Professor og forfatter Kjetil Jakobsen. (Bilde: Per Jarl Elle, Nord Universitet)

Søndagsposten

I Facebook-demokratiets tidsalder: 7 ting du kan gjøre selv for å komme ut av ekkokammeret og gjøre samtalen litt bedre

SØNDAGSPOSTEN: - Vi kan jo begynne oss med selv, svarte stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell (SV). Det skjedde i Stormen bibliotek i Bodø denne uken, og tema var den offentlige samtalen i sosiale medier.

Bård Borch Michalsen:

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp), debattansvarlig Martine Aurdal (Dagbladet), professor Kjetil Jakobsen ved Nord universitet og altså SVs Solhjell utgjorde panelet som skulle stille diagnosen for den offentlige samtale i dag, med stikkord som falske nyheter, ekkokammer og hatefulle ytringer.

Som privilegert debattleder spurte jeg hva vi kan gjøre for å ta vare på og utvikle en åpen og demokratisk offentlig samtale.

Da nevnte Solhjell verken FN, Facebook eller Stortinget.

Han pekte på meg og deg.

 

SV-politiker Bård Vegar Solhjell.
SV-politiker Bård Vegar Solhjell. Bilde: Ole Gunnar Onsøien, Scanpix

MEN HVA KAN hver og en gjøre? Jeg har begynt å kladde på en liste nedenfor.

Først en omvei om professoren i panelet. Kjetil Jakobsen er bokaktuell med «Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens krise i historisk lys».

I sitt oppspill i torsdagens møte understreket han at de sosiale medier i seg selv er en styrke for demokratiet. Stadig flere mennesker deltar i offentlige debatter om politiske forhold.

Kommunikasjonsstrømmene mellom politikere og myndigheter på den ene siden og borgerne på den andre flyter raskere og er mer gjensidige.

Fremfor alt har det skjedd en demokratisering av kunnskap.

Men så la han til:

Pessimismen har spredt seg.

I dag er populismen og høyradikalismen på frammarsj. Tradisjonelle informasjonsmedier er på defensiven og mister evnen til definere virkeligheten.

De sosiale mediene gjør at sinnamennene finner hverandre, sa Jakobsen, og fortsatte:

  • Den demokratiske offentligheten spaltes opp i hva den amerikanske rettsteoretikeren og filosofen Cass Sunstein kaller ekkokammer. Dette bryter med en gammel og velfundert tanke om at demokratiet må baseres i en bred demokratisk offentlighet, der meninger møtes med motargumenter og usannheter avsløres. I de sosiale mediene er det derimot som oftest folk som fra før av er enige som diskuterer.
  • «Debatten» struktureres dermed ikke av argumenter og motargumenter, men av en gjensidig beundring der deltakerne konkurrerer om å si det samme så slående og skarpt som mulig. Hatefulle ytringer spres som virus, i stedet for å møte motargumenter. Meningsmotstandere snakker ikke med hverandre i et felles offentlig rom med felles normer. Vi får altfor mange veier og for få veikryss.
  • Ekkokammereffekten forsterkes av teknologiske forhold. På nettet er det søkemotorenes algoritmer som bestemmer hva som er offentlig, men disse er forretningshemmeligheter, og de bygger på søkehistorikk, slik at den enkelte finner det han eller hun alt har vist interesse for å finne. Den private horisonten for kunnskaper og meninger åpnes ikke, den lukker seg i en loop.
  • Falske nyheter er et stort problem. Mangelen på en redaktør og en korrigerende kognitiv instans gjør at det rene tøv brer seg med lynets hastighet. I nettøkonomien genererer klikk penger, og ingenting er billigere enn rett og slett å dikte opp en tilforlatelig, men oppsiktsvekkende nyhet.

 

HVA KAN VI GJØRE med dette?

Kjetil Jakobsen mener at det slett ikke er mindre tolerante kulturer som er utfordringen. Han finner heller problemet i en offentlig samtale som flyttes til teknologiske plattformer som vi ennå ikke har lært oss å bruke riktig. Vi har ikke rukket å lage gode ytringskulturer for digitale medier.

- Utfordringen er å gjenoppfinne demokratiet og journalistikken - og for den slags skyld vitenskapen, kunsten og skolen - for en digital tidsalder, sa professor Kjetil Jakobsen.

Gjenoppfinnelse av demokratiet. Intet mindre, og her handler det også om de store ting:

Hvordan kan giganter som Facebook presses til å ta ansvar? Hva bør Stortinget gjøre for å tilrettelegge for en åpen og opplyst offentlig samtale, som Grunnlovens paragraf 100 foreskriver? Hva bør mediehusene foreta seg for å bli enda mer relevante i en digital tid?

 

MEN KANSKJE KAN vi ta stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell på ordet, begynne med oss selv. Jeg har begynt å kladde på en liste. Jeg er ikke bare åpen for endringer, justeringer og tilføyelser; jeg er kollåpen:

1. UT AV EKKOKAMMERET: Les noe annet! Finn et leserbrev, en kronikk eller en Facebook-oppdatering som du tror du er sterkt uenig i. Prøv å forstå tankegangen og argumentene. Hvor peker teksten på svakheter i din egen argumentasjon? Og lag gjerne et innlegg hvor du argumenterer saklig mot det du har lest!

2. KOBLE FRA AUTOPILOTEN: Tenk deg om før du trykker liker neste gang det dukker opp en moroartikkel eller vitsetegning for eksempel om en statsleder lengre vest. Er du sikker på at det er sant at han sa det slik? Er det klokt å etablere en kultur hvor det er greit å harselere med folks utseende?

3.  AVSLØR EKTE FALSKE NYHETER: Vær kritisk til det du leser. Er kilden troverdig? Har du muligheter for å sjekke om opplysningene stemmer? Ikke del ukritisk!

4. AVSLØR UEKTE FALSKE NYHETER: På få måneder er karakteristikken falske nyheter blitt en populær teknikk politikere og flere til bruker når de leser noe de ikke liker. Det er forskjell på en falsk nyhet og en nyhet som er vinklet på en måte du ikke liker eller er en anelse upresis. 

5. SKRIV SELV, MEN HOLD DEG TIL SAKEN: Og personkarakteristikker som undermåler, idiot, totalt inkompetent gjør seg ikke godt digitalt heller.

6. BETAL FOR EN AVIS. Journalistikk må nødvendigvis koste.

7. DELTA ANALOGT: Torsdagens møte i biblioteket Stormen i Bodø er et eksempel på en arena hvor viktige saker kan løftes frem gjennom levende møter mellom levende personer. Møtet inngikk serien Lytring, som er etablert av Nordlandsforskning og Nord universitet. 150 personer fant arrangementet verdt å besøke. Oppsøk samtalemøter der du er!

   

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen