Hilde Sandvik har begynt å samle Norden: 1400 abonnenter på plass før første ord var ute

- Det har aldri vært viktigere å kjenne naboen, sier Hilde Sandvik om Broen.xyz. Hun vil bygge et nytt mediehus, som skal endre den nordiske offentligheten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det er snart et halvt år siden Hilde Sandvik startet 2016 med å varsle sin avgang fra Bergens Tidende.

BTs profilerte debatt- og kulturredaktør skulle hoppe av for å bygge broer.

Noe med Norden. En nettside og et nyhetsbrev man kunne melde seg på. En Facebook-side kom også raskt på plass.

Hva mer?

Forrige uke kom det første signalet på e-post. Over 1400 adresser fikk det i postkassa si, og hadde meldt seg på til noe de ikke visste hva var. 

- Vi vil endre den nordiske offentligheten gjennom grenseløs journalistikk, skriver Sandvik i nyhetsbrevet.

- Dette skal bli et reelt, nytt nordisk mediehus, sier Sandvik til Medier24.

Det er en varm forsommerkveld i Bergen, og Sandvik snakker engasjert i 67 minutter om hva Broen.xyz skal bli.

Her er noe av det hun sa.

- Ikke bare et norsk prosjekt

I fjor høst ble ideen til. Gjennom samtaler og tanker om den (manglende) nordiske offentligheten ble ideen født.

På nyåret varslet Hilde Sandvik sin avgang. I vinter har hun jobbet med prosjekter, avsluttet etter 10 år i Bergens Tidende, planlagt sitt neste medieliv. I april etablerte hun aksjeselskapet Broen.xyz AS.

Men det er ikke bare Sandvik som står bak prosjektet. Og det er viktig for henne.

- Jeg har med danske samarbeidspartnere, fra København. Miljøet jeg har hentet inn, har blant annet hatt oppdrag for Foreningen Norden, nettopp om å kartlegge behovene for nordiske nyhetsmedier. Og så skal jeg få med svenske partnere også. Det er veldig viktig - dette skal ikke være bare et norsk prosjekt, sier Sandvik.

This is Broen

Dette er Broen.xyz. Og her abonnerer du på nyhetsbrevet: www.broen.xyz

Posted by Broenxyz on 13. mai 2016

Lanserte manifest

I nyhetsbrevet forrige uke lansete Sandvik de store ambisjonene om å skape en fellesnordisk offentlig samtale.

- Fordi vi mener Norden kan spille en langt viktigere rolle som premissleverandør i verden, skriver hun.

Der lanserer hun også et manifest som sier noe om hva som er målet: Om å gi forståelse, engasjere leseren og levere kvalitetsjournalistikk. Se manifestet nederst i denne saken.

Tankesettet bak Broen.xyz kommer også fram i en kommentar på Medium.com:

- Det er først når vinden tar tak at både broer og folk viser sin styrke. Det er Nordens tur nå, skriver Sandvik.

Hun knytter historien om en bro som kollapset i Washington 1940, gjennom alle broene som brast i Europa på den samme tida, til vår tid. Og om det er lenge til en ny kollaps, så konstaterer Sandvik at det er «sprekker i fundamentet»:

Når svenske bydeler defineres som no-go-soner er det alvor. Når tilliten til danske politikere er på et historisk lavmål forvitrer demokratiet. Når Norge ikke lenger har råd til å kjøpe seg ut av problemer, er det tid for å bråvåkne fra oljerusen.

«Vi er 20 millioner som forstår hverandre»

- Det har aldri vært viktigere å kjenne naboen. Vi er 20 millioner mennesker som forstår hverandre i Norden. Da inkluderer jeg mer eller mindre Finland, Island og Færøyene, sier Hilde Sandvik.

Hun fortsetter engasjert:

- Men språkforståelsen er i ferd med å gå ned. Og det er paradoksalt: Når Petter Stordalen snakker i Washington Post, så snakker han om Norge, Sverige og Danmark som ett land. Slik opptrer tidvis også diplomatiet.

- Og når Norden står som en felles kraft, er vi sterke. Til sammen har vi nesten like stor kjøpekraft som Russland, sier Sandvik.

Men vi konsenterer oss ikke så mye om det vi har likt, om det vi har felles, og det vi kan få til sammen, mener hun.

- Vi bryr oss mer om de 5 prosentene som skiller oss, enn de 95 prosentene vi har felles, mener Hilde Sandvik.

Ja, det er forskjeller: Det viser jo bare de siste ukers debatter om Sverige, Norge, parallellsamfunn og karikaturer. På overflaten er de politiske samtalene i Skandinavia vidt forskjellige. Men er de egentlig det? Nei, mener Sandvik:

- På de grunnleggende holdningene er det lite som skiller. Vi er sosialdemokratiske samfunn med frihet, likhet og likestilling, sier hun.

