Her vil «alle» jobbe: Fikk 312 søkere til årets sommerjobber

NTB: De merker bransjens utfordringer, men nyhetsbyrået har fortsatt en sterk posisjon og stor tro på framtida. Både for journalistikken og seg selv.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Vi ser en tendens til at mediene bruker mer innhold fra NTB, i alle kanaler. Tekst, direkterapportering, bilder, video, livesendinger og grafikk. Når man må kutte i bemanningen, betyr det hardere prioriteringer. Da bruker redaksjonene egne ressurser mer bevisst, mens de i større grad lener seg på oss for den generelle nyhetsdekningen, sier Pål Bjerketvedt.

Han er ansvarlig redaktør og administrerende direktør i NTB, som etter hvert er blitt til et stort konsern, har 130 ansatte – og er en stadig mer populær arbeidsplass.

312 sommerjobbsøknader

Når Medier24 er på besøk i Havnelageret for å skrive en reportasje om ståa, status og framtida, er nemlig det noe som preger byrået:

I disse tider holder de på å ansette sommerens rundt 20 sommervikarer. Til disse jobbene var det i år usedvanlig mange søkere - hele 312 personer ville søke lykke og lærdom i nyhetsbyrået.

- Det er ny rekord. Vi har hatt mange søkere tidligere også, men aldri over 300. Det var veldig mange, og er selvsagt hyggelig, sier Bjerketvedt.

- Hvorfor tror du NTB er blitt så populært nå?

- At mange vil jobbe hos oss er i og for seg ikke noe nytt. Det handler nok fortsatt om at et opphold i NTB er en god erfaring å ta med seg og bra å ha på CVen. Du får erfaring fra mange saksområder, journalistisk kvalitet og høyt tempo.

- Og så får du erfaring med den «grunnleggende» nyhetsjournalistikken?

- Ja, det kan du si. Balansert journalistikk i en velkjent stram NTB-mal. Det skal den fortsatt være, sier Bjerketvedt.

- Det er jo et godt tegn for journalistikken at mange unge har lyst til å jobbe med seriøs journalistikk, og vi ser at svært mange av søkerne til sommervikariatene har solid erfaring og høy utdanning, legger han til.

Overskudd til utvikling

NTB er i dag et stort og profesjonelt konsern med en rekke virksomhetsområder. Gjennom både organisk vekst og oppkjøp har man utviklet og utvidet drifta de seneste åra, og i dag omsetter NTB (Norsk Telegrambyrå AS) for 215 millioner kroner i året. Omsetning og resultat for 2014 blir omtrent på nivå med året før, det vil si rundt 14 millioner i resultat før skatt.

Samlet, om vi inkluderer dattervirksomheter som NTB eier helt eller delvis, er omsetningen over 500 millioner kroner.

NTB betaler tradisjonelt ikke utbytte til sine eiere – som er de samme mediekonsernene og mediehusene som på andre siden av bordet også er noen av de største kundene. Men Pål Bjerketvedt slår fast at nyhetsbyrået likefullt må gå i pluss:

- NTB må tjene penger for å vokse videre, tåle endringer i markedet og utvikle nye produkter og tjenester, sier Bjerketvedt.

Leverer mer enn før

Om det var en mediekrise eller mediehuskrise, er det i hvert fall ingen tvil om at mange av NTBs kunder hadde det utfordrende økonomisk i 2014. Det merkes, på flere måter.

- NTB er ikke frikoblet fra bransjens utfordringer, men vi har i dag en meget solid posisjon. NTB har aldri levert så mye til så mange kunder som det vi gjør i dag. Vi har tatt en posisjon som partner med våre kunder, og bevisstheten om hva vi kan levere og bidra med er sterkere i dag enn tidligere. Det kommer blant annet til uttrykk ved at vi leverer en rekke spesialtjenester, eller skreddersøm, til mange mediehus, sier Bjerketvedt.

Han mener også at nyhetsbyrået har vært god på å utvikle tjenestene i takt med den digitale utviklingen.

- Vi skiller ikke lenger direkte mellom papir og nett i våre abonnementer. Kundene våre kjøper i prinsippet en lisensensiert rett til å publisere NTBs innhold i alle kanaler, sier NTB-sjefen.

- Samtidig leverer vi også stadig mer skreddersøm, faste spalter, faste sider og løpende oppdateringer. Det er også blitt langt mer av levende bilder og direkterapportering i både tekst og bilder, sier Bjerketvedt.

