Innovasjonsdirektør Pål Nisja-Wilhelmsen i Nettavisen.

Hvorfor brenner det ikke på dass hos Nettavisen? Dette tror jeg er noen av årsakene

KOMMENTAR: - Her sitter vi i samme båt, og alle ror. Det er hemmeligheten. Så vanskelig, så lett og så unikt, skriver Pål Nisja-Wilhelmsen.

Denne artikkelen er over to år gammel.

People icons: a variety of common accidents involving office equipment and fixtures. Electrocution, items caught in equipment, fire, stuck elevator, compactus crush, etc.

Det er mange steder du kan tåle en god brann, som på åkeren eller ved flambering.

På toalettet derimot, så er det greit at det ikke brenner.

Dagens Næringsliv har offentliggjort resultatet til Nettavisen for 2016. På nett med den klingende tittelen - Tidligere var det sex-artikler og artikler med lettkledde bilder som klikket mest.

De er tabloide i hvert fall, det skal de ha (for ordens skyld: Den typen saker klikker alltid mest i alle medier, derfor har DN den tittelen fordi folk klikker på den fordi den har sex i seg).

Poenget med saken var et overskudd på 24 millioner i 2016.

Uttrykket med at det brenner på dass (eller toalettet som man sier innenfor latte-ring 3) skal peke på noe slik at det er mange interne problemer som må løses.

For mediebransjen generelt er nyheten, som mediebransjen generelt melder selv, at det går til et veldig varmt sted. Som sannsynligvis toaletter som brenner er. 

 

Hvorfor brenner det ikke hos Nettavisen?

For å etablere det først: Det har vært branner i Nettavisen. Til dels svært store. Da skilsmissen med TV 2 ble gjennomført fikk vi med oss alt som TV-kanalen ikke helt forstod, og alt de kunne laste over i vår sekk. Det ble nedbemanninger, oppsigelser og veldig dårlige tider. 

De siste årene har vi hatt stor suksess med innholdsmarkedsføring, nå gjennom det vi kaller Spray (som for øvrig, for de som er gamle nok i gamet, er et navn vi har plukket fram fra glemselen). Å legge all skyld for vår unngåelse av å bruke brannslukningsapparater istedenfor toalettpapir er likevel ikke den hele og fulle sannheten. 

Da vi feiret 20 år som avis i fjor høst inviterte vi alt vi kom over av tidligere ansatte.

Mange av dem sa det samme:

Nettavisen er et sted hvor alle sitter i en båt, og alle ror. Det er hemmeligheten. Så vanskelig. Så lett. Så unikt. 

Det koblet sammen med mot nok til å prøve nye ting, det å være grensesprengende - og med det også ha såpass tykk hud og dårlig hørsel at man tåler at sjefer i store konkurrenter kaller oss "verstinger" gjør at vi tør der andre ikke prøver. Og lykkes der folk enda ikke har vært.

I sjelen vår ligger det også en ærlighet. I forhandlinger med samarbeidspartnere spiller vi med åpne kort, og vi forteller rett fram hva vi vil og hva vi ønsker. Det gjør at vi samarbeider godt med både giganter fra Hamar og mindre oppstartsbedrifter fra Bergen. 

Så har vi det morsomt, og vi underholder. En veldig vis mann sa for noen måneder siden til oss at jobb er 80 prosent moro og 20 prosent jobb. Den holdningen gjennomsyrer oss. Vi leverer på det å ha det gøy. 

Og vi tar smarte valg. Vi er ingen teknologibedrift. Vi inngår samarbeid med teknologibedrifter. Ingen i Nettavisen har noen gang trodd vi har svar på alt. Vi lyter, og tilpasser oss og er åpne for det som skjer. Der andre bygger tankskip bygger vi små piratskip. 

Vi finner hele tiden noe nytt. Noe bedre. Noe annerledes. Noe innovativt. Noe spennende. 

Så hva er løsningen for mediene?

 

Å telle på nytt? 

Det å telle er noe av det første vi lærer som små, men det er fortsatt veldig vanskelig for veldig mange. Det å telle er en egen vitenskap, hvor det å telle nytt er den mest brukte. 

Dagens Næringsliv fikk underkjent sin rapportering av opplagstall fra de offisielle tallene for 2016. Det siste tallet DN har er altså fra 2015 (74 629, ned fra 79 637 fra 2014). I en kommentar sier DN selv følgende om tallene fra 2016:

- Vi har levert tall basert på vår forretningsmodell, og hvordan vi teller selv.

Da jeg var fjorten ble jeg spurt av en klassekamerat om hvor mange jenter jeg hadde kysset.

Svaret mitt var syv. Fem av dem var i Sverige på ferie, påstod jeg. Det var basert på min egen modell, og hvordan jeg telte selv. Geitekillinger teller også gjerne selv. 

VG, på sin side, har brukt reglene som MBL har laget. Deres tall for 2016 var 93.833. For fem år siden var tallet 211.588. For å få noen andre tall måles også det som kalles lesertall, det vil si antallet som faktisk leser avisene som blir solgt.

For VG er dette tallet 342 000 på hverdag og litt over en halv million i helg. Eller kanskje ikke? Det er en ny måte å telle på. For papiravisene. For det som var hovedproduktet vi som lesere brukte for det som nå er en godt stund siden.... et forsøk på ny medisin for en gammel løsning. 

Løsningen for medier er uansett ikke å finne en ny måte å telle på.

Hvis du vil høre på oss så er hemmeligheten, løsningen - å finne noe nytt å telle.

Det kan være grensesprengende nok for mange...

Powered by Labrador CMS