- Og vi kan lære så utrolig mye av hverandre. Hva kan ikke Norge lære av å se på dansk og svensk erfaring, uten oljepengene våre, for å nevne noe.

er en anakronisme

Det er nok å skrive om. Det skal ut til leserne. Foreløpig gjennom et nyhetsbrev. Hilde Sandvik snakker om spissede nyhetsbrev, om arrangementer, møter; hun vil ikke snakke om en nettavis.

- Jeg har aldri likt begrepet. Det er en anakronisme. Jeg mener at det vi gjør i mediene er å bygge samfunn, bygge identitet. Da må vi jobbe med lojalitet, produkt og spisse en profil, sier Sandvik.

Men jo - innholdet vil kanskje bli publisert også på en nettadresse, ikke bare som et nyhetsbrevet.

Og dette nyhetsbrevet, som vi fra nå skal få hver fredag gjennom sommeren, vil ikke for alltid forbli gratis. Når høsten kommer skal det koste penger.

- Det blir en form for abonnementstjeneste, og det kommer en portal. Men her «bygger vi broen mens vi støper fundamentet», sier Hilde Sandvik.

- Du sier at målet er å bli et mediehus. Dere begynner et sted, og så skal dere vokse. Hvor er Broen.xyz om to år?

- Oi... Da må jeg gå inn og se hva vi har skrevet, svarer Sandvik muntert.

Som kjent tar det tid å bygge en bro. Men på to år kan man komme langt.

- Da skal vi være flere ansatte som jobber på heltid med dette. Vi har en solid abonnementsbase.

- Og businessmodellen?

- Brukerbetaling. Profilerte annonsører. Konferanser, sier Sandvik.

- Og så har vi lyst til å lage et «nordisk Davos». I sommer skal jeg reise rundt på Almedalsveckan, Allingen og Arendalsuka. Så får vi se hvor det bærer...!

Tester også «crowdfunding» på Kickstarter

Broen.xyz har også testet «folkefinansiering» gjennom en kampanje på Kickstarter.com, og har allerede samlet inn 15.754 kroner på få dager.

Når krisene banker på døra, vender Norden seg mot hverandre

De 1300 abonnentene skal være fra alle slags lag. Yngre enn Sandvik hadde spådd. Fra akademia, medier, politikk, embetsverk. Hun har gjort stikktester for å sjekke interessen. Svarene var overraskende positive.

- Mange sier: Dette vil vi ha. Kan vi betale for det, og kan vi begynne i morgen? Det er mange som er tjent med en langt større kunnskap om Norden, sier Hilde Sandvik.

- Men hvem er målgruppa her - er det alle sammen, eller er det eliten?

- Min målgruppe er mennesker som greier å ha to tanker i hodet samtidig, sier hun noe kryptisk.

Sandvik sier også noe om det i manifestet: Historiene skal være så tilgjengelig at de kan engasjere de uengasjerte, og med en substans som tenner de interesserte.

Noe som går bak den tabloide politiske journalistikken, og som er mer opptatt av hva som skjer på Borgen enn Trumps siste utspill.

- Det absurde er jo at mediene har orientert seg mot Storbritannia, Tyskland og USA. Vi glemmer nesten våre naboer. Leserne etterspør mer journalistikk om Norden, og dette er et godt tidspunkt: Teknologi og distribusjon gjør det lett å komme i gang.

- Dette er også et tegn i tida: Når krisene igjen banker på døra, vender Norden seg mot hverandre. Hvis det for eksempel blir en «brexit», vil det få store konsekvenser også for vårt nordiske fellesskap, mener Sandvik.

- Og at det ikke fins en felles offentlighet, er bare tull. Skavlan har jo vist at det er fullt mulig, legger hun til.

Globale klimakriser og indre arbeidsmarked

Hilde Sandvik snakker ikke bare om Norden, men også om verden. Om hvordan klimakriser vil tvinge fram «noen helt ekstreme valg», som Vesten ikke aner hva vi står overfor. Om flyktningekriser ute i verden som står for tur, og som også vil påvirke oss.

Klimaendringene vil også påvirke oss her hjemme: Kan vi ta fly mellom Oslo, København og Stockholm som vi gjør det i dag? Hva når togene går enda fortere enn nå? Og hva betyr det for det allerede integrerte arbeidsmarkedet?

- Med nye kommunikasjonsveier og togruter vil vi få en «Åttemillionersby» Malmø-Gøteborg-Stockholm-Oslo. Det vil skape et indre arbeidsmarked som er gigantisk, som gjør at du kan bo i Stockholm og pendle til Oslo, mener hun.

- Men hvor bredt skal Broen bygges? I aksen Oslo-Stockholm-København, eller også nord for polarsirkelen?

- Vel: Det er i hvert fall en stor fordel at jeg sitter i Bergen og ikke i Oslo. Folk tok det for gitt at jeg skulle flytte dit da jeg sluttet i BT. Men det skal jeg ikke, og prosjektet skal ikke minst også omfatte «hele kysten», sier Sandvik.

