SAGAEN OM 15. JULI lyder tittelen. Plaket i Istanbul som reklamerer for markering av kuppforsøket. Bildet er tatt 11.07.17. Den gråtende soldaten på bildet er klippet fra et kjent pressefoto. To dager senere var plakaten byttet ut. Foto: Fredrik Drevon.

I dag er det ett år siden det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia. «Sagaen» fortelles med totalt fravær av balansert mediedekning

KRONIKK: En gråtende soldat fra Gulf-krigen dukket opp i en reklameplakat for ettårsmarkeringen av kuppforsøket i Tyrkia.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • FREDRIK DREVON, journalist

(ISTANBUL): 15. juli er det ett år siden det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia, da 250 mennesker ble «martyrisert», ifølge det statlige nyhetsbyrået Anadolu Agency.

I flere Istanbul-bydeler har staten kjøpt over halvparten av all tilgjengelig reklameplass, og fylt flatene med patriotiske slagord og sentimentale motiver.

Boards og plakater med den offisielle versjonen om kuppforsøket henger overalt i Istanbul. Foto: Fredrik Drevon.

Stiliserte boards og plakater med logoen til Tyrkias president gjenforteller dramatiske episoder fra kuppnatten 15. juli i fjor.

Alle bildene er utstyrt med stjernehimmel og «tyrkisk måne», i tillegg til den offisielle kuppforsøk-logoen, som er tallet 15 plassert inni halvmånen på det tyrkiske flagget.

En av scenene viser en gråtende soldat som med hendene på hodet overgir seg til folket. Mange tyrkiske Twitter-profiler har reagert på at soldatens ansikt er identisk med en amerikansk soldat i et berømt bilde av fotojournalisten David Turnley.

Plagiatet er også omtalt av de regjeringskritiske tyrkiske nettavisene Birgun og Diken.

Turnley ble hyllet med World Press Photo of the Year for bildet han tok i 1991 av den amerikanske soldaten Ken Kozakiewicz i et helikopter.

En av de første til å påpeke likhetene mellom reklameplakaten og Turnleys bilde var den tyrkiske Twitter-profilen Labor omnia vincit.

Meldingen til Labor omnia vincit 11. juli kl. 23.30 har fått 246 retweets og 272 likes.

Samme dag fotograferte jeg selv en plakat med dette motivet i Istanbul (Se øverste bilde).

To dager senere var imidlertid denne plakaten erstattet med en plakat fra samme serie, men med et annet motiv, altså uten den amerikanske soldaten. Jeg har også registrert at det samme har skjedd flere andre steder i Istanbul.

Dette kan kan tolkes som en innrømmelse fra myndighetene om at man har plagiert det berømte bildet til Turnley. Fotojournalist David Turnley er tagget i rekke Tweets om fotomontasjen, men han har ikke kommentert saken.

Tyrkiske myndigheter har til nå ikke kommentert saken.

Det er foreløpig uklart hvorfor plakatene med den gråtende amerikanske soldaten er byttet ut. Dogu Perincek, leder for opposisjonspartiet Vatan, har rettet hardt kritikk mot plakaten på Twitter.

Kritikken fra Perincek handler imidlertid ikke om plagieringen av David Turnleys foto, men at selve scenen er fornærmelse mot den tyrkiske hæren.

Tittelen på plakat-serien som den gråtende soldaten inngår i lyder 15 TEMMUZ DESTANI. Destani kan bety saga, epos eller myte. På norsk kan tittelen bli SAGAEN OM 15 JULI.

Saga og historie er to forskjellige ting. De som har laget plakatene signaliserer dermed at de har tatt seg noen kunsteriske friheter.

Galgeløkker på TV

Her i Tyrkia er det et voldsomt nyhetstrykk på alt som har med kuppforsøket å gjøre.

