Ahmbet Kibret har vært på mottak i over fire år. Hans største ønske er å jobbe, men får ikke lov.
Slik starter ingressen på den første nyhetssaken i Harstad Tidende i dag torsdag 4. februar.
Men det er ikke den eneste saken som kan knyttes til temaet:
Hele avisa på 48 sider handler denne gang om integrering, flyktninger, asylsøkere og relaterte spørsmål.
LES MER og mange av sakene fra avisa, også på HT.no.
Ansvarlig redaktør Kjell Rune Henriksen beskriver bakgrunnen for valget slik:
- Debatten om innvandring, asylpolitikk og integrering raser over hele landet i disse tider, også i Harstad. Og jeg ser, spesielt på sosiale medier, at mye av det som bringes til torgs nok skyldes kunnskapsmangel.
- Derfor tenkte vi å gå ut slik, å bruke hele avisa, til å kikke gjennom nøkkelhullet på vårt multinasjonale Harstad. Slik at leserne skal få et bedre grunnlag for å delta i debatten, sier Henriksen.
Kunnskap som motvekt til føleri og myter
På mottaket i Kvæfjord bor Asadullah og Abdul fra Afghanistan og Mohammed fra Syria. 15 år 16 år gamle ahr de rømt fra landene de elsker aller mest. I desperasjon har de rømt fra krig og brutalitet, og en høyst reell fare for å bli tvunget til å krige for IS. Alt de drømmer om er å vokse opp i et trygt land. Er det å være lykkejeger?
Slik omtaler redaktøren en av de mange historiene avisa byr på, når han forklarer avisas satsing på lederplass i dagens avis.
Henriksen beskriver i lederen en rekke enkeltmennesker med forskjellige historier, som også gjør at de må behandles forskjellig.
Og over de 48 sidene, forteller avisa «historier med mange ulike innfallsvinkler».
- Vi gjør det for å tilføre debatten ny kunnskap, som en motvekt mot føleri basert på rykter og myter, skriver redaktøren.
HELE LEDEREN og mange av sakene fra dagens avis, kan du lese på HT.no.
Ingen «vanlige» nyheter
Dagens avis, inkludert alle notiser, leserinnlegg og annet redaksjonelt stoff, handler om dette spørsmålet.
Det er altså ingen andre, lokale nyheter i avisa.
HT-redaktør Henriksen sier at det var viktig, for å få den ønskede virkningne.
- Dere vurderte aldri et bilag, innstikk eller bare deler av avisen?
- Nei - for da hadde vi ikke fått den samme effekten som vi gjør nå, av å bruke hele avisa. Det skjer selvsagt andre ting i Harstad, men vi har også en god nettavis som vi har publisert andre saker på. Den som følger med, vil ikke gå glipp av noe i nyhetsbildet.
Tilbakemeldingene har også vært gode, både i tradisjonelle kanaler og sosiale medier. Det kan vi blant annet se på HTs Facebook-side - hvor avisa også forteller om etterspørsel etter hele klassesett av papiravisa:
- Papiret har enda makt til å sette dagsorden. Nå har vi fått forespørsler fra skoler, kontorer og institusjoner - også langt utenfor vårt nedslagsfelt - om vi kan levere et klassesett av dagens utgave!
Også redaksjonen har lært
Arbeidet med «spesialutgaven» startet for et par uker siden, og det ligger mer jobb bak enn en vanlig avis, sier Henriksen:
- Det er klart. Vi har blant annet vært i retten og gått gjennom alle dommer det siste året, for å se hva våre nye landsmenn er involvert i av kriminalitet, som er en av «mytene» som gjerne tas fram i debatten.
- Og så har vi til de fleste sakene møtt mennesker, dette er ikke telefonjournalistikk med arkivfotos. Bare det å samle 30 nasjonaliteter i skolegården tar litt tid, sier Henriksen.
- Er det en fare for at det nå ble veldig mye, og så blir det ingenting av dette framover
- Nei - og dette er jo ikke noe vi bare har gjort nå, vi har jo over tid fulgt denne debatten. Men det er klart at det har en ekstra stor virkning når vi gjør det så grundig som dette.
- Og så har avisa også lært noe. Blant annet hvordan vi vanligvis omtaler flyktninger som dem og de andre - nå har vi faktisk snakket med de det gjelder, og ikke bare snakket om dem, sier Kjell Rune Henriksen.
For ordens skyld: Medier24s Gard L. Michalsen har tidligere (inntil sommeren 2013) jobbet i flere av Harstad Tidendes datterselskaper.
