Slik fremstilles gaupejakt - her et bilde fra Evenes i Nordland for noen år siden.
Slik fremstilles gaupejakt - her et bilde fra Evenes i Nordland for noen år siden. (Bilde: Harstad Tidende / privat)

Hvordan fremstiller vi jakt på dyr? Mennesket har fortsatt overmakten

SØNDAGSPOSTEN: Du kjenner bildet fra lokalavisen. Store, kraftige karer sitter på huk i en halvsirkel i et skogholt. De smiler, for de har vunnet krigen. Mellom dem ligger et slunkent kattedyr. Nok en gaupe er skutt.

  • Endret

Jeg tenker på slike bilder når jeg leser en analyse av jakt på villsvin, eller mer presist:

Hvordan jakten blir fremstilt i videoer på YouTube.

 

Villsvin - i dette tilfellet avlet dyr i Norge.
Villsvin - i dette tilfellet avlet dyr i Norge. Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix

Jeg tenker på villsvin også. Her i påskens Umbria er skogene fulle av de solide dyrene, og det er omtrent på denne tiden ungene ser Italia for første gang.

Mødre er mødre, uansett art, så det er klokt å være på alerten når man beveger seg på skogsstiene.

Jeg har googlet «how to behave when you meet a wild boar with children». Knepet skal være å trekke seg sakte tilbake.

 

There is much mystic nonsense written about hunting but it is something that is much older than religion. Some are hunters and some are not.

Ernest Hemingway, «An African Journal»

De svenske forskerne Cecilia Mörner og Ulrika Olausson har sett videoer av villsvinjakt på YouTube, for å finne ut hvilke rammer jakten blir satt inn i.

De har funnet tre mønstre:

 

1. Jakt som krig

Naturen er en krigssone, og jakten blir gjennom filming og musikk forvandlet til en krig, jegerne til soldater. Videoene kan også minne om krigsfilmer eller dataspill med vold som en sentral ingrediens.

Dette merket figurerte på biler under en ulvedemonstrasjon i Oslo for noen år siden.
Dette merket figurerte på biler under en ulvedemonstrasjon i Oslo for noen år siden. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

2. Jakt som forbruk

Naturen er et sted for fritid og forbruk, og jakt på villsvin er ett produkt blant mange. Denne formen å presentere jakt på blomstrer i livsstilsmagasiner og turistreklame. Budskapet er dette: Kjøp et våpen, drep et villsvin, føl deg vel.

3. Jakt som et privilegium

Jakten tilhører overklassen. Det er de som er født med en sølvhår der du vet, som er kallet til å overvinne naturens ville skapninger. Slik har det vært, slik er det, og slik skal det være. Jegerne er født til å drepe.

 

DEN PRIVILEGERTE LØVEJEGEREN: Harald Helvin Arnesen (f. 1889) fra Nordreisa levde det meste av sitt voksne liv i Øst-Afrika. Under første verdenskrig sloss han på britisk side. Arnesen er artikkelforfatterens grandonkel, og han hadde selv en oldefar som ifølge myten skjøt to ulver med ett skudd på grensen mellom Norge og Finland.
DEN PRIVILEGERTE LØVEJEGEREN: Harald Helvin Arnesen (f. 1889) fra Nordreisa levde det meste av sitt voksne liv i Øst-Afrika. Under første verdenskrig sloss han på britisk side. Arnesen er artikkelforfatterens grandonkel, og han hadde selv en oldefar som ifølge myten skjøt to ulver med ett skudd på grensen mellom Norge og Finland. Foto: Fra Kirsten Alsaker Kjerlands bok «Nordmenn I det kolonale Kenya», Scndinavianm Academic Press, 2010

Hva så?

Videoene bekrefter ifølge forskerne den forestilling at mennesket har en rett og en forpliktelse til å overvinne, konsumere og dominere naturen og ikke-menneskelige skapninger, altså det samme budskapet som hjemlige bilder av drepte gauper eller ulver forteller.

Kunne videoene ha vært vinklet annerledes?

Mõrner og Olausson mener fremstillinger av jakt følger menneskeartens tradisjonelt hegemoniske forhold til dyrene: Overmakt, markering av ulikhet og utnyttelse (mastery, othering and exploation).

En alternativ innfallsvinkel mener de er harmoni, slektskap og idealisme (harmony, connection, idealism).

Men uansett: Det blir villsvingryte til middag i kveld!

 

  • Les hele artikkelen til Cecilia Mõrner og Ulrika Olausson på Nordicom.gu.se. I artikkelen er det lenker til de videoene som er analysert.

 

Bård Borch Michalsen: 

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Til toppen