Faksimiler fra nettsider, pressemeldinger og medier som forteller om verdens mest miljøvennlige bygg. Noen av dem.
Faksimiler fra nettsider, pressemeldinger og medier som forteller om verdens mest miljøvennlige bygg. Noen av dem.

Hvor mange ganger skal vi lese om «Norges mest miljøvennlige skole», og verdens mest klimavennlige bygg?

KRONIKK: - Når grønn jul erstatter hvit jul, tar mediene snarveier for å finne gladsaker om klima, mener Fredrik Drevon.

  • Endret

• Fredrik Drevon er frilansjournalist

 

I år er (minst) fire ulike skoler utropt til Norges mest miljøvennlige skole.

"Verdens beste klimabygg snart ferdigstilt" kunne man lese i en pressemelding fra Hunton 11. november, distribuert gjennom NTBs pressemeldingstjeneste.

Saken handler om det nye administrasjonsbygget på Campus Evenstad, og er en kortversjon av en pressemelding fra Gjøvik-bedriften Hunton, som produserer trefiberisolasjon. Offisiell åpning av bygget er 27. januar 2017. 

Huntons pressemelding inneholder faktafeil og spekulative påstander som en rekke nyhetsmedier har slukt rått:

  • Tittelen "verdens beste klimabygg" er en udokumentert påstand som Statsbyggs prosjektleder Inger Johanne Tollaas ikke stiller seg bak.
  • Påstanden "hvis pilotprosjektet går som planlagt, vil administrasjonsbygningen overgå plusshusstandarden", er ren spekulasjon. Hvordan bygget presterer 30-60 år frem i tid, vet ingen i dag.

Derimot vet vi at bygget ikke har oppnådd passivhusstandard. Vi vet også at bygget ikke produserer energi selv, men får strøm og varme fra et såkalt gassifiseringsanlegg på campus, drevet av treflis. 

  • Påstanden "Dette er aldri gjort tidligere – i hvert fall ikke i Europa", er absurd når nøkkelen til prosjektets energiregnskap, gassifisering ved å varme opp tre, er en teknologi som ble patentert i England på 1700-tallet.

 

Er dette også «verdens mest miljøvennlige bygg?» Campus Evenstad til Høgskolen i Hedmark.
Er dette også «verdens mest miljøvennlige bygg?» Campus Evenstad til Høgskolen i Hedmark. Bilde: Fredrik Drevon

 

7. november var jeg på byggeplassen på Evenstad, og intervjuet flere sentrale personer på prosjektet, deriblant prosjektleder Inger Johanne Tollaas i Statsbygg.

- På nettsidene til Høgskolen i Hedmark står det at nybygget er "verdens beste klimabygg". Er du enig?

- Altså, jeg overlater til andre å bruke sånne store ord, men vi har lov til å slå litt på stortromma, svarte Tollaas. Prosjektlederen støtter altså ikke påstanden om at bygget er best i verden.

 

Dropper kildekritikk

I NRK Østnytt-reportasjen Verdens beste miljøbygg, sier reporteren at bygget er "så bra at Statsbygg mener dette blir verdens beste miljøbygg."

Senioringeniør i Statsbygg, Håkon Einstabland, svarer:

- Vi vil nok nesten påstå det. Altså, det er et ganske lite bygg til å være sånn kontor- og skolebygg, men vi tror vi skal klare å komme i mål på det vi har lovet at vi skal komme i mål på.

Statsbygg-ingeniøren sier ikke at han vet, men at han tror. Begrepet tro holder ikke vann på en byggeplass. Man man må vite.

Kan NRK spørre Statsbygg om hva de helt konkret har lovet å komme i mål på?

Nei.

I stedet for å hente inn objektive fakta om prosjektet, fremgår det i reportasjen at NRK har fôret senioringeniør Einstabland med ledende spørsmål.

