Gravejournalist Mona Grivi Norman i VG.
Gravejournalist Mona Grivi Norman i VG. (Foto: Erik Waatland)

Her er det viktigste du må kunne som grave­journalist: SKUP-vinner Mona Grivi Norman (34) letter på sløret om sin metode

- Tør å være plagsom og ikke vær redd for store mengder informasjon, mener VG-journalisten, som vant SKUP-prisen i fjor.

Mona Grivi Norman jobber til daglig som undersøkende journalist i VGs «Dagsorden»-avdeling.

Der sitter hun hver dag med 10 andre journalister og to ledere - der hensikten er blant annet å avdekke maktmisbruk gjennom systematisk journalistisk metode. 

Journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman fra VG vant SKUP-prisen
Journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman fra VG vant SKUP-prisen. Bilde: Erik Waatland

- Jeg har alltid hatt lyst til å bli gravejournalist og få lov til å avsløre kritikkverdige forhold. Men det var en prosess å komme dit jeg er i dag, sier 34-åringen til Medier24. 

Norman begynte som tilkallingsvikar i VG samtidig som hun studerte journalistikk i Oslo. Nå har hun vært i avisen i 10 år, men var også fem år i Akers Avis før studiene.

Derfra er hun vant til å jobbe med løpende lokalnyheter - og med et betydelig leveringspress. Og kjenner til hvordan det er å ønske å jobbe med store prosjekter, men måtte løpe for å dekke en butikkåpning eller et sportsarrangement. 

- Jeg tror få er flinke undersøkende journalister fra dag én. Det er noe du kan bli etter å ha lært deg faget, rykket på flere nyhetshendelser og måttet ta stilling i vanskelige etiske saker. Det kan kreve tid du føler du ikke har, men hvis du samtidig setter av en time i uka til å gjøre innsyn og samle inn data, så kommer du langt. Det handler ofte om å ta initiativ selv, sier hun. 

 

Systematisk metode 

Norman regner seg som en «allrounder» nyhetsjournalist, men har også skrevet mye om helsejournalistikk.

I det stoffområdet er det mange skrevne kilder og mye materiale som man kanskje ikke får tilgang på gjennom intervjuer. Derfor lærte hun seg en systematisk metode for å grave - og for å følge et spor over lengre tid. 

Metoden er grundig dokumentert i metoderapporten for prosjektet «Psykiatriavsløringene», som hun vant SKUP-prisen for i fjor sammen med kollega Synnøve Åsebø.

Nå skal hun tilbake på SKUP for å holde kurs i sin egen metode.

Norman har nesten ikke jobbet med helsestoff det siste året, men heller med samferdsel og en del andre ting. Innfallsvinkelen er den samme:

- Man må ha en metodikk på hvordan man følger opp større saker, ha en ide om hva som er verdt å grave i - og hva du kan avsløre av maktmisbruk på ulike felt. Så setter man i gang med å samle store datamengder gjennom for eksempel innsynsbegjæringer. 

Selv er hun ikke spesielt god på å sitte i postjournalene og lete vilkårlig, men går heller målrettet inn med såkalte paragraf 9-innsyn:

Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.

Offentlighetsloven §9

På den måten får hun virksomheten til å skape store datasett som hun prøver å sette i sammenheng med annen informasjon, for å så kverne ut en vinkel - enkelt forklart. 

 

Kan ikke programmering

Da VG avslørte kritikkverdige forhold rundt beltebruk i psykiatrien, begynte det med at de fant en enkelt dom i tingretten. I stedet for å gå etter bare den enkeltsaken, stilte journalistene seg flere spørsmål, blant annet om dette gjelder flere. 

- Det vokste fra én historie til én enkelt pasient til å bli en systematisk gjennomgang av beltebruken i Norge – der vi endte opp med å fortelle om tilstanden gjennom et stort datamateriale, sier journalisten. 

- Av kolleger blir du beskrevet som en svært systematisk journalist. Hva gjør du? 

- Jeg er ikke spesielt god i data og kan ikke koding og slike ting, men jeg bruker en del verktøy for å holde oversikt, sier hun og nevner verktøy som Trello og Evernote, som begge gir mer kontroll og som strukturerer arbeidet bedre. 

- Det handler mer om hvordan du tenker når du skal jobbe med et større prosjekt, nemlig at du vet hvilken informasjon du er på jakt etter. Så må du følge opp og se hva du mangler svar på og prøve å følge opp hva du har fått svar på og hva du må jakte videre, sier hun og fortsetter:

- Jeg setter alltid av tid til å oppsummere dagen og logge dette, for jeg er redd for å miste informasjon eller at jeg glemmer eller roter bort ting. 

