

– Store tap

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, skriver i en melding til Medier24 at de er glade for pakken, men bekymret for innretningen. 

– Det er bra at regjeringen vil bruke 300 millioner kroner på å hjelpe mediene gjennom krisen. En del mediehus vil også få god hjelp gjennom denne kompensasjonsordningen. Utfordringen er at svært mange vil falle utenfor, selv om de lider store tap, sier Jensen til Medier24 og legger til:

– Utregninger som er gjort av mediehusene selv og utgiverorganisasjonene viser at mange mediehus med betydelige tap ikke vil få hjelp gjennom denne ordningen. En ren annonsekompensasjonsordning, slik medieorganisasjonene har foreslått, vil være langt mer treffsikker og dessuten mye enklere å administrere. Dersom man holder fast ved den modellen regjeringen har lagt fram, så bør den justeres på flere punkter.

Landslaget for Lokalaviser (LLA) varsler kamp om innretningen. 

– Vi i LLA mener fortsatt at en annonsekompensasjonsordning vil treffe mediebransjen bedre enn den omsetningskompensasjonen som regjeringa har lagt på bordet nå, sier generalsekretær Tomas Bruvik i en pressemelding. 

Heller ikke NJ-leder Hege iren Frantzen er fornøyd med pakken.

– Det viktigste er å sørge for at journalister kan gå på jobb og utføre sitt viktige oppdrag. Når krisepakken som nå foreslås ikke treffer store deler av bransjen, er ikke demokratistøtten god nok, skriver hun på Facebook. 

 

Et hypotetisk eksempel

Medier24 har laget et eksempel, slik at forskjellen på en annonsekompensasjonsordning og en ordning som legger omsetningsfall til grunn skal være enklere å forstå. 

Mediehuset, la oss kalle det Dagens Gang, har i utgangspunktet planlagt for 100 millioner kroner i inntekter i den satte perioden fra 1. mars til 15. mai. 40 millioner er annonseinntekter og 60 millioner er andre inntekter. 
 
Så kommer korona-krisa og annonseinntektene svikter. 
 
I dette eksempelet legger vi til grunn at de andre inntektene er stabile og at det kun er annonseinntektene som påvirkes. 
 
Presseorganisasjonene ønsket seg en modell som kompenserer for tapte annonseinntekter. Altså en modell som bare konsentrerer seg om annonseinntektene på 40 millioner, ikke de samlede inntektene til Dagens Gang. 
 
For å falle inn under deres ønskede ordning trenger man et fall i annonseinntektene på 20 prosent.
 
Da ser regnestykket slik ut: 
 
  • Annonseinntektene på 40 millioner faller med 20 prosent. Det vil si 8 millioner kroner. 
  • De totale inntektene til Dagens Gang reduseres fra 100 millioner til 92 millioner kroner. Det tilsvarer en reduksjon på 8 prosent av den totale omsetningen. 
Dagens Gangs fall i annonseinntektene er på 20 prosent, men den totale omsetningen faller med 8 prosent. Totalt har Dagens Gang 92 millioner kroner å rutte med. 
 
Regjeringen vil ha en ordning som gir kompensasjon for omsetningstap. I regnestykket over har Dagens Gangs totale omsetning falt med 8 prosent. 
 
Regjeringen ønsker seg en modell hvor lokale og regionale medier kan søke om kompensasjon om deres totale omsetning har falt mer enn 15 prosent i perioden. For nasjonale medier er grensen satt til 20 prosent. 
 
Med den innretningen som regjeringen foreslår må altså annonseinntektene falle betydelig mer, for at det totale omsetningsfallet skal bli høyt nok til å kunne søke kompensasjon. 
 
For at omsetningsfallet til Dagens Gang skal være på 20 prosent, må regnestykket se slik ut: 
 
  • Annonseinntektene faller med 50 prosent – fra 40 millioner til 20 millioner.
  • Da reduseres den samlede omsetningen i bedriften fra 100 millioner til 80 millioner – eller med 20 prosent

Dagens Gang må altså ha et annonseinntektsfall på 20 millioner kroner, heller enn åtte millioner kroner, for å kunne søke kompensasjon fra regjeringen. 

 

85 millioner til film og TV-serier 

I en pressemelding skriver Kulturdepartementet at de vil sørge for mer penger til en kriserammet norsk film- og seriebransje. 

«Norsk filminstitutt iverksatte flere strakstiltak overfor filmsektoren etter virusutbruddet, blant annet er 85 millioner kroner omdisponert fra Filmfondet for å sikre at produksjonene som nå er stanset, kan starte opp igjen når det er forsvarlig. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett en omdisponering slik at bevilgningene til Filmfondet økes med 30 millioner kroner, og at NFI får fullmakt til å tildele inntil 55 millioner kroner utover det som er bevilget til Filmfondet i 2020». 

– Dette vil bidra til å få bransjen gjennom krisen og kan gi Norge et forsprang ved å få produksjoner i gang så snart forholdene tillater det, sier Raja i en pressemelding. 

 

Kraftig inntektsfall

Foto: Eira Lie Jor

Annonseinntektene til norske mediebredrifter har blitt hardt rammet av koronapandemien. En analyse fra Medietilsynet viser at norske medier har tapt rundt 930 millioner kroner.

En nær samlet mediebransje har stilt seg bak kravet om en egen krisepakke for mediebransjen – og presseorganisasjonene har bedt om en milliard kroner

De har skissert et utkast til pakke slik:

  • kompensasjonsordning på 600 millioner for bortfallet av annonseinntekter
  • 100 millioner i ekstra mediestøtte som går utover og favner bredere enn dagens produksjonstilskudd,
  • 300 millioner i midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene

Pakken ble blant annet diskutert i et møte mellom presseorganisasjonene og kulturministeren før påske

 

Marsjordre fra Stortinget 

Før påske ga Stortinget kulturminister Abid Raja marsjordre på en egen krisepakke til norske medier. Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen var krystallklar i sin tale: 

– Mediene har hatt mer å gjøre enn noen gang – og gjennom en krise har mediene en helt avgjørende rolle. Da kan vi ikke stå og se på at mediene må permittere journalister, sa hun til Medier24. 

Selv sa kulturministeren at han var glad for beskjeden fra Stortinget:

– Jeg er glad for at et stort flertall på Stortinget, inkludert alle regjeringspartiene, også ser viktigheten av at mediene skal kunne opprettholde sin redaksjonelle virksomhet under krisen. Jeg er derfor fornøyd med at Stortinget har vedtatt at vi skal vurdere en egen kompensasjonsordning for mediene. Dette skal vi følge opp så raskt som mulig og mitt departementet har allerede jobbet med ulike løsninger i flere uker, sa Raja til Medier24 etter beskjeden fra Stortinget. 

Medier24 har vært i kontakt med Kulturdepartementet og bedt om kommentarer fra kulturminister Abid Raja. 

Til toppen