«I dag snakket vi med mammaen til Odin. Vi kan forsikre om at prisen betyr mye for dem også.»

Den store journalistprisen 2015 til VG for «Historien om Odin».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag kveld ble «Den store journalistprisen» delt ut under NJs landsmøte på Fornebu. Prisen er et samarbeid mellom de største organisasjonene og aktørene i mediebransjen, og er således å regne som den kanskje største utmerkelsen man kan få som journalist i Norge.

Blant 16 nominerte kandidater / redaksjoner / prosjekter, var det Norges største avis VG som stakk av med seieren i år. Og journalistene Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen. 

Det gjorde de for fjorårets kanskje mest omtalte nyhetsreportasje i Norge, «Historien om Odin». 

- Trodde han hadde ringt feil!

- Vi trodde han hadde ringt feil da vi fikk beskjed om at vi vant, fortalte Mikkelsen og Åsebø fra scenen onsdag kveld.

Det var over en måned siden de fikk beskjeden. Siden da har de holdt på hemmeligheten om at de vant prisen.

Til NJs landsmøtefestmiddag fortalte VG-journalistene om åpenheten foreldrene til Odin viste - og som gjorde at saken ble som den ble. Mikkelsen fortalte også hvorfor foreldrene ville ha historien fram:

- Det var veldig viktig for dem at historien skulle bety noe. Det gjorde den. Vi fikk en umiddelbar respons fra leserne. Hundrevis av e-poster. Mange sa: Sånn har jeg også det. Det var min historie, sa hun.

- Jo, det nytter

Det var også en begrunnelse for juryen, om hvorfor «Historien om Odin» ble den ene av de 16 nominerte som stakk av med prisen.

Juryleder Harald Stanghelle leste i juryens begrunnelse fra talerstolen blant annet følgende:

- Historia om Odin skapte bevegelse. Den skape engasjement. Hos unge. Hos eldre. Hos samfunnseliten.

- Juryens viktigaste grunngjeving, og på same tid ei helsing til norske journalistar med denne pristildelinga er like enkel som den er avgjerande og inntrengande: Jo, det nyttar. God journalistikk nyttar. Den gjer noko med oss som menneske og som nasjon. Vi treng den og vi treng den sårt.

  • Les hele juryens begrunnelse nederst i denne skane.

Snakket med Odins mamma

Journalistene ble kontaktet av både elever, lærere, foreldre og andre i samfunnet etter publiseringen høsten 2014. Saken fikk definitivt konsekvenser, og var en av foranledningene til både tog og massiv oppmerksomhet mot mobbing i fjor høst.

Fra scena takket de to journalistene både kolleger og andre som bidro, og understreket at det stod et stort team bak saken.

- Vi føler oss privilegerte som jobber i et mediehus der man får tid og rom til å jobbe med en sak over flere måneder. I en redaksjon som tør å utfordre, og ta tak i vanskelige temaer. Det var en krevende sak, med mange etiske problemstillinger og hensyn. Samtidig jobbet mange for at saken ikke skulle komme på trykk, fortalte Synnøve Åsebø.

Og la til:

- Det er klart at det er tøft å stå i det presset. Men i VG står man aldri alene. Vi hadde redaksjonen i ryggen hele tida.

Åsebø avsluttet med å si:

- Før vi kom hit i dag, snakket vi med mammaen til Odin. Vi kan forsikre om at prisen betyr utrolig mye for dem også.

- Et stolt øyeblikk

Ansvarlig redaktør og direktør i VG, Torry Pedersen, fikk også ordet fra scena onsdag kveld:

- Å være ansvarlig redaktør i VG betyr på alt du kan tenke deg av utfordringer. Og alt er det ikke like stas å stå til ansvar for. Men noen ganger - noen ganger - lager vi journalistikk som vi er stolte av, setter spor, betyr noe for noen og får samfunnsmessige konsekvenser.

- Noen ganger leverer vi på idealene vi drømte om å etterleve da vi gikk inn i dette yrket, som tross alt er bedre enn å jobbe!

- Et av de aller stolteste øyeblikkene jeg har hatt som redaktør, var da vi 8. november publiserte Odin-saken. Først og fremst på grunn av det bunnsolide mesterstykket Synnøve og Maria iherdig hadde jobbet frem. Men også hvordan de taklet alle de etiske problemstillingene vi møtte, sa Pedersen.

