USAs president Donald Trump.
USAs president Donald Trump. (Foto: Gage Skidmore, CC-lisens)

- I de store amerikanske mediene ser vi nå et klart oppsving for den klassiske journalistikken

Kjernejournalistikken styrkes under Trump, mener høgskolelektor Bjarne Riiser Gunder.

  • Endret

President Donald Trumps angrep på mediene og hans mange udokumenterte påstander har gitt et oppsving for de journalistiske kjerneverdiene, mener forsker. 

Bjarne Riiser Gundersen, Høgskulen i Volda.
Bjarne Riiser Gundersen, Høgskulen i Volda. Foto: Trine Andersen / NTB scanpix

– Det er kort tid siden Trump ble innsatt som president i USA, men i de store amerikanske mediene ser vi klart et oppsving for den klassiske journalistikken, sier lektor Bjarne Riiser Gundersen ved avdeling for mediefagHøyskolen i Volda.

Det vil si at journalistene prioriterer å jobbe tettere mot kilder og legge mye arbeid i sjekk av fakta.

Riiser Gundersen forteller at noen medier har tatt til orde for en journalistisk aktivisme, det vil si oppfordring til laugs-solidaritet og kampanjer. Det vil for eksempel bety at dersom Trump-administrasjonen skulle nekte å svare på et spørsmål, skulle neste journalist stille det samme spørsmålet. Andre former for samarbeid er også foreslått.

– Men konkurranseånden og eksklusiviteten ligger nok for dypt i den amerikanske journalists DNA til at samarbeid blir dominerende, mener Riiser Gundersen.

 

Klassiske kjøreregler og flere abonnenter

Han peker på at Reuters har laget et redaksjonelt notat om hvordan man skal dekke Trump.

– Reuters bruker det man har lært fra jobbing under svært vanskelige forhold i totalitære land. Man skal ikke klage og ikke bli aktivister, men jobbe etter vanlige, nøkterne journalistiske kriterier, altså bore i fakta og drive kildepleie for å få ut stoff og lekkasjer.

New York Times fikk nær 300.000 nye digitale abonnenter de tre siste månedene i fjor. Til sammenligning økte avisa abonnementstallet i hele 2015 med bare rundt 180.000.

– Det var en respons fra leserne som viser at de gjerne betaler for god gammeldags journalistikk, mener Riiser Gundersen.

Problemet er at Trumps administrasjon karakteriserer aviser som New York Times som elitistiske, sier han. Det totale abonnementstallet ligger da også på rundt tre millioner av en befolkning på godt over 300 millioner.

Et annet problem er fragmenteringen av mediene.

– Den enorme skogen av nettsteder er en stor rikdom, men gir også leserne muligheten til å være helt selektive. Det er et problem, men jeg tror likevel at det tradisjonelle journalistiske håndverket vil ha veldig høy relevans framover, sier han.

 

Tause republikanere

Mens Trumps angrep kritiseres både i og utenfor medieverden, reagerer mange på at det er svært taust fra republikansk side, som ellers forsvarer demokratiets prinsipper.

Unntaket er den profilerte republikanske politikeren John McCain som nylig tok et indirekte oppgjør med Trumps stadige angrep på pressen.

Førsteamanuensis Hallvard Notaker ved Universitetet i Oslo mener mange republikanere ikke liker linjen Trump-administrasjonen har lagt seg på i mediehåndteringen.

– Men Republikanerne har nå en historisk mulighet til å få gjennom sin politikk med flertall i begge kamre. Da unngår de i det lengste sammenstøt med Trump, sier Notaker.

Han mener at Demokratene på sikt vil kunne bygge opp og formulere en misnøye, og at de kan legge til rette for viktige debatter om mediene.

 

Til toppen