Som det står på snl.no om kildekritikk:

"Spørsmålet om kildens tendens er viktig her. Hvilke motiver og bindinger kan påvirke kildens utsagn? Ved å kritisk vurdere informasjonens verdi kan man unngå at journalisten blir et talerør for andres interesser."

Man bør være klar over at alle kilder på en byggeplass KAN ha motiver og bindinger som gjør at hun eller han vil overdrive positive aspekter ved sitt eget prosjekt.

Enten det er bevisst eller ubevisst, tildekker NRK-reportasjen det faktum at fagmiljøene er uenige om hvilke kriterier som skal vektlegges når man definerer grønne bygg.

Ifølge Bellona er fremtidens miljøbygg low-tech løsninger, som f.eks. kontorbygget 22-26 i Østerrike.

Bygget har hverken oppvarming eller kjøling. Dette er en helt annen tilnærming enn man finner på Evenstad.

Mye tyder på at en tittel som verdens beste klimabygg er noe byggherrer og entreprenørselskaper smykker seg med som et PR-grep, fordi man har en kommersiell interesse av å fremstå som miljøvennlig.

 

God plass øverst på seierspallen

Med global oppvarming og ekstremvær er det dessuten trolig viktig for norske medier å levere gladsaker om klima.

7. mars skrev ITBAktuelt at Heimdal videregående skole i Sør-Trøndelag "vil være verdens mest miljøvennlige skole når den er ferdigstilt."

Men trønderne kunne ikke hvile lenge på laurbærene.

9. mai rapportere Byggeindustrien at Brynseng skole i Oslo "skal bli Norges mest klimavennlige skole."

Betyr dette at Otta videregående skole ikke lenger kan kalles Norges mest miljøvennlige skole?

Ifjor hevdet forøvrig The Washington Post at Dunbar High School i D.C. er verdens grønneste skolebygg.

Budstikka har omtalt det rehabiliterte kontorbygget Powerhouse i Bærum som Månelanding på Kjørbo.

Bloomberg har plassert Bærums-bygget på sin liste over verdens grønneste kontorbygg, men gjør det klart i ingressen at "mange selskaper hevder å ha verdens grønneste kontorbygg."

Og 19. august utropte Byggfakta dessuten Montessori ungdomsskole til å være Norges mest miljøvennlige skole. 

 

Nationens nyhetssak, basert på Huntons pressemelding, som her er omtalt som en sak fra NTB.
Nationens nyhetssak, basert på Huntons pressemelding, som her er omtalt som en sak fra NTB.

Ikke verdens beste likevel

På egne nettsider nøyer Statsbygg seg med å kalle Campus Evenstad landets beste klimabygg, men klarer altså ikke å si nei til verdensmestertittel når NRK er på besøk. 

Nationen publiserte 16. november saken Blåser inn klimaløsning (abonnement), basert på Huntons pressemelding. Her presenterer Nationen dette som en nyhetssak fra NTB, når det de har lest er en pressemelding fra en kommersiell aktør.

I en sak totalt blottet for kildekritikk, utropes Statsbygg til verdensmester, og trefiberisolasjon hylles så hardt at man skulle tro det er game over for steinull og glassull.

Imidlertid er Nationens lesere uvitende om at de har fått en reklametekst fra trefiberproduenten Hunton sminket opp som nyhetssak med byline.

I stedet for å innhente objektive data om bygget, som energibehov og driftskostnad, velger NRK og Nationen altså å stole på reklamejournalistikk utført av trefiberprodusenten Hunton, eller raust dandert selvskryt fra Statsbygg.

Hovedkilden til Hunton er tidligere seniorarkitekt i Statsbygg, Michael Lommertz.

– Dette er aldri gjort tidligere – i hvert fall ikke i Europa. Og hvis pilotprosjektet går som planlagt, vil administrasjonsbygningen overgå plusshusstandarden, sier Lommertz i pressemeldingen.