En viktig del av omsetningen kommer dessuten fra aktører utenfor mediebransjen, som offentlige etater, organisasjoner og næringsliv.

- Rundt en tredel av omsetningen, og cirka to tredeler av resultatet, kommer fra virksomhet utenfor mediebransjen. Salg av bilder er viktigste årsak til det.

Sydney snart i gang

Nyhetsbyrået har endret seg mye. Det skal de fortsette med. Og snart er fire medarbeidere på vei langt ut i verden. Den mye omtalte «Sydney-operasjonen» ble klar I forrige uke og teamet presentert for media.

- At vi har fått en diskusjon rundt Sydney er ikke så merkelig, slik det alltid er med nye ideer og løsninger. Men for oss handler det om muligheten til å levere enda mer innhold på natt og tidlig morgen, slik kundene etterspør. I dag har vi to journalister på jobb på natt. Ved å flytte produksjonen til det som i Sydney er dagtid, vil de samme ressursene gi tre journalister på jobb samtidig, når det er natt i Norge.

- I en tid der dette er tema i andre bransjer: Jobber disse på norske vilkår eller australske?

- De jobber i Australia på ordinære NTB-vilkår og får på toppen et utenlandstillegg og bostøtte. De som reiser har søkt stillingene og skal bli i Sydney i en periode på inntil to år. De skal holde til i det australske nyhetsbyrå AAP, i et fellesskap med andre europeiske nyhetsbyråer som allerede er på plass med sine nattevaktordninger.

Kjernen i diskusjonen har vært hvorvidt det er mulig å sitte på den andre siden av kloden for å overvåke og følge nyhetshendelser i Norge.

- Nattevaktene vi har i dag, rykker aldri ut selv på nyhetshendelser, men kaller ut andre. Nyhetsbildet blir overvåket og oppdatert på samme måte i Sydney som fra dagens Oslo-redaksjon. Samtidig skal vi ha respekt for den psykologiske forskjellen det er både i avstand og dag/natt. Erfaringene fra våre kolleger som allerede er på plass, er meget gode. Dette kommer til å bli veldig bra, sier Bjerketvedt.

Må alltid utvikle seg

NTB-sjefen slår videre fast at nyhetsbyrået alltid må utvikle seg.

- Vi har en ambisjon om fortsatt å vokse, med utgangspunkt i det som er kjernevirksomheten: Vi skal levere en solid nyhetstjeneste, samt ivareta og styrke ytterligere vårt omdømme som en solid, kvalitetsorientert og rask nyhesleverandør.

Han viser til at «Nyhetstjenesten» i dag er definert mye bredere enn før. Den omfatter fortsatt de tradisjonelle segmentene innenriks, utenriks, sport og kultur.

- Men også foto, video, livedekning, grafikk og mye annet. I ulike, tilpassede formater, sier Pål Bjerketvedt.

Byrået har de seneste åra vokst gjennom både utvikling og oppkjøp. Han avviser ikke at det kan bli flere kjøp i framtida, innenfor det som kan defineres som NTBs kjernevirksomhet.

- Hva med en egen nettavis, da? En liten desk til, og du har en avis med veldig mye godt innhold...?

- Du er ikke den eneste som har spurt om det, men vår rolle er meget tydelig definert: Vi skal være leverandør. NTB skal aldri gå i konkurranse med kundene, sier Bjerketvedt.

Norsk Telegrambyrå AS

  • NTB - Norsk Telegrambyrå AS - eies av en rekke små og store store aktører i medibransjen. De fire store eierne i dag er Amedia med 43,5 prosent, Schibsted 29,4 prosent, NRK 11,1 prosent og Polaris Media på 9,9 prosent.
  • NTB omfatter og eier i dag en rekke virksomhetsområder, inkludert tidligere Scanpix.
  • Andre virksomheter er blant andre Nyhetsgrafikk, Universum og Samfoto. NTB er også en av to eiere av Retriever, med 120 ansatte.
  • Pål Bjerketvedt er ansvarlig redaktør og administrerende direktør. Styreleder er Jon Espen Lohne, nestleder Stig Finslo. Øvrige styremedlemmer er Anna Nesje, Tor Olav Mørseth, Hilde Hagevik Odde, Hanna Relling Berg, Mari Velsand, Cornelius Poppe og Anette Mellbye.
Powered by Labrador CMS