BARENTS PRESS: Mens propagandakrigen raser mellom øst og vest, møtes nordiske og russiske journalister snart til faglig fellesskap.
- Jeg tror vestlige medier er litt for ukritisk til meldingen vi får fra ukrainske kilder. Vi bør være kritisk til informasjonen vi får - fra alle parter. Hvorfor er informasjon fra den ukrainske hæren mer troverdig enn informasjon som kommer fra Russland og russisk-vennlige separatister, for eksempel?, sier Amund Trellevik, journalist og Barents Press-leder.
- Dette er kanskje det fremste eksempelet på at krigen i media er langt viktigere enn krigen på bakken. Og både ukrainske og russiske medier brukes til «cyberwar», mener Trellevik.
Han oppfordrer norske medier til å være mer kritiske til informasjon fra alle parter, inkludert internasjonale nyhetsbyråer. Mer om det senere.
Først om hva Barents Press er for noe.
Årsmøte på tvers
Når flere hundre journalister møtes til SKUP i Tønsberg rundt 20. mars, er samtidig en litt mindre gruppe journalister samlet til en annen konferanse i Oulu, Finland.
Der er det tid for det årlige møtet i Barents Press International, et uformelt nettverk av journalister fra både Norge, Sverige, Finland og Russland.
- Dit kommer rundt 120 journalister og redaktører for å snakke sammen, i det som kanskje er den mest kritiske tida for informasjonsutveksling på tvers av landegrensene i Barentsregionen, sier styreleder for Barents Press, journalist Amund Trellevik.
Medier24 møter han i Oslo forrige uke, en drøy måned før det omtalte årsmøtet.
Nære relasjoner
Et bakteppe for konferansen er naturlig nok den spente situasjonen mellom Russland og Vesten, etter konflikten i Øst-Ukraina og den russiske annekteringen av Krim i fjor. Og mens det kan føles langt fra Oslo til Moskva eller Kiev, er det bare noen kilometer fra Kirkenes til den russiske grensa. En grense som er preget av godt samarbeid, og blant annet har en visumfri grenseboersone.
Men situasjonen er samtidig preget av sanksjoner og begrenset politisk dialog mellom Norge og Russland, forteller Trellevik, selv bosatt i Kirkenes.
Og selv om det er enda lengre fra Kirkenes til Kiev enn fra Oslo, er konflikten likefullt viktig også i barentsregionen.
- Det er historisk tette bånd mellom Murmansk og Krim. Det handler blant annet om gruveindustri, den sovjetiske og senere russiske Svartehavsflåten og Nordflåten. At folk har flyttet mellom disse regionene. Og mange, særlig eldre russeres, historiske forhold til Krim, som man omtaler som «vårt», sier Trellevik.
- Og det er langt fra Kirkenes til Krim. Men Europavei 105 starter i Kirkenes, og slutter nettopp på Krim. Du kan riktignok ikke kjøre hele veien, akkurat nå...
Bruker «patriotkortet»
BP-lederen, som selv har bodd, studert og jobbet i Moskva, beskriver en mer tilspisset situasjon for russiske medier den seneste tida.
- Mitt inntrykk er at «patriotkortet» brukes veldig mye nå. På en slik måte at - hvis du forsøker å kritisere egne myndigheter og deres gjerninger, blir du møtt med argumenter som «er du ikke patriot, da?», sier Trellevik.
Han ser fram til å møte kolleger fra Russland for å diskutere situasjonen på andre siden av grensa. Til fjorårets årsmøte i Kirkenes ønsket Barents Press å invitere Putins propagandaminister, journalist, redaktør og tidligere Norden-korrespondent for russisk TV, Dmitrij Kiseljov. Kiseljov er imidlertid på EU og USAs sanksjonsliste og har innreiseforbud til Schengen, siden han regnes som en av de viktigste personene i president Putins mediekrig om Ukraina.
Det ble likevel en amper diskusjon, da den russiske generalkonsul Mikhail Noskov kom på besøk.
- På direkte spørsmål fra russere i salen, mente generalkonsulen at det var ytringsfrihet i Russland, forteller Trellevik. Generalkonsulen havnet også i en amper debatt med Thomas Nilsen, redaktør for nettstedet BarentsObserver.
Foruten diskusjon og utveksling, skal årsmøtet også besøke et område utenfor Oulu hvor det bygges et nytt atomkraftverk. Med russisk teknologi.
AMPER DEBATT: Under fjorårets årsmøte i Barents Press ble det amper debatt mellom generalkonsul Mikhail Noskov og BarentsObserver-redaktør Thomas Nilsen. Les mer og se web-tv på iFinnmark.no.
«Både og» i Russland
Amund Trellevik beskriver en av fordelene til Barents Press med at det er et uformelt journalistnettverk.
