SUSANNE KALUZA - engasjert og tydelig redaktør, her på jobb hos Kvinneguiden og Egmont i Nydalen. Bildet er tatt våren 2016.
SUSANNE KALUZA - engasjert og tydelig redaktør, her på jobb hos Kvinneguiden og Egmont i Nydalen. Bildet er tatt våren 2016. (Foto: Sunniva Bornøy)

Hun gjorde Kvinneguiden viktigere: Susanne Kaluza byttet ut sminke og slanking med sterke meninger

Ved å jobbe mer med journalisitkken enn antall klikk, kom trafikken også. Og nå kan den engasjerte redaktøren få pris som «Årets meningsbærer».

- Hovedfokuset mitt da jeg overtok som redaktør for Kvinneguiden var hva vi kunne gjøre for å gi et enda bedre produkt til leserne våre. «Hvilke temaer er det folk ønsker å lese om og som mangler i markedet idag?», forteller Susanne Kaluza til Medier24

Kaluza mener redaksjonene først og fremst må du finne ut av hvorfor i alle dager folk skal bruke tid på ditt produkt.

Hva er det du kan tilby som de ikke alt får alle andre steder? Hvem er det du ønsker å nå, og hva savner de?

- Først når du vet hva slags problem du kan løse for brukeren kan du sette realistiske trafikkmål.

Sammen med redaksjonen fant Kaluza hullet de ønsket at Kvinneguiden skulle fylle:

- Norske kvinner er en av de høyest sysselsatte og best utdannede i verden. Vi tenkte at det måtte være rom for et nettmagasin som gjenspeilet dette, sier hun.

Susanne Kaluza

  • 34 år
  • Redaktør for Kvinneguiden.no
  • Tidligere journalist, blogger og redaktør for Foreldre.no
  • Nominert til prisen «Årets meningsbærer» av Oslo redaktørforening

Og engasjementet har altså blitt lagt merke til:

Kaluza er nå nominert til Oslo redaktørforenings priser som «Årets meningsbærer», i konkurranse med Mimir Kristjansson i Klassekampen og Per Valebrokk i E24. Prisutdelingen finner sted på foreningens årsmøte torsdag 10. mars.

Dette blir med andre ord en hektisk uke for Kaluza:

Kvinnedagen i går 8. mars var hun gjesteredaktør i Nettavisen, og fylte spaltene med saker om økonomisk vold mot kvinner, gravide advokater som risikerer konkurs og andre saker hun mente Nettavisen-leseren burde få med seg.

SUSANNE KALUZA var gjesteredaktør for Nettavisen på 8. mars. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen)
SUSANNE KALUZA var gjesteredaktør for Nettavisen på 8. mars. (Foto: Paul Weaver, Nettavisen) Foto: Paul Weaver, Nettavisen

Resultatet?

70000 flere lesere enn dagen før, og svært god lesetid på sakene. Kaluzas eget blogginnlegg om grunner til å markere kvinnedagen fikk alene en lesetid på fire og et halvt minutt. Gjennomsnittet er vanligvis tretti sekunder.

- Jeg synes det var gøy at Nettavisen spurte og ikke minst turde å gi meg så frie tøyler. Jeg ble særlig imponert over redaksjonen. Her var det mange flinke folk, som hev seg rundt og løste sakene på en forbilledlig måte, sier Kaluza.

Kaluza pendlet gjennom dagen, mellom Nettavisens lokaler i Akersgata og Egmonts lokaler i Nydalen, der hun var vert for Kvinneguidens egen kvinndagsmarkering, med en liten ettermiddagssving innom TV2 Nyhetskanalen for å snakke om fremskrittene likestillingskampen har ført til.

Fra blogglivet til Foreldre-redaktør

Men for å spole litt tilbake:

Det er et drøyt år siden, i februar 2015, at Kaluza takket ja til å bli ny redaktør i Kvinneguiden. Hun har en allsidig bakgrunn: Ti år som reporter i Dagbladet, der hun primært jobbet med nyheter og i Magasinet, før hun i 2012 meldte overgang til «bloggverdenen».

Fra 2012 til 2014 var hun selvstendig heltidsblogger med temaer knyttet til foreldrelivet og likestilling. Samtidig ga hun ut to kokebøker og en bloggantologi, holdt foredrag og lagde sin egen matboks.

Men det var ikke Kvinneguiden som først brakte Kaluza fra blogglivet og tilbake til mediebransjen. I 2014 ble hun hentet inn som redaktør for Egmont Publishings nisjenettsted Foreldre.no – og la vekt på å gjøre nettstedet mer kjønnsnøytralt.

- Dagens generasjon menn er de beste i historien når det kommer til aktiv deltakelse i barnas liv. De følger i barnehage, går på foreldremøter, tar pappaperm, tørker oppkast og er med på danseoppvisning. Gode saker om ulike sider ved foreldrerollen er definitivt relevant både for kvinner og menn. Det handler mye om hvordan vi snakker til leserne våre.

(Foto: Sunniva Bornøy)
(Foto: Sunniva Bornøy)

- Så kom du til Kvinneguiden i fjor. Hvordan var overgangen?

