Redaktør Julia Schreiner Benito i helsenettstedet Caluna og journalist og kommentator Ingeborg Senneset i Aftenposten.
Redaktør Julia Schreiner Benito i helsenettstedet Caluna og journalist og kommentator Ingeborg Senneset i Aftenposten. (Foto: Marianne Otterdahl-Jensen / Anne Marthe Lilleby)

DEBATT

Hvem er «skamløs opportunist»? De som anbefaler ingefær, eller Aftenposten?

«Aftenposten angriper dem som sier at mat og tilskudd kan styrke immunforsvaret. Men i nettbutikken deres kan du kjøpe rivjern for gurkemeie, og lese at «gurkemeie sies å ha bemerkelsesverdige helsemessige fordeler», skriver Julia Schreiner Benito.

  • JULIA SCHREINER BENITO, gründer og redaktør hos helsenettstedet Caluna

Journalist Ingeborg Senneset omtaler dem som «skamløse opportunister», de som gir råd om livsstil, kost og tilskudd for immunforsvaret i disse koronatider.

Faksimile fra Aftenposten.

Samtidig er Aftenpostens nettbutikk et eldorado av livsstil og rivjern. Om ingefær og gurkemeie står det at «Disse tørkede røttene tilhører Zingiberaceae-familien og sies å ha anmerkningsverdige helsefordeler, fremfor alt sammen med reven pepper».

Jeg er usikker på hva «anmerkningsverdig» betyr. Og på hva Aftenposten mener: Kan mat ha helsefordeler, eller ikke?

Senneset klager over at «lege Fedon Lindberg sender ut koronanyhetsbrev og blogger om at ingefær og rå honning bekjemper virus».

Som sannhetsvitne henviser hun til lege Wasim Zahid og hans ord om at produktene «ikke har noen funksjon i det hele tatt». Hun viser også til at «lege Jørgen Skavlan slår krystallklart fast at du kan ikke gå på helsekostbutikken eller på internett og kjøpe noe som helst som vil hjelpe på for immunsystemet ditt».

Senneset påstår at «sakte vannes felles sannhet og saklig sikkerhet ut. Det sås tvil om medisinske spesialister og etablerte sykehus».

Media SKAL utfordre det etablerte. Media SKAL utfordre «felles sannhet». Så hvorfor er ikke Aftenposten kritisk der etablert lege- industri- og sykehusmakt er konsentrert? Det later til at Senneset ukritisk siterer det hun selv finner «etablert», mens pennen hennes skyter der hun anser noe som «alternativt». 

Om Senneset er redd for at saklighet vannes ut, burde hun ikke da bruke de beste kilder?

Medisinske spesialister er best på å «reparere» pasienten. Andre spesialister kan i tillegg anvende ernæring som verktøy for å forebygge OG reparere. Som Fedon Lindberg, han har brukt ernæring i praksis i 21 år. Er ikke bred kunnskap bedre enn smal?

Da lege Skavlan stod på Aftenpostens scene under matkonferansen deres i fjor, sa han: «Spis intuitivt, du føler hva som er riktig, du trenger ikke lese deg opp på hva som er farlig og ikke farlig».

Ok. Så man kan lese seg opp på medisin, men ikke på ernæring? Videre sa Skavlan: «Vi fastleger er de virkelige ernæringsterapeutene».

La oss se på noen fakta om Skavlans bakgrunn:

  • Spesialist i allmennmedisin
  • Ingen akademiske, fagfellevurderte publikasjoner
  • Minimal erfaring i å bruke ernæring som verktøy
  • Ingen doktorgrad

Lege Wasim Zahids bakgrunn:

  • Spesialist i indremedisin og kardiologi, PhD
  • Syv akademiske, fagfellevurderte publikasjoner, ingen av dem om sammenhenger ernæring/helse/livsstil
  • Skrevet tre bøker, én av dem om livsstil

Lege Fedon Lindbergs bakgrunn:

  • Spesialist i indremedisin
  • 32 års klinisk pasienterfaring, hvorav 21 år med ernæring og livsstil som medisin
  • Seks år i Helsedirektoratets ekspertgruppe, som har utviklet og revidert nye, nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av diabetes
  • Skrevet 20 bøker om sammenhenger livsstil/ernæring/helse for legfolk, publisert i 20 land
  • 19 akademiske, fagfellevurderte publikasjoner

«Den naturlige og effektive måten å styrke immunforsvaret på, er vaksinasjon», skriver Senneset.

Naturen har ikke laget vaksiner, det har mennesket gjort. Naturen har gitt oss forsvarsapparat mot infeksjoner, dels medfødt, dels ervervet. Det består av celler – hvite blodlegemer – og stoffer som disse lager. Disse trenger byggesteiner, energi og stimuli fra tusenvis av stoffer fra kosten.

I påvente av en vaksine mot korona, håper jeg at Senneset, Skavlan og Zahid leser seg opp på kost og tilskudds virkning på immunforsvaret. Jeg sender gjerne over de hundrevis av publiserte artikler om temaet. Da kan både Aftenpostens lesere og disse legers pasienter styrke kunnskap og immunforsvar.

Nok skriving, nå skal jeg lage en kopp te av ingefær og gurkemeie for «anmerkningsverdige» helsefordeler.

Trenger jeg et rivjern, tro?

Til toppen