Hvorfor velger Hunton en tidligere Statsbygg-ansatt som kilde? Når var Lommertz sist innom Statsbyggs nettsider? Der nøyer man seg med tittelen Norgesmester: "Skal bli landets beste klimabygg."

I juni 2014 hevdet Statsbygg at de ønsket "å optimalisere byggets energiforbruk for å oppnå energiforbruk så nært, og fortrinnsvis bedre, enn nullenergibygg."

 

I internasjonal sammenheng er dette ingen sensasjon, for EU krever at innen 2018 skal alle offentlige nybygg være "nearly zero-energy."

Plus-Energie-Bürohochhaus i Wien er et 11-etasjers kontorbygg fra 2014, som produserer mer strøm enn det bruker, og selger overskuddsstrøm til nettet.

Ifølge Futurebuilt er Marienlyst skole i Drammen, ferdigstilt i 2010, Norges første passivhusskole.

Nybygget på Evenstad oppnådde ikke passivhusstandard.

Påstanden fra Statsbygg om "Null utslipp av klimagasser", som er gjengitt av en rekke medier, er en faktafeil som Høgskolen i Hedmark allerede bruker i markedsføring.

Alle byggeprosjekter medfører utslipp av klimagasser.

Man kompenserer for utslippene ved lokal produksjon av fornybar energi, omtrent som ved handel med klimakvoter. Men å kompensere er ikke det samme som å eliminere.

Ifølge prosjektleder Tollaas kan Evenstad-bygget regnes som et nullutslippsbygg, hvis byggets  fornybare energiproduksjon (fra gassifiseringsenheten 100 meter unna) over 60 år kompenserer for utslipp av klimagasser i materialer, konstruksjon og drift, etter ZEB-COM (Zero Emission Building - Construction, Operation and Materials).

Statsbygg vurderte også solceller, men konkluderte med at gassifisering med treflis var best.

 

Sløser peisvarme

Når det gjelder vann- og avløp, har bygget ingen innovative løsninger, som for eksempel toalettspyling med regnvann eller varmegjenvinning av gråvann.

Siden høgskolen tilbyr anvendt økologi og landbruksfag, kunne man i nybygget renset gråvann i en innendørs vinterhage med eksotiske frukttrær.

Peisen i lobbyen skal ikke brukes til noe annet enn hygge. Man kunne brukt peisen til å produsere vannbåren varme, eller til å lade mobiltelefoner.

 

Selvom nybygget på Campus Evenstad har en meget vakker beliggenhet har man valgt å la taket ligge «brakk». Man kunne hatt hage, takterasse, høsting av regnvann, solcellepaneler, etc.
Selvom nybygget på Campus Evenstad har en meget vakker beliggenhet har man valgt å la taket ligge «brakk». Man kunne hatt hage, takterasse, høsting av regnvann, solcellepaneler, etc. Bilde: Fredrik Drevon

 

I alle byggeprosjekter må mange hensyn veies opp mot hverandre. For alt jeg vet har Statsbygg landet på gode løsninger etter forholdene.

Samtidig mener jeg at det er en bløff å hevde at dette er verdens beste klimabygg.

 

1. Prosjektleder går ikke god for påstanden "verdens beste klimabygg."

2. Det er meningsløst å utrope et bygg til verdens beste uten å relatere det til andre bygg. De som mener at dette er verdens eller Norges beste klimabygg, bør si hvilke andre bygg som ligger på topp ti-listen.

3. Driftsleder kunne ikke besvare spørsmål fra meg om hva gassifiseringsenheten koster å drifte. Før man kaller seg verdensmester på klima, bør man dokumentere at de tekniske løsningene er økonomisk bærekraftige. Spesielt når byggherre heter Statsbygg og forvalter fellsskapets verdier.

 

Med ny global varmerekord i 2016, lengter trolig mange redaksjoner etter gladsaker om klima.

Journalister bør likevel ikke påta seg rollen som vekkelsespredikanter for Statsbygg, men bruke kildekritikk som journalistisk metode.

 

Til toppen