Hun understreker at en liten redaksjon ikke kan dekke alt som skjer i hele Norden hele tida, men skal være våken for de viktige strømningene. Som når mennesker begynner å strømme over grensa i nordøst og det gikk lang tid før rikspressen oppdaget det.

- Du må dykke ned i noen problemstillinger, være opptatt av det, og gjøre det grundig. Og så sørger distribusjonen for at utgangspunktet er mindre viktig. Bare se på hva nordnorskdebatt.no har klart: Gjennom å være aktuell med gjennomslagskraft, har det trengt gjennom og blitt lyttet til, sier Hilde Sandvik.

Og nei, Norden handler ikke bare om hovedstedene. Det har de skjønt i Danmark:

- Se hvordan Dansk Radio nå legger hele redaksjoner og innovasjonsmiljøer ut til Århus og Aalborg, fordi regjeringen har vedtatt å flytte 4000 arbeidsplasser ut av København, sier hun.

Etterlyser mer ulydighet i mediebransjen

Så langt mye om Norden. Men også noe om Hilde Sandvik og den norske mediebransjen, den norske offentlige samtale og debatt, må det bli.

Hun har vært en stemme i både politiske og andre debatter, også internt i bransjen.

Og under Medieleder-konferansen i Bergen i mai reiste hun seg og talte klart: Vi har vært for trege, levert for dårlig journalistikk og hatt for dårlige løsninger.

Fri for redaktørrolle i Schibsted-avis taler hun enda friere enn før. Det skulle Sandvik ønske at flere gjorde.

- Det er en alt for sterk intern lojalitet i bransjen. Det er for lite smelling med dørene, for lite tydelig opposisjon, mener hun.

- Litt disiplinering er sunt, men vi har lidd av en falsk konsensus. Det begynner å sprekke litt når Bernt Olufsen går ut av dørene i Schibsted og smeller litt. Det synes jeg er sunt, sier Sandvik.

- Du var ganske skarp på Medieleder-konferansen. Hva er galt?

- Jeg mener bransjen i altfor stor grad har reagert, i stedet for å agere, fordi det har vært så avgjørende å få kontroll på kostnadsbasen. Det har ført til noen paniske valg. Så henter vi inn noen som kan regneark, og så styrer det valgene. Men jeg tror ikke at visjonene skapes i Excel.

- Nå har Schibsted skapt en visjon - og skal «gå til krig mot Facebook»?

- Ja, og... Jeg tenker to ting: Hvis du går til angrep på hovedstrategien til konkurrenten din, så tviler jeg på om det er veien å gå. Jeg er også sterkt tvilende til om Schibsted kan bli det økosystemet man snakker om. Jeg har ingen tro på at VG skal bli mitt økosystem, som jeg logger på daglig. Identiteten er knyttet til stedet der jeg bor, til hvem jeg opplever snakker på vegne av meg. Og Facebook - det har jeg jo for alt annet, erkjenner Hilde Sandvik.

Sjefredaktørkampen ga henne gründerlyst

Selv om hun skal konsentrere seg om Norden, kan det godt være hun dukker opp i en og annen debatt som ikke handler om den broen.

Sandvik har også fått en annen rolle i den norske mediebransjen, som styremedlem i Amedias nye konsernstyre, nå med en selveiende stiftelse som eier.

- Jeg ser fram til å se et konsern fra den siden, og å se hvordan den typen eierstruktur tar form. Å være med å prege utviklingen på denne måten blir veldig interessant. Der Schibsted har mange områder, så har Amedia ett fokus. Jeg mener jo gullet for lokalavisene ligger der - i den lokale identiteten, sier hun.

46-åringen Sandvik er ikke bare «ungdomsalibiet» i et voksent styre, med John G. Bernander (58) og Hilde Haugsgjerd (64) som leder og nestleder. Hun er kan hende også lokalavisalibiet?

- Joda - jeg har jobbet i lokalavis. Jeg begynte i Suldalsposten, har stått på mørkerom, løpt på kommunestyremøte, og var redaktør der en sommer, knapt 20 år gammel, minnes Sandvik.

Og apropos det å bli redaktør:

Ja, hun var interessert i å bli sjefredaktør i Bergens Tidende.

Det ble hun ikke. Den jobben gikk til Øyulf Hjertenes. Etter 10 år i BT ble det også starten på slutten for hennes tid i Krinkelkroken.

- Det var absolutt ingen bitterhet i det for min del, det var ingen dramatikk eller tramping ut dørene. Men etter ti år som mellomleder ble det også en frigjørende prosess, der det ble tydelig for meg hva jeg ønsket å gjøre.

- Og jeg ble obs på at jeg ønsket å ha hele ansvaret, gjøre noe mer. Så ble dette det rette tidspunktet å satse!

Sier hun - brobygger og sjefredaktør Hilde Sandvik.

 

Powered by Labrador CMS