Arkivfoto: Kristin Taraldsrud Hoff (i midten) argumenterteunder et tidligere PFU-møte.
Arkivfoto: Kristin Taraldsrud Hoff (i midten) argumenterteunder et tidligere PFU-møte. (Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal)

iFinnmark og Finnmarken felt i PFU for artikkel om varslingssak

PFU mener de har brutt punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Nettavisa iFinnmark er klaget inn til PFU for en artikkel med tittelen «Opplæringssjefen løy om varslingssak». Finnmarken publiserte samme artikkel på papir med tittelen «Fortalte usant om sjefs rolle i varsel».

I sin oppsummering av saken skriver PFU: 

«På nett skrev iFinnmark at opplæringssjefen i Finnmark fylkeskommune hadde løyet om en varslingssak. I en papirversjon av artikkelen som ble publisert i Finnmarken, var ordet «løy» gjort om til «fortalte usant».

Klager er den omtalte opplæringssjefen Margunn Blix, som mener avisen verken hadde dekning for å skrive at hun løy, eller at hun snakket usant og mener dermed at avisa har brutt god presseskikk på tre punkter: 3.2 om opplysningskontroll, 4.1 om saklighet og omtanke i presentasjonen og 4.4 om dekning for titler og ingresser. 

 

Mener hun prøver å presisere

I sakspapirene kommer klagers beskrivelse av situasjonen fram:

«Redaktøren kontakter meg, ett av spørsmålene er om noen av varslene omhandlet assisterende fylkesrådmann.

Jeg svarer først at i et av varslene (vedlagt) har Larsen (assisterende fylkesrådmann Anne-Cathrine Larsen red.anm.) vært nevnt. I sitatsjekken svarer jeg nei, hun har ikke vært nevnt – i den kontekst at dette varselet ikke omhandlet henne. Så gjør redaktøren et nummer av at jeg forsøker å presisere og forklare hva som står i varselet, det vil si at jeg poengterer at varselet ikke omhandler assisterende fylkesrådmann», står det i papirene. 

 

Feller

– Da har PFU kommet til at begge publiseringene er kritikkverdig etter punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten, sa utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen da utvalget konkluderte. 

iFinnmark mener å ha full dekning for alt som er publisert.

I sin oppsummering skriver PFU: 

«Avisen opplyser at klager på direkte spørsmål avviste at assisterende fylkesrådmann i Finnmark var nevnt i et varsel, noe avisen opplyser er beviselig usant. Det gir dekning for å skrive at hun løy, fremholder avisen. iFinnmark understreker at det er viktig å avdekke når personer i offentlige verv forsøker å skjule sannheten». 

 

– Streng 

Diskusjonen i utvalget dreide seg om hvorvidt det egentlig er forskjell på «løy» og «snakket usant», altså om publiseringen til Finnmarken skulle gå fri eller kun få kritikk. 

– Jeg synes uttalelsen er noe streng, sa Weider Aasen da hun åpnet debatten.

– Dette er semantikk og nyansene er små. Men jeg følger sekretariatet på at vi feller iFinnmark og ikke Finnmarken, sa han. 

iFinnmark brukte ordet «løy» i sitt innsalg på nett, mens Finnmarken bruker «snakket usant». 

I sin uttalelse skriver PFU:

«Utvalget mener det var relevant å omtale dialogen som pågikk mellom klager og journalist. Den manglende overensstemmelsen mellom klagers svar, redaksjonens dokumentasjon og klagers opprinnelige svar hadde offentlig interesse. PFU mener imidlertid at redaksjonen vinklet saken på en måte som gjorde at klager ble rammet unødig hardt og at det ble skapt en misvisende fremstilling av klagers handlinger». 

Johnsen var klar på at han mener redaksjonen gjør et verdivalg i publiseringen. 

– Jeg mener det er krevende å la passere når det gjelder en nyhetsartikkel. Jeg mener det er kritikkverdig å bruke uttrykk som egentlig hører hjemme i kommentarjournalistikken i en nyhetsartikkel, sa Johnsen. 

Eller Ophaug fra Fredriksstad Blad understreket at hun også mener nyansen mellom «usant» og «løgn» er krevende. 

– Jeg synes det er vanskelig, sa hun. 

Til toppen