Debatt

Hvordan er det mulig at en diskusjon om norsk medie­politikk, på basis av udokumentert synsing, kan holdes levende i år etter år?

NRKJ-leder Richard Aune svarer på kritikken fra de største kommersielle mediene i Norge.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • RICHARD AUNE, tillitsvalgt for journalistene i NRK (NRKJ)

Hvordan er det mulig at en diskusjon om norsk mediepolitikk på basis av udokumentert synsing kan holdes levende i år etter år?

Nok en gang opplever vi at toppsjefene i norske mediekonsern sammen med MBL går til angrep på NRK som en quickfixløsning på utfordringene i norsk mediebransje, og nok en gang serveres en gavepakke til tiltaksløse politikere som vil gjemme seg i kryssilden mellom toppsjefene i konsernene.

Fri og uavhengig journalistikk er en av grunnpilarene i et demokrati.

I et medielandskap som er i dramatisk endring opplever mediebransjen tøffe tider og det er en stor utfordring å finansiere den kommersielle delen av journalistikken.

Redaksjoner landet over tømmes for folk, pressebenker i kommunestyrer og domstoler står tomme, mens kommunikasjonsbyråene fylles opp.

Men hva er egentlig løsningen på dette? Det norske folk og det norske demokratiet trenger mer journalistikk, ikke mindre.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger MBLs og mediedirektørenes hypoteser er blitt tilbakevist av norske og utenlandske forskningsinstitusjoner, medievitere og sist av Medietilsynet i samarbeid med norske uavhengige forskningsmiljøer.

De udokumenterte hypotesene om at kutt i NRK-journalistikken vil føre til mer journalistikk i den øvrige bransjen tilbakevises om igjen og om igjen av forskningsmiljøer i Norge og utenlands.

Tvert imot er det påvist sammenhenger der land med sterke allmennkringkastere har et bredere mediemangfold enn land med svake allmennkringkastere.

Selv diskusjonen om menneskeskapte klimaendringer er mindre dominert av udokumenterte påstander enn norsk mediedebatt.

Toppsjefene tar til orde for at staten skal begrense NRKs tilbud til å levere lyd og bilde. Det eneste en slik redaksjonell statlig overstyring vil føre til er at det norske folk får et dårligere tilbud og at mediemangfoldet i Norge svekkes.

Selvsagt må norske medier ta hensyn til hverandre i valg av publiseringsplattformer for å ivareta mediemangfoldet.

Men det er helt utrolig at redaktører tar til orde for at det er politikerne som skal ta styringen over slike redaksjonelle valg.

Mediemangfoldsutvalget overleverte entydige konklusjoner til regjeringen om hvilke tiltak som er effektive for å opprettholde norsk journalistikk igjennom krevende omstillinger og overgangen til nye forretningsmodeller.

Løsningene var nye støtteordninger som direkte skulle stimulere de kommersielle konsernene til å beholde sine journalistiske menneskelige ressurser i redaksjonene.

De gjentatte kannibaliserende angrepene fra MBL og direktørene er bare en gavepakke for mediepolitikere som ikke er villig til å prioritere virkningsfulle tiltak for å hjelpe en mediebransje som sårt trenger hjelp.

I mellomtiden stjeler Google, Netflix og Facebook enda flere annonsekroner og markedsandeler fra de norske redaktørstyrte mediene.   

Mediemangfoldsutvalget og medietilsynets rapporter gir gode dokumenterte beskrivelse av sammenhenger og utfordringer for norsk mediebransje basert på grundig uavhengig forskning.

Stortingsmeldingen som skal behandles i høst er svært viktig for å stimulere til å god journalistikk og mediemangfold.

Det norske demokratiet trenger mer journalistikk, mer statlige støtte, og færre hester som bites.

Powered by Labrador CMS