Hva om barnet som er «savnet» bor på hemmelig adresse, og det er den voldelige faren som vil finne dem?

KOMMENTAR: Vær varsom og kritisk når dere deler savnet-bilder på Facebook. Det er en grunn til at mediene sjelden skriver om det, skriver Eugene Brandal Laran.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

DAGENS ALVORSPRAT: Jeg ser mange på Facebook nå som deler bilder av folk som skal være savnet.

Det er flott at vi kan bruke sosiale medier til slikt når det er reelt, men her må dere virkelig vite hva dere gjør.

Hvordan vet dere at barnet dere videresender et bilde av ikke bor på hemmelig adresse med mor, og det er den voldelige faren som har lagt ut etterlysningen på Facebook for å finne dem?

HVORDAN VET dere at kvinnen dere videresender et bilde av ikke har reist frivillig for å starte et nytt og bedre liv?

Når dere deler navn og bilde på en 17-åring som har rømt hjemmefra, er det stor risiko for at en framtidig arbeidsgiver vil google vedkommende om ti år, finne omtalen og gi jobben til en annen.

OG NÅR MEDIENE får melding om en forsvinning, sjekker vi først med savnetgruppa til politiet om de har hørt om saken.

Så prøver vi å ta rede på om vedkommende har forsvunnet frivillig. Selv når politiet sender ut en etterlysning med navn og bilde, er de fleste medier forsiktige.

Politiets savnetgruppe får nesten 2000 meldinger om savnede personer i året. Det er en grunn til at dere bare hører om en brøkdel i mediene.

Powered by Labrador CMS