– Både vår styrke og vår svakhet ligger i at vi ikke er en registrert organisasjon med ansatte. Alt arbeid er frivillig og går på dugnad. Samtidig er det en styrke i dagens situasjon; hadde vi vært en organisasjon, ville det vært vanskeligere med det klimaet som råder mot utenlandske organisasjoner i Russland nå, sier Trellevik.
Og tenker da på at både ikke-statlige organisasjoner og andre stadig oftere får merkelappen «utenlandske agenter». Men hvordan er det egentlig arbeidsforholdene for de russiske mediene i dag - og hvor frie er de? Det varierer sterkt, ifølge Trellevik.
- I Barents Press deltar forskjellige typer medier, alt fra statlig tv og lignende medier, til aviser som er eid av næringsliv eller lokale myndigheter, sier han.
- De store tv-kanalene er langt fra uavhengig, og det fins ikke uavhengig tv-kanaler som har stor spredning. Det fins imidlertid nyanser; de kan være til dels uavhengig, men ha stor grad av selvsensur. Og det er ikke så mange som leser aviser i Russland, i forhold til innbyggertall. Men internett-tilgangen blir stadig bedre, og her fins det stadig flere og mer uavhengige medier, mener Trellevik.
Han forteller blant annet om den uavhengige nettbaserte tv-kanalen Dosjd, som i fjor publiserte en omfattende reportasje og grafikk om russiske soldater som var omkommet i Ukraina.
- Dette var journalistikk basert på informasjon fra pårørende og etterlatte. Russland ønsket ikke at dette skulle bli offentliggjort, fordi det viser jo at landet har soldater som deltar i kamphandlingene i Ukraina, sier Trellevik.
Øst-vest-aksen
Og denne statlige kontrollen over de store mediene, blir svært synlig i «propagandakrigen» rundt Krim og Ukraina nå. Men ikke bare fra den ene parten, understreker Amund Trellevik.
- Det er jo ikke noe nytt at media blir brukt til krig av lands myndigheter. Til å legitimere krig, for eksempel. Også i land hvor mediene er såkalt uavhengige. I forkant av Irak-krigen i 2003 var media med på å skaffe en folkelig legitimitet til invasjonen av Irak. Mye takket være politikere og spinndoktorer, men også medias egen unnfallenhet, mener han.
- Metodene er de samme i dag, men vi ser det i mye større omfang. På en tydelig øst-vest-akse, legger Trellevik til.
Og her ligger kanskje hans hovedpoeng: At den norske og vestlige dekningen ikke er så balansert som vi liker å tro.
- Jeg tror medieforskere som er i ferd med å analysere dekningen av konflikten vil få seg en overraskelse. I Norge kaller vi gjerne personene som kjemper på «feil» side i Øst-Ukraina for opprørssoldater og separatister. I Russland kalles de uavhengighetsforkjempere. Det er ikke nødvendigvis rett, men hvorfor er det en aksept om at informasjonen fra ukrainske myndigheter mer troverdig enn informasjonen som kommer fra separatister?
- Informasjon fra russiske medier er ikke nødvendigvis troverdig, men det er ikke det som kommer fra den ukrainske hæren heller, mener Amund Trellevik.
- Sjekk meldingene selv
Han understreker at når mediene er til stede på bakken med egne korrespondenter, blir det mye god dekning og journalistikk av det.
- Aftenposten, TV 2 og NRK, for eksempel - har reportere på bakken i Ukraina som snakker språket og som er kritisk til informasjonen de får. Der gjøres det mye god jobb, mener Trellevik.
Men journalisten og Russland-kjenneren er mer skeptisk til alt som kommer fra internasjonale nyhetsbyråer, som gjerne har gått gjennom en lang kvern på vei til en eller annen desk i Oslo.
- Vi bør være kritisk til informasjonen vi får fra alle parter, også den ukrainske siden. Det har vært mye dårlig dekning via engelskspråklige kilder og nyhetsbyråer i Tyskland, England og USA, mener Trellevik.
- Når du ikke er på bakken selv, er det en fordel å lese kilder på originalspråket. I stedet for å oversette en Reuters-melding eller en engelskspråklig ukrainsk avis ukritisk til norsk, prøv å se om du kan ta en telefon eller sjekke alternative kilder, oppfordrer han.
Vil ikke bryte med EU, men...
I den norske debatten har flere tatt til orde for at Norge bør ha en annen holdning til Russland enn EU, USA og resten av Vesten. Særlig fra nordnorske politikere og lokale politikere i Finnmark, som Sør-Varanger-ordfører Cecilie Hansen.
Journalist og BP-leder Amund Trellevik er i utgangspunktet skeptisk til å oppheve de mye omtalte