Dagen før ettårsmarkeringen kjørte minst ti tyrkiske tv-kanaler vegg-til-vegg-dekning av kuppforsøket: Utenriksnyheter var totalt fraværende fra populære kanaler som TRT og AHaber.

Nesten alle kanaler har den offisielle 15. juli-logoen i hjørnet, med undertittelen SAGAEN OM 15. JULI.

En av toppsakene på tyrkisk tv handler om den tidligere soldaten Gokhan Guclu, som angivelig er gulenist og ifølge tyrkiske medier skal ha hatt en prominent rolle i gruppen skulle drepe president Erdogan i Marmaris 15. juli i fjor. I nyhetsinnslaget blir Guclu ført fra en buss til rettslokalet iført en t-skjorte med teksten HERO.

Ifølge regjeringslojale Daily Sabah utløste t-skjorten raseri i og utenfor rettslokalet.

TV-bildene viser galgeløkker som er montert i et slags skafott utenfor rettslokalet.

Når reporteren fra A Haber plasseres ved siden av galgeløkkene, fremstår innslaget som en promotering av dødsstraff. Erdogan har ved flere anledninger sagt at han ønsker å gjeninnføre dødsstraff i Tyrkia.

Gokhan Guclu, som skal ha tilført gruppen som skulle drepe Erdogan, blir ført til rettslokalet med tskjorten HERO. Skjermbilde A Haber.

Innslaget har gått i reprise utallige ganger.

Det har ikke fremgått av nyhetsdekningen om Guclu er blitt tvunget til å bruke t-skjorten som en provoserende gest for å piske opp raseri i opinionen, eller om han rett og slett har valgt å bruke den frivillig for å ta rollen som martyr for Gulen-bevegelsen globalt.

Den totale mangelen på kildekritikk og balansert dekning i tyrkiske medier, gjør at nyhetene som regel fremstår som upålitelige og forvirrende, enten de kommer fra de regjeringslojale aviser som Haberturk og Sabah, eller fra regjeringskritiske aviser som Evrensel og Birgun.

Kontrafaktisk spillefilm

Nyhetsreportasjen om rettsaken mot en av kuppmakerne bar preg av lynsjestemning da reporteren stilte seg ved siden av et skafott i landet som kanskje skal gjeninnføre dødsstraff. Skermbilde A Haber.

På ettårsdagen lanseres også den offisielle spillefilmen om kuppforsøket. Filmen heter Uyanis (Oppvåkning) og er regissert av Ali Avci. En svært dramatisk og brutal trailer har allerede ligget noen dager på Youtube.

Traileren vitner om et grotesk stykke kontrafaktisk historiefortelling. Filmskaperne har forestilt seg hva som kunne skjedd hvis kuppmakerne vant kuppet.

I filmen blir president Erdogans familie massakrert sadistisk på kloss hold. Filmen byr på spekulative og overtydelige action-scener som et helikopter som krasjer i en minaret. Mens bønnerop høres fra en moské får presidenten rettet en pistol mot nakken.

En rekke tyrkiske medier, deriblant A Haber, kaller filmen en skandale.

Plottet fikk en merkelig dreining over i den virkelige verden da regissiør Ali Avci 13. juli skal ha blitt arrestert i Istanbul. Ifølge Anadolu Agency mistenkes Avci for å være medlem av Fethullah Gulens terrornettverk FETO.

Avci har tidligere produsert blant annet spillefilmen Reis, som er en ren propagandafilm om den første epoken i Erdogans politiske karriere.

Martyr ble merkevare

En av de største heltene i filmen Uyanis, såvel som i dagens Tyrkia, er den avdøde spesialsoldaten Omer Halisdemir.

Tyrkiske medier kaller de som døde mens de kjempet mot kuppmakerne for martyrer.

Den mest kjente martyren i Tyrkia akkurat nå er Omer Halisdemir, som ble drept etter at han drepte en av de sentrale kuppmakerne, brigadegeneral Semih Terzi.

