Kommentator Terje Eidsvåg i Adresseavisen.
Kommentator Terje Eidsvåg i Adresseavisen. (Foto: Erik Waatland)

I 1994 sammenlignet NTB-journalist Helge Øgrim kunstløper Tonya Harding med «en billig barjente». Kunne ikke stått på trykk i dag, sier byrået

Tonya Harding på Lillehammer i 1994. Foto Lise Åserud, Scanpix

Forrige uke hadde filmen «I, Tonya» premiere på norske kinoer. Dramakomedien tar for seg den kontroversielle kunstløperen Tonya Harding, som under OL i 1994 brukte tvilsomme metoder for å vinne over sin rival, Nancy Kerrigan.

I anledning at filmen kom på norske kinoer, har kommentator Terje Eidsvåg i Adresseavisen gått gjennom norsk presses dekning av nettopp Harding og Kerrigan.

 

- Sexistisk og mannsjåvinistisk

Eidsvåg har sett nærmere på spesielt nyhetsbyrået NTBs omtaler, men også Adresseavisen, Bergens Tidende og Aftenposten sin dekning.

Helge Øgrim, tidligere journalist og redaktør i flere medier. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Han sier at det var i all hovedsak NTB som dekte det som skjedde - og funnet sjokkerte Eidsvåg:

- Jeg hadde høytlesning av tekstene til en del kolleger og de kunne ikke tro at dette kom på trykk i norske aviser på 90-tallet. Det er rett og slett sexistisk og mannsjåvinistiske beskrivelser av en ung idrettsjente - på en måte jeg tror ikke ville gått gått upåaktet hen i dag.

I Eidsvågs kommentar i Adresseavisen, gjengitt av Medier24 mandag, kunne vi blant annet lese:

I selve OL-konkurransen boltret journalistene seg: «Tonya Harding mestret ikke nervepresset. I drakt som en billig barjente gjennomførte hun sitt vanskelige, tekniske program med en stor og en mindre miss», skrev NTBs Helge Øgrim, senere redaktør av fagbladet Journalisten.

 

- Machokultur

Eidsvåg tok for seg flere andre, blant annet egen avis sin dekning:

«Harding er en atletisk jente med dynamisk driv over skøytinga (...), men vil stille langt bak i køen når kandidater til 'Svanesjøen' skal plukkes ut.(...) De to andre jentene på det amerikanske laget er representanter for det klassiske kunstløp.»

- Hva synes du om dekningen og funnet du gjorde, Eidsvåg?

- For meg blir det et bilde på en machokultur innenfor sportsjournalistikken som åpenbart var helt sær da. Under hennes første runde på isen, så skriver NTBs journalist at hun så ut som en billig barjente. Også Aftenposten har en tittel som tar for seg «skjønnheten og udyret» - og bilde av to unge kvinner i tidlig 20-årene, forteller Eidsvåg og fortsetter:

- Så mye av beskrivelsene av Tonya Harding går på hvordan hun ser ut og at hun kommer fra feil side av jernbarnesporet, fra en arbeiderklasseoppvekst og hører på heavy rock og jobber på Super'n, mener han. 

Eidsvåg synes det var nesten vanskelig å tro at dette sto på trykk i de største norske avisene på 90-tallet.

- Det var en ren demonisering av Tonya Harding, som jo filmen retter en anklagende pekefinger mot. Det fant jeg også igjen i hvordan norske aviser omtalte henne, så jeg ble flau på standens vegne.

 

Navngir journalistene

- Tror du dette ville stått på trykk i 2018?

- Det hadde ikke gått an etter #MeToo og trakasseringsdebatten. De mange beskrivelsene av er sexistisk. Mange av beskrivelsene av en toppidrettsutøver går på hennes kropp og utseende, og hadde noen skrevet dette i dag, ville det blitt store debatter om det.

- For meg var dette et gufs fra en tid som jeg trodde var mye lengre tilbake enn 20 år bare, sier Eidsvåg.

- Du omtaler flere av journalistene med navn. Hvorfor det?

- Det er god skikk å sitere norske medieprofiler. Dette er ikke noe som er sagt i fylla eller som er skrevet på en privat gruppe. De har satt det på trykk i landets største aviser.

- Hvordan vil du karakterisere funnet?

- Det var et overraskende gufs fra fortiden og er et eksempel på mannsjåvinistisk ræl innenfor journalistikken som man heldigvis i stor grad har klart å komme forbi. Jeg ble veldig overrasket over at dette lå så kort tilbake i tid, avslutter Eidsvåg.

 

NTB: Det ville ikke stått på trykk i dag

Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB jobbet selv i nyhetsbyrået på denne tiden, men husker ikke artiklene eller karakteristikkene.

Men han er overbevist om at dette aldri hadde sluppet gjennom på linja i 2018:

Nyhetredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Nyhetredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

- NTB ville aldri skrevet noe som liknet på dette i dag. På den tiden hadde vi noen medarbeidere som hadde en friere kommentatorrolle. Men det unnskylder det på ingen måte.

- Vi er opptatt av å ha et nøytralt, sikkert og nøktern språk i alt vi omtaler i 2018. Jeg kan ikke svare på hvorfor det ble slik den gangen, men jeg kan garantere 100 prosent at det ikke ville skjedd i dag, sier han.

Nyhetsredaktøren sier at det også er en del andre ting som er annerledes nå.

- De mer frie kommentatorrollene er borte, da dette ikke er en sjanger vi benytter oss av i nyhetsbyrået. Dette er 24 år siden og mye har skjedd på den tiden. Så er det ikke vanskelig å innrømme at dette ikke er det stolteste som har kommet fra oss i nyere tid, avslutter Bjellaanes.

  • Medier24 har også forsøkt å få en kommentar fra Helge Øgrim, men han har så langt ikke benyttet seg av muligheten.
Til toppen