EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og administrerende direktør i Mediehuset Dagsavisen, har låst seg inne på kontoret og mekket hjemmeside for «Dagsavisen-modellen».
EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og administrerende direktør i Mediehuset Dagsavisen, har låst seg inne på kontoret og mekket hjemmeside for «Dagsavisen-modellen». (Foto: Gard L. Michalsen)

Her starter Dagsavisen jakten på flere eiere, friske penger og nye aviser

Mediehuset valgte bort papiret denne gang: Eirik Hoff Lysholm låste seg inne på kontoret og mekket en heldigital investorpresentasjon. 

- Vi snakker ikke til Aker brygge her. En 150 siders pdf ville blitt feil, sier Dagsavisen-sjef Eirik Hoff Lysholm.

Han er sjefredaktør og direktør for Mediehuset Dagsavisen, som foruten moderskipet Dagsavisen også gir ut sonede utgaver på nett og papir i Moss, Drammen og Rogaland.

Med selvtillit etter flere år med overskudd, og beruset inspirasjon av amerikansk suksess for lignende modell med USA Today, starter nå jakten på friske penger og nye aviser å samarbeide med. 

Men da altså ikke med en tykk presentasjon i gullbokstaver. 

- Vi snakker ikke om en emisjon rundt en 132 år gammel papiravis. Det vi skal få til er crowdfunding for «Mediemangfold 2.0», sier Lysholm engasjert. 

Derfor låste han seg inne på kontoret i noen uker, satte bort noen av de løpende oppgavene - og gikk løs på webdesign med Weebly som verktøy.

Resultatet ble hjemmesiden Dagsavisenmodellen.org. IR-presentasjon anno 2016. 

- Og så har vi spart noen kroner de siste ukene - i stedet for å sette dette bort til et dyrt byrå!

dagsavisenmodellen

Søker investorer - eller mediehus

Men hva er det Dagsavisen egentlig inviterer til? 

Ambisjonen er å bygge videre på dagens modell med sonede utgaver, som mediehuset de seneste åra har etablert i Moss og Drammen. 

De to sistnevnte som Dagsavisen, med lokal forside og noe lokalt innhold. 

Tilfellet Rogalands Avis er en litt annen modell, der Dagsavisen kjøpte et eksisterende mediehus - og fyller en lokal seksdagersavis med rundt 50 prosent lokalt stoff. 

For å bygge videre på denne modellen søker Dagsavisen nå flere eiere - og samarbeidspartnere: 

  • Investorer og miljøer som har «en interesse i å trygge norsk mediemangfold nasjonalt». 
  • Investorer «som ønsker lokal konkurranse eller å trygge lokalt mediemangfold i Norges største byer eller rundt Oslofjorden.»

Og den tredje kategorien: 

  • Andre medieaktører eller aviser som «vil teste Dagsavisen-modellen». Altså noen som vil bli kjøpt opp eller samarbeide, og ikke vil kjøpe eller har penger. 

LES OGSÅ tidligere saker på Medier24

Inspirert av Klassekampens crowdfunding

Om modellen er inspirert av utenlandske satelitt-mediehus, er finansieringen kanskje inspirert av Klassekampens utvidelse av eiermiljøet. Der særlig en rekke LO-forbund er gått inn på eiersida. 

- Klassekampen har vist en effektiv form for crowdfunding. Det er bra at de har fått til det, sier Lysholm. 

- Nå prøver vi på noe av det samme, og tror vi kan nå enda bredere ut i et breddemarked. Vi går på alt fra det gamle eiermiljøet til arbeideravisene, til gründermiljøer og andre «filantroper» med penger, sier han. 

Dagsavisen har heller ikke lagt skjul på at de «har lyst på» noen av milllionene LO fikk for Amedia. Verdt å merke seg er at LO Media senest i fjor sommer takket ja til plass i styret for Stiftelsen Dagsavisen

Stiftelsen eier 8,99 prosent av mediehuset, resten har Mentor Medier. 

TURBULENTE ÅR: Dagsavisen var i praksis klar for graven og skifteretten, da Mentor Medier overtok avisa for noen år siden.
TURBULENTE ÅR: Dagsavisen var i praksis klar for graven og skifteretten, da Mentor Medier overtok avisa for noen år siden.

- En helt annen situasjon

- Men tror dere noen vil investere penger i Dagsavisen, med dagens mediesituasjon?

- Vi vet at vi satser høyt, men samtidig: For seks år siden trodde ingen at Dagsavisen skulle overleve. Vi klarte å ri av stormen, ble «reddet» av Mentor Medier og har nå levert overskudd de siste åra. Historien med gamle underskudd og tapt egenkapital bærer vi dessverre med oss, men vi er i en helt annen situasjon nå enn for fem år siden. 

