I kjelleren hos Raumnes på Årnes fins den første utgaven av lokalavisa, fra 1947. Den husker Ole Erik Eie godt.
I kjelleren hos Raumnes på Årnes fins den første utgaven av lokalavisa, fra 1947. Den husker Ole Erik Eie godt. (Foto: Gard L. Michalsen)

I 1955 begynte Ole Erik i læra som trykker. 63 år senere går han fortsatt på jobb hver dag

- Dette er medisin på blå resept, sier 79-åringen muntert. Hver uke fyller han Raumnes med historske bilder og minner fra 71 år med lokalavis på Årnes.

- På papiret jobber jeg vel 15 timer i uka, men i praksis blir det nok mye mer!

Det forteller Ole Erik Eier, 79-åringen som stort sett er fast inventar hver dag i lokalavisa Raumnes sine lokaler på Årnes i Akershus, en times togtur fra Oslo. Papiravisa kommer ut tre dager i uka på papir, selvsagt med en sprell levende nettavis.

Og slik har det vært siden 1955. Eller strengt tatt enda lenger tilbake: Faren Egil var nemlig en av dem som var med å starte avisa i 1947. Allerede den gang begynte den unge Ole Erik å henge på avisa og trykkeriet.

- Jeg fikk inn blylukta ganske tidlig, minnes han.

- Dermed ble jeg jo også interessert i det grafiske faget. Tilfeldigheter gjorde at jeg begynte her som lærling i 1955, fortsetter Ole Erik.

 

Tilbake ved settemaskinen: Ole Erik Eier, tidligere typograf for Raumnes, var i helga tilbake ved settemaskinen som ble kjøpt inn av Raumnes i 1956, og som var i bruk fram til 1971. Maskinen er en amerikansk Intertype som er lisensprodusert i Tyskland. Brukt i 1956 kostet maskinen 30 000 kroner. Foto: Tommy Simon Norum
Ole Erik redigerer blant annet denne spalten hver lørdag. Foto: Faksimile

DERFRA BAR DET til typografskole i Oslo. Han tok svennebrev og fikk fast jobb i Raumnes. Ole Erik ble faktor, en tittel som ingen født etter den kalde krigen vil huske. Senere fikk han jobb som teknisk sjef, og det var han til 1993.

Så ventet en ny jobb:

- Vi måtte overlappe hverandre, så da ble jeg journalist, og har vel mer eller mindre vært det siden, forteller han.

Rett nok ble 79-åringen pensjonist i 2005, men det var altså bare på papiret. Blant annet lager han hver lørdag faste sider med historiske bilder, minner og stoff fra gamle dagers aviser.

- Jeg synes det er artig, og noe må jeg jo ha å gjøre. Å kunne gå på jobb fortsatt, det er en medisin på blå resept!

Det sosiale med å gå på jobb er også viktig. Dessuten får 79-åringen lov å kombinere jobben med tilgang til pc, scanner og utstyr som han bruker til den andre store hobbyen, som er teater og musikk.

- Bare jeg leverer det jeg skal, går det fint, smiler han.

 

Ole Erik er en ivrig revyartist. Her på scenen under en seniorkabaret i 2015. Foto: Raumnes

OLE ERIK HAR med andre ord fulgt Raumnes siden oppstarten i 1947.

71 år som har bydd på stadig nye revolusjoner for journalistikken, produksjonen og trykkingen.

79 år unge Ole Erik er stort sett på jobb hver dag. Foto: Gard L. Michalsen

Fra bly og sats til grafisk design. Fra trykkeri i eget hus til flere timer unna. Og fra kun papir til nett først.

- Det har vært en enorm utvkling, ja. Den gang i tida gikk jeg flere år i læra for å bli typograf. I dag kan du hente inn noen nærmest fra gata som kan alt dette. Yrket vårt er i praksis blitt borte.

- Er det litt trist?

- Nei, jeg syns ikke det. Jeg har hele tida fulgt med på utviklingen, og har jo sett hvor det kommer til å ende. Det er helt i orden, svarer 79-åringen.

- Og jeg er jo på internett selv. Men jeg er ikke helt skolert til å gå inn på den tekniske avdelingen i dag. Særlig nå som vi nettopp har byttet system!

 

Ole Eriks alter ego: Hjalmar fra Brårud. En gjenganger i bygda og har vært «veileder» i Raumnes' sommerrute de siste to årene. Han kjører rundt i bygda, og leserne skal gjette hvor han er. Foto: Tommy Simon Norum

GJENNOM 71 ÅR er det mange historier. Som da hele staben i 1960 ble slått ut av Asia-syken. Alle minus Ole Erik, som da syklet til redaktøren for å få muntlig gjengivelse av lederen, sette fire sider i bly og få avisa til trykken.

«Til vern om bygdenes interesser» - slik lød det 1. juli 1947, og 71 år senere lyder Raumnes fortsatt sterkt i Nes. Foto: Faksimile

- Den gang kom vi ut bare tirsdag og torsdag. Heldigvis var dette en torsdagsavis. De neste dagene kom stadig flere tilbake. Men da stupte jeg selv ned for telling!

Dette er bare et av mange eksempler som forteller historien om avisa som alltid har kommet ut:

- Det har vært tekniske problemer, flytting, nye maskiner og mye som har skjedd, men avisa har alltid komme ut. Abonnentene skulle aldri merke at det skjedde noe sånt, sier Ole Erik Eier.

For lokalavisa er viktig, mener 79-åringen:

- Den har betydd mye, og kanskje enda mer enn tidligere. Avisa er en vaktbikkje gjennom journalistikken. Både her i kommunen, men også på vegne av Nes kommune, sier han.

- Lokalavisa består, og det gjør du også. Men hvor lenge skal du fortsette å gå på jobb?

- Nei, si det. Det er helsa som bestemmer. Jeg har hatt flaks så langt i 79 år. Men jeg har sagt fra til disse kollegene at de får si fra når jeg begynner å bli tullete i hodet!

 

*

Til toppen