Halisdemir er avbildet daglig i tyrkiske aviser, og dukker opp i fotomontasjer og kuppforsøk-dramatiseringer på tv hver dag.

Ifølge tidligere spesialsoldat Metin Gurcan, som har tjenestegjort med Halisdemir, kunne kuppforsøket fått et radikalt annerledes utfall dersom ikke Halisdemir hadde drept Terzi, skriver Gurcan i Al Monitor.

Ifølge Gurcan er over 20 skoler oppkalt etter Omer Halisdemir. 300 000 mennesker skal ha besøkt graven hans, og statuer av ham finnes allerede i mange tyrkiske byer. Mye tyder på at en spillefilm om livet hans er rett rundt hjørnet.

Familien til Halisdemir skal ha fått en rettslig kjennelse på at navnet hans ikke kan brukes i film, reklame eller andre profittorienterte prosjekter.

Når tyrkiske medier dyrker Halisdemir 24 timer i døgnet, kan den kommersielle og politiske utnyttelsen av martyren neppe stanses av familien hans.

En av mange statuer av Omer Halisdemir som er reist i over 20 tyrkiske byer. Skjermbilde TRT.

13. juli var jeg på Taksim-plassen og så på det store festivalområdet som var rigget opp i anledning ettårsmarkeringen av kuppforsøket. I flere titalls boder kunne man kjøpe tradisjonelle tyrkiske markedsvarer som teservise, nips og halvmåner i messing.

Det er trolig statuen av spesialsoldaten med rød beret, og ikke Tyrkias grunnlegger på sokkel 50 meter unna, som trekker flest fotografer på Taksim i dag.

I en tale i Ankara 14. juli sa president Erdogan ifølge Anadolu Agency, at 250 borgere omkom på kuppnatten, mens 35 kuppmakere ble drept. Han sa også at 2200 mennesker ble såret.

Erdogan hevder at terrornettverket FETO, angivelig ledet av hans tidligere allierte Fethullah Gulen, orkestrerte kuppforsøket.

Gulen benekter anklagene om at han skal ha hatt en rolle i kuppforsøket. 

Statue av den store tyrkiske helten og avdøde spesialsoldaten Omer Halisdemir på Taksim i Istanbul. Foto: Fredrik Drevon.

Lars Hougom, ekspert på tyrkisk militærhistorie ved Institutt for forsvarsstudier, påpekte  i Aftenposten 26. august 2016, at det lenge har vært gulenister i det tyrkiske offiserskorpset, og at Erdogan gjentatte ganger har krevd at disse må fjernes.

Uten å trekke noen klar konklusjon antyder Hougom langt på vei at gulenister var sentrale i kuppforsøket:

«Kuppet ble etter alt å dømme initiert av personer på oberstnivå med støtte fra enkelte generaler (...) Dersom offiserer med tilknytning til Gulen-bevegelsen var en drivende kraft i gjennomføringen av kuppet, kan frykten for slike forestående utskiftninger forklare hvorfor de valgte å sette kupplanene ut i livet akkurat nå, og at kuppforsøket bar så tydelig preg av dårlig planlegging.»

Etter innføring av unntakstilstand i Tyrkia er rundt 50 000 personer arrestert, og rundt 150 000 statsansatte har mistet jobben, ifølge Reuters.

President Erdogan har lansert kuppforsøket som Tyrkias nye nasjonale fortelling. Blir denne fortellingen viktigere for tyrkerne enn slagene ved Canakkale i 1915? Faksimile fra Haberturk 14. juli 2017.

Den offisielle årsaken er at gulenister skal fjernes fra statsapparatet.

Tyrkia har i 2017 falt ned til 155. plass av 180 land på Pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser (RSF), som kaller Tyrkia «verdens største fengsel for journalister».

Plakater som promoterer den offisielle versjonen av 15. juli henger svært mange steder i Istanbul. Foto: Fredrik Drevon.
Powered by Labrador CMS