Han beskrev også et stort team av avdelingsledere, redigerer, teknikere og redaktører som var involverte. 19. mars i 2014 døde Odin. I juni begynte journalistene å jobbe med saken. Motstanden begynte tidlig å komme:

- De involverte skole, kommune, helsemyndigheter - alle motsatte seg publisering og sendte meg det ene brevet etter det andre, advarte om smitteeffekt og nye selvmordsforsøk. Vi klarte å holde fokus på at dette skulle handle om systemkritikk og et alvorlig samfunnsproblem, sa Torry Pedersen.

26.000 ord lang sak

Etter et halvt års arbeid leverte VG saken - på alle plattformer. Med en hovedsak og tekst som ikke må regnes i den korte sjangeren:

- De valgte fortellersaken som sjanger. Det er mer krevende enn å skrive en klassisk nyhetsartikkel, fordi det fordrer innlevelse, følsomhet og en god penn. Og saken endte på 26.000 ord, sa VG-sjefen.

Og skrøt av journalistene. Bak en sak som ble delt 100.000 ganger det første døgnet, lest 1 million ganger og fikk 162.000 visninger av tv-dokumentaret.

- Alt dette viste hvilket gjennomslag historien hadde. Og hvordan den har berørt. Yrket vårt har forandret seg dramatisk de seneste årene. Synnøve og Maria har kvaliteter som bør være et forbilde for oss andre. At de har fått den store journalistprisen, gir hele VG fornyet inspirasjon til å lage viktig journalistikk!

Juryens begrunnelse:

Vi i mediene står midt oppi den største omveltninga sidan Gutenberg oppfann trykkekunsten.

Vi veit kvar vi kom i frå.

Vi veit ikkje kor vi endar.

Men ein ting veit vi:

Kvalitet kjem aldri til å gå av moten.

Innhald med nerve og substans vert aldri gamaldags.

Vi i juryen for Den store journalistprisen veit noko om nettopp dette.

Vi hatt til vurdering på vårt bord:

det gravande prosjektet

den personlege forteljinga

den intense og dristige tilstedeværelsen

den konsekvensfylte reportasjen

den borande, analytiske og velformulerte kommentaren

Og ikkje minst den journalistikken som forenar fleire av desse sjangrane.

Med dette som bakgrunn kjem kveldens første gratulasjon.

Den går til norske journalistar.

Og den går til dere i Norsk Journalistlag som representerer standen.

Tusen takk for innsatsen gjennom eit turbulent 2014.

Norsk journalistikk er betre enn sitt rykte.

Så er det nok eit paradoks for mange, men likevel er det på mange vis sant:

Faget journalistikk har aldri hatt betre kår enn no.

Dei digitale verktøya har opna opp for graving og innsyn vi for få år sidan berre kunne drøyma om.

Tilgangen på dokument og på dei menneskelege historiane er eventyrlege, om ein ser det med augo til ein godt vaksen redaktør.

Og vi har fått moleglegheiter til å få innspel og dialogar med tipsarar, kjelder, lesarar, sjåarar, lyttarar og kritikarar på eit vis vi tidlegare ikkje hadde fantasi til å sjå for oss.

Resultata av alt dette ser vi på lista over dei nominerte til den store journalistprisen for 2015.

Her finn vi nokre av dei beste journalistane i kongeriket.
Vi finn dei mest overraskande avsløringane.
På plass i nominasjonskøen er dei historiane om enkeltskjebner som bit seg fast i sjela.
Der er også viktig dokumentasjon etter årelang journalistisk innsats.
Og der er samtidskommentarar av ein kvalitet som ville stått seg også i eit internasjonalt selskap.

Juryen – Christian Lura, NJ, Aina Johnsen Rønning, Fagpressen, Annette Groth, NRK, Silje Hovland, TV2, Hildegunn Soldal, MBL, Kjersti Løken Stavrum, NP, samt eg frå NR – har hatt det privilegium å kunna velgja. Og juryen har kjent den plaga det er å måtte vraka.

God journalistikk skal gjera inntrykk.
Den skal setja fotavtrykk etter seg.
Den skal overraska og leggja det uventa på samfunnsbordet.
Og journalistikk er på sitt beste når det også er på dei veikastes parti.