- Men på grunn av den gamle historien og tapene fram til 2009 har vi ingen solid egenkapital, og kan ikke satse videre uten noe mer penger i bunn. Og nå som vi kan vise at vi får det til, er det lettere å få nye spillere med på laget. 

- Vil det si at Dagsavisen er til salgs?

- Nei - men det kan hende vi får flere eiere og et annet eierskap. Mentor Medier skal ikke selge aksjer, men kan bli utvannet. Og vi har ikke snakket om prising, det får vi komme tilbake til. Men det er klart: Hvis noen har nok penger, kan de få 70 prosent av eierskapet. For å tenke høyt, sier Lysholm. 

Han understreker også: Kommer det lokale investorer med tilknytning til enkeltbyer, er det naturlig at man også bruker penger her. 

- Men det trenger ikke være noen med penger. Det kan også være tre karer rundt et kafébord som har lyst til å lage lokalavis, sier Lysholm

Og understreker at rene, digitale posisjoner også er interessante, slik Dagsavisen i fjor overtok Roganytt.no. 

- Hva med Trondheim? Her varslet dere i fjor en satsing som aldri kom...

- Vi har investorer som ønsker å investere millionbeløp i en satsing i byen. Men enn så lenge har vi ikke kommet dit, og det handler blant annet om trykkeavtaler. Der har vi ikke fått  til noe som fungerer. 

EIRIK HOFF LYSHOLM er optimist for framtida - og klar for å gå inn i flere byer.
EIRIK HOFF LYSHOLM er optimist for framtida - og klar for å gå inn i flere byer. Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Bygger rundt papir, tenker digitalt

Dagsavisen er inspirert av USA Today, og ifølge Lysholm handler modellen der om å få papiravisene til å leve så lenge som mulig - ved å legge en felles modell og infrastruktur i bunn for en rekke lokale utgaver. 

- Da kan du kjøre en fullverdig avis, så lenge som mulig, sier han. 

- Samtidig er det klart at retningen er en digital framtid. Også for oss. Men vi tror ikke Dagsavisen alene kan bygge posisjon digitalt, i et nasjonalt univers. 

Dagsavisen.no var tidlig ute med betalingsmur, «før» dette lyktes i stor skala her til lands. I dag er nettavisen åpen igjen. 

- Nå er vi der at vi prøver å bygge posisjon. Og så tenker jeg: Hva vil mine barn gjøre? De har vendt seg til hvordan de kjøper film og musikk på nett. Jeg tror ikke vi kan overføre mine vaner for å betale papiravis, til dem. Det er større mulighet for å overføre deres betalingsmodeller, til journalistikken, mener Hoff Lysholm. 

- ...for bannerøkonomien kan ingen leve av?

- Vi kan ikke leve av ett bein, uansett hva det er. Om det er offentlig støtte, opplagsinntekter, løssalg, mikrobetaling, abonnement eller annonser - så må vi prøve å ha så mange bein som mulig å stå på, sier han. 

Også Dagsavisen må kutte kostnader

- Men jeg må stille spørsmål som alle aviser i ditt konsern alltid får: Dere er avhengig av 40 millioner kroner i årlig pressestøtte?

- Javisst er vi det! Men jeg opplever at det er en politisk vilje rundt støtteordningen. Og vi mener at vi leverer på oppdraget med å skape et større mangfold, ikke minst når vi forsøker å utvide den. 

- Samtidig gjør vi ikke mest mulig for å «melke» den. Vi hadde fått mer støtte totalt sett, om vi regnet Rogalands Avis med i Dagsavisens opplag da vi overtok for halvannet år siden, noe vi kunne ha gjort siden halvparten av stoffet er felles. Men vi hadde en god dialog med Medietilsynet om hvordan vi rigger modellen for satsingene våre, sier Eirik Hoff Lysholm. 

Samtidig er heller ikke Dagsavisen frikoblet bransjens utfordringer og utvikling. Særlig Rogalands Avis, som nummer 2-avis i en konjunkturpresset region, tapte store inntekter i fjor. 

Også resten av minikonsernet Dagsavisen vil merke utfordringene framover. 

- Vi må løpende ta ned kostnadsnivået, og skal ta ned 10 millioner totalt i Dagsavisen og Rogalands Avis framover. Det er en viktig del av kampen for mediemangfold å sørge for å betale regningene, sier Hoff Lysholm. 

Til toppen