 

Gravejournalist Mona Grivi Norman i VG. Her fra sine kontorer i Akersgata i Oslo.
Gravejournalist Mona Grivi Norman i VG. Her fra sine kontorer i Akersgata i Oslo. Foto: Erik Waatland

 

- Ha en konkret plan

Da VG avslørte at Statens Vegvesen ikke har god nok kontroll på vedlikehold av broene sine, så brukte teamet Trello for å lage to-do-lister.

Der kan journalistene jobbe sammen og dele innspill - og se hvem som gjør hva og hva som gjenstår, sier Norman. 

- Også bruker vi Google Docs aktivt på Dagsorden-avdelingen, der vi kan lese og komme med innspill til hverandres prosjekter eller legge inn kommentarer på ting vi mener kan gjøres annerledes.

Gravejournalisten er også daglig i ulike regneark og holder oversikt over svar hun får fra sine innsynsbegjæringer.

Og har alltid en konkret plan når hun ber forvaltningen om å sette sammen data for henne:

- Jeg ser ikke poenget med å sende innsynsbegjæringer du ikke har tid til å følge opp. Jeg sender ikke ut bare for å gjøre det, men har en tanke om hvordan jeg skal bruke materialet. 

 

Imponert over Dagbladet - og praktikant

- Hvilke tips og råd har du til dem som ønsker å grave mer? 

- Ikke tro at du alltid får fullstendige svar på første forsøk. Det du vil er å avdekke informasjon som noen ønsker å holde skjult for deg. Hvis du føler at noe skurrer, så ikke vær redd for å være plagsom og stille spørsmål på nytt, undersøke en gang til. Ja, det tar mer tid og det krever mer ressurser - og at dine ledere har tro på at du finner noe, men til syvende og sist gir det bedre journalistikk, sier 34-åringen. 

Nyhetsleder Lars Håkon Grønning, SKUP-vinner Mona Grivi Norman og seksjonsleder Anders Sooth Knutsen i VGs dagsorden-avdeling
Nyhetsleder Lars Håkon Grønning, SKUP-vinner Synnøve Åsebø og seksjonsleder Anders Sooth Knutsen i VGs dagsorden-avdeling. Bilde: Erik Waatland

Nå jobber hun dedikert med undersøkende journalistikk, men lar seg imponere over de som graver samtidig som de dekker nyhetsbildet.

Som Veireno-sakene til Dagbladet, eller en praktikant i VG nylig gjorde i SSB-saken, der Gard Oterholm tok initiativ til å tenke alternative kilder og gjøre innsynsbegjæringer, som igjen resulterte i at man kunne sette dagsorden med egne saker. 

- Det imponerer meg og det viser at man har teft og evner å tenke spørsmålet: Hvor er det andre kilder enn å intervjue aktørene? 

Norman forteller at hun noen ganger sparrer med Norsk Presseforbund for å få hjelp til å komme med formuleringer som kan hjelpe å få ut informasjon i vanskelige saker.

- De er veldig behjelpelige og flere bør bruke dem, sier hun. 

 

- Ikke alle bør bli gravejournalist

- Hva vil du si til dem som er på journaliststudiet nå og som drømmer om jobben din? 

- De må lære seg faget først og fremst. Så gradvis begynne å innføre noen elementer, som innsyn osv. Her handler det ofte om å bygge journalistisk selvtillit. Noen har det fra starten av, mens andre må bygge over tid. Selv hadde jeg ikke det og trengte noen år på baken for å komme over det ubehaget det faktisk er å være kritisk og konfrontere noen med "Du lyver", for eksempel. Det er en terskel å komme over det. 

Norman tror ikke man kan utdanne seg til å bli en god gravejournalist, men man kan lære seg å forstå og synes at journalistikk er gøy, så kan man sette seg mål som peiler en i retning av undersøkende journalistikk. 

- Hovedskolen gjøres på nyhetsavdelingene. Begynn der! Jeg er kjempeheldig som får lov til å jobbe med det jeg gjør. Men jeg tror at det å være undersøkende journalist og bruke mye tid på prosjekter ikke nødvendigvis er noe alle vil trives med.

- Jeg føler meg veldig heldig, for jeg trives med den jobben, men jeg tror ikke nødvendigvis at alle journalister bør eller skal jobbe på den måten. Det er ikke fordi jeg er spesielt flink, men fordi jeg liker å jobbe på den måten, avslutter hun.

Til toppen