Året vi har bak oss har vist fram granskande, kloke og velformulerte journalistar som vågar gå inn i sakskompleks der tematikken er komplisert. Men der den også er så velkjent at ein like gjerne kan tenkja at «dette har vi då skrive om tidligare, dette veit vi nok om».

Slik tenkte ikkje årets prisvinnarar.

Vi kjenner alle kritikken mot journalistikkens letthet. Nokon vil seia journalistikkens uuthaldelege letthet.

Årets prisvinnarar har kjent noko anna.

Dei har kjent, og formidla det så sterkt at også vi andre kjenner børa av journalistikkens uuthaldelege tyngde.

«Det nytter ikke å si fra, for de gjør ikke noe uansett,» var orda 13 år gamle Odin etterlet seg før han tok sitt eige liv.

Den nattsvarte fortvilinga vart for tung å gå vidare med i det purunge livet.

På alle kantar såg dørene så stengde ut.

Det er denne historien kveldens prisvinnarar fortalde oss.

Det er den historien som har rysta ein heil nasjon.

Eit samtidsdokument over eit barns sårbarhet.

Men også eit dokument over eit system som burde veta betre.

Skulle evna betre.

Og som skulle teke på alvor alle sine eigne handlingsplanar og mobbekampanjar.

Det samme systemet har då også kjempa med nebb, klør og vikarierande argument for at historien om Odin IKKJE skulle verta fortald.

Ein voldsom systemdreve motstand som to journalistar sto i mot.
Det kan ikkje ha vore lett, men prisvinnarane har på eksemplarisk vis handtert eit mangfald av utfordringar.

Frå den første tillitsskapande kontakten med menneske i djup sorg via eit svært krevjande gravearbeid og eit vell av samansette etiske utfordringar og til ein komplett multimedial måte å fortelja historien på.

Resultatet kjenner vi:

Historia om Odin skapte bevegelse.

Den skapte engasjement.

Hos unge.

Hos eldre.

Hos samfunnseliten.

Den vart resonansbotn for nyttårstalane til både konge og statsministar.

Minst 27 fakkeltog vart arrangert i vekene etter publiseringa, frå Kirkenes til Kristiansand.

«Odinstiftelsen» er oppretta.
Og «Historien om Odin»  har påverka det utvalg som om kort tid legg fram sine råd for ein samfunnskvardag der nettopp slike som Odin SKAL kjenna at det nyttar å seia frå.

Juryens viktigaste grunngjeving, og på same tid ei helsing til norske journalistar med denne pristildelinga er like enkel som den er avgjerande og inntrengande:

Jo, det nyttar.

God journalistikk nyttar.

Den gjer noko med oss som menneske og som nasjon.

Vi treng den og vi treng den sårt.

Juryen for Den store journalistprisen er stolt over å gje årets pris til VGs Synnøve Åsebø og Maria Mikkelsen for «Historien om Odin».

Gratulerer!

Om Den store journalistprisen 2015: 

Den store journalistprisen utdeles gjennom Norsk Presseforbund og skal gå til en medarbeider, eller en gruppe medarbeidere, som i løpet av siste år har gjort en særlig prisverdig innsats på journalistikkens område.  Hensikten med prisen er å oppmuntre til og hedre kvalitet i journalistikken.   Det kan være belønning for en enkeltstående prestasjon eller for journalistisk innsats over tid.

Prisen er på 100.000 kroner og kan gå til medarbeidere i alle typer medier. Prisen finansieres av Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Den Norske Fagpresses forening, NRK og TV 2.

Fjorårets vinnere av Den Store Journalistprisen var frilansjournalistene Anders Sømme Hammer og Kristin Solberg. De fikk prisen for fremragende utenriksjournalistikk i særlig farlige områder.

I år er det en ny jury som har kåret vinneren. Disse er Silje Hovland (TV 2 Nyhetskanalen, ny), Annette Groth (NRK, gjenvalg) Christian Lura (Bergens Tidende, gjenvalg, oppnevnt av NJ), Hildegunn Amanda Soldal (Dagbladet, ny oppnevnt av MBL), Aina Johnsen Rønning (Advokatbladet, gjenvalg, oppnevnt av Fagpressen), Harald Stanghelle (Aftenposten, ny, oppnevnt av NR) og Kjersti Løken Stavrum (NP).

Harald Stanghelle er også ny leder av juryen.

Powered by Labrador CMS