- Det var å bytte fra en redaktørjobb i Egmont til en annen, men det er klart det var spennende å ta over en så stor site. Kvinneguiden har både et forum, en redaksjonell side og en merkevare som mange kjenner, og veldig mange engasjerte brukere.

- Mye var bra allerede, og jeg så noen grep vi kunne gjøre for å løfte det enda et par hakk, sier Kaluza.

Det skulle hun få til med en liten stab: Redaksjonen telte to årsverk når hun tok over, men veksten gjør at de nå er tre: en som har det redaksjonelle ansvar for forumet, en reportasjeleder og en redaktør.

- Vi er en liten, men kraftfull gjeng, sier Kaluza.

Med seg på laget har de også en forumsjef og et team av administratorer og moderatorer som røkter forumet.

Engasjerte brukerne inn i spaltene

Kvinneguiden har mange brukere som er glade i å lese og skrive. De får også mer plass enn før:

- Høsten 2015 åpnet vi for å aktivt trekke brukeren inn på redaksjonell plass. Det har gitt en vanvittig god respons med mange hundre innsendte bidrag. Målet er å dyrke fram og løfte flere kvinnelige stemmer inn i samfunnsdebatten.

- Hvordan håndterer lesere uten journalistisk bakgrunn at deres sak kommer ut for mange tusen lesere?

- Det er skummelt å heve stemmen i det offentlige rom. Jeg husker selv første gang jeg skulle skrive en kronikk, eller for ikke å snakke om snakke på TV – jeg syntes det var dritskummelt.

- Derfor prøver jeg å være en støttende redaktør-mentor for de som sender inn bidrag. Jeg gir feedback, tips og råd, og slipper ikke en tekst før både skribenten og jeg føler oss trygge nok til å sende den ut til titusenvis av fremmede folk. Her har redaktører et viktig ansvar.

Kvinneguiden.no akkurat nå (onsdag 9. mars).
Kvinneguiden.no akkurat nå (onsdag 9. mars).

Viktigere saker ga mer trafikk

Susanne har på litt over ett år rukket å sette sine spor i Kvinneguiden. Og ved å snu målet bort fra å skape trafikk, så økte den: Antall sidevisninger gikk opp over 20 prosent i 2015 og lesetiden har økt med et halvt minutt. For ikke å snakke om at trafikken fra sosiale medier har mangedoblet seg.

- Du har tidligere uttalt at du ønsker å gjøre nettstedet til Norges viktigste nettsted for kvinner?

- Vi ønsker i alle fall å gjøre vårt for å «dulte» samfunnet i riktig retning, sier Kaluza.

Sommeren 2015 hadde Kvinneguiden derfor en kampanje som het «Kryss kvinner inn». Målet var å sette fokus på den skjeve kjønnsfordelingen i kommune- og fylkestingene.

- Vi er fortsatt ikke oppe i 40 prosent kvinneandel blant våre folkevalgte, hverken i Storting, kommune eller fylkesting. Det er rett og slett for dårlig. Mange land er bedre enn oss, blant annet Mexico, Ecuador, Namibia, Sverige og Spania. Det er ingen grunn til at ikke vi i Norge også være i dette selskapet, mener Kaluza.

Kampanjen bestod blant annet et daglig intervju med en kvinne som ikke var toppkandidat, med fokus på å vise fram en variasjon i alder, bakgrunner, geografi og parti.

- Vi ønsket å vise at det er utrolig mange kvalifiserte kvinner som står på listene i hele landet. Dessverre faller de ofte ut tilfordel for menn som står under de på lista fordi det er mest menn som kumulerer og de krysser inn andre menn.

- Hvilken effekt tror du slike kampanjer har?

- Du får ikke forandra verden i et jafs, men kanskje vi kan pushe verden framover bit for bit og dag for dag. Vi hadde null kroner i budsjett, men fikk mye omtale i lokalaviser, radio og TV, til sammen drøyt 200 oppslag på en måned. Og: Resultatene viste at kvinneandelen faktisk økte i 192 kommuner til historisk høye 39 prosent. Det er en god start.

Erstattet slankestoff med meninger

Kaluza forteller at en viktig strategi for Kvinneguiden er å se på hva målgruppen synes er urettferdig, irriterende eller galt, og være en del av løsningen framfor problemet.

- Det er for eksempel som regel hvite, tynne, pene jenter under 35 år som vises i media. Derfor er vi bevisst på å ha flere saker med kvinner med forskjellige bakgrunner - uten at det nødvendigvis gjøres noe poeng ut av i saken.

I tillegg lagde redaksjonen seg noen grunnverdier de kan stå for.

Og så bestemte de seg for å være en motvekt til skjønnhetspresset unge jenter møter, ved å kaste ut alt av slanke- mote og skjønnhetsstoff.

- Vi vet hvor mange unge norske jenter som sliter med spiseforstyrrelser, så slankesaker ville vi ikke ha Det finnes det mer enn nok av andre steder.

- Da vil vi heller ha sterke meninger fra bra damer som Isabelle Ringnes, Chika Anene, Mariell Øyre og Helena Brodtkorb. Også fokuserer vi på andre gode stolper som personlig økonomi, jobb, helse, samliv, kjønnsroller og karriere, fortsetter Kaluza.

Og selv om trafikk ikke var et mål i seg selv, så er selvsagt målet at sakene skal bli mest mulig lest:

- Jeg logger på Google Analytics minst tjue ganger om dagen for å se hvordan trafikken går, og om en sak ikke leverer godt nok vinkler vi om, bytter bilder, deletekst, sender rundt og gjør det vi kan for å sørge for at hver enkelt artikkel når fram til akkurat de leserne som vil ha glede av den.

- Samatidig: I en allerede intens konkurranse om målgruppas tid publiserer vi heller få og gode saker enn flere halvgode.

FIKK PRIS: I fjor høst fikk Susanne Kaluza (t.h.) prisen «Årets talent» fra Medienettverket. Her med de to andre nominerte: Teknisk utviklingssjef Anna Jonzén (35) i Egmont og digitalredaktør Elin Sofie Lorvik (31) i Trønder-Avisa. (Foto: Innsendt)
FIKK PRIS: I fjor høst fikk Susanne Kaluza (t.h.) prisen «Årets talent» fra Medienettverket. Her med de to andre nominerte: Teknisk utviklingssjef Anna Jonzén (35) i Egmont og digitalredaktør Elin Sofie Lorvik (31) i Trønder-Avisa. (Foto: Innsendt) Foto: Innsendt

En ny generasjon engasjerte medieledere

Bak nominasjonen til Årets meningsbærer står et sterkt engasjement. Blant annet i kampen mot legers reservasjonsrett for abort. For Susanne Kaluza er det en viktig del av redaktør-rollen å være en tydelig stemme.

- Jeg er utrolig glad og takknemlig for at Egmont ser på mitt samfunnsengasjement som noe positivt, heier på meg og lar meg få frihet til å utforske hvordan det kan brukes på en god måte, innenfor rammene av redaktørrollen i Kvinneguiden. Jeg mener det er viktig og riktig at redaktører tør å tone flagg og stå for noe, sier hun.

Kaluza gjør det, og er en av flere i en ny og yngre generasjon av kvinnelige stemmer, redaktører og medieledere.

Men med få unntak er de ikke toppledere.

Det er fortsatt flest mannlige sjefer – og menn har mest makt, ifølge mediemaktkåringen til Medier24 på tampen av 2015.

- Det jeg synes er interessant med den maktkåringen er å stille seg spørsmålet: Burde vi blitt opprørt for at den maktkåringslista er full av menn, eller burde vi bli mest opprørt for at den gjenspeiler virkeligheten?

- Jeg synes det er mer problematisk at virkeligheten er sånn, enn at den lista er sånn. Det ville vært rarere å lage en liste med 50-50 kvinner og menn og latt som at det er fakta i mediebransjen.

For det er flest menn i topplederjobbene. Samtidig er det flere dyktige kvinner hun savnet på lista:

- For eksempel Vibeke Fürst Hagen, som er direktør for Marienlyst-divisjonen i NRK. Hun har til sammen 1000 ansatte og må da sies å ha en del makt i Medie-Norge.

KLAR TALE: Susanne Kaluza vil ikke ha andre spørsmål enn mannlige ledere. (Foto: Sunniva Bornøy)
KLAR TALE: Susanne Kaluza vil ikke ha andre spørsmål enn mannlige ledere. (Foto: Sunniva Bornøy)

Trebarnsmor og redaktør

- Du er en travel trebarnsmor og redaktør. Hvordan kombinerer du dette?

- Å, gud! svarer Kaluza engasjert.

- Det håper jeg virkelig at dere også spør alle menn dere intervjuer om, enten det er Andreas Thorsheim, Torry Pedersen - eller John Arne Markussen, han har mange flere barn!

- Er det spørsmålet litt provoserende?

- Det er i alle fall et spørsmål jeg råder mine journalister til å ikke spørre om, eventuelt oppmuntrer dem til å spørre både kvinner og menn om dersom det skulle være relevant. Vi ser jo at dette spørsmålet kommer oftest til kvinner.

- Ved forrige statsrådskifte, så vi at det var et poeng hvem kvinnene var gift med og om de hadde barn. Det var ikke noe som ble gjort noe stort nummer av blant de mannlige minstrene. For eksempel så fikk vel Torbjørn Røe Isaksen en baby samtidig som han overtok statsrådposten, uten at det har vært et stort tema han må snakke om igjen og igjen, sier Kaluza.

Før hun også svarer litt på spørsmålet:

- Som menn pleier å svare hvis de får sånne spørsmål; jeg jobber og er sammen med barna mine. Det betyr at det blir mindre tid til venner, null tid til trening, absolutt ingen tid til å bry meg om hvorvidt leiligheten er ryddig eller fin til en hver tid. Det handler om prioriteringer.

- Livet har mange faser, og for øyeblikket har jeg små barn og en gøyal jobb. Da velger jeg å fokusere på det jeg faktisk får til, framfor alt jeg ikke rekker akkurat nå.

Til toppen