ANKI GERHARDSEN, frilansjournalist, spaltist, kritiker og kursholder.
ANKI GERHARDSEN, frilansjournalist, spaltist, kritiker og kursholder.

«I Norge står Kardemomme-loven over ytringsfriheten»

- Nå skal alle være Charlie, men det er de jo ikke, mener journalistikklektor Anki Gerhardsen.

Debatten har som ventet gått høyt og lavt etter Paris-terroren onsdag, i takt med massive støtteerklæringer og omfattende publisering av Charlie Hebdo-forsider.

- Norske medier har vært feige, har Knut Olav Åmås sagt til Kampanje. Og fått støtte av blant andre BT-redaktør Hilde Sandvik.

Andre har vært mer opprørte, som filmregissør Erik Poppe i et intervju med  VG.

- Jeg klarer ikke å forstå hvilken rett vi nå har til å publisere disse tegningene, som utelukkende virker utrolig støtende og krenkende på enhver muslim i denne verden, sier Poppe.

Andre skeptiske debattanter har vært Jon Michelet, som sier han aldri ville trykket tekningen.

Mens tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold forsvarer dagens publisering, og trekker en linje fra karikaturstriden i 2006.

– De viser litt mer mot i dag. Det var ingen norske aviser som viste Muhammed-tegningene i solidaritet med Vebjørn Selbekk og Magazinet i 2006, sier Kokkvold til Vårt Land.

- Kardemommeloven

Blant de som uttaler seg om temaet, er også Anki Gerhardsen, universitetslektor i journalistikk ved Universitetet i Bodø.

Hun er enda mer frittalende og kritiske enn mange av sine kolleger.

- I Norge er det slik at kardemommeloven står over ytringsfriheten. Vi skal være så snille og greie. Alt skal være så koselig. Det gjelder ikke bare norsk presse. Det er overalt. Se bare på sosiale medier. De domineres av hjerter og kos. Nå ser jeg at alle skal være Charlie på Instagram og Facebook. Det er de jo ikke, sier Gerhardsen til Avisa Nordland.

- Jeg skjønner det er et uttrykk for støtte, men samtidig er vi så konfliktsky. Fritt ord har undersøkt vilkårene for ytringsfriheten og ser at folk er livredde for å krenke andre, særlig når det handler om religion. 37 prosent av norske kunstnere pålegger seg selv sensur i samfunnsdebatten og det er en farlig utvikling, sier Gerhardsen som jobber ved journalistutdanninga ved Universitetet i Nordland.

Og videre, sier hun:

- Vi lærer helt fra barnehagen at vi skal være så tolerante og respektere alle. Det er jo fint og flott, men det kan ikke være slik at den trumfer ytringsfriheten. Det er klart frykten for konsekvensene lurer i bakgrunnen, men jeg tror dette handler mer om politisk korrekthet. Vi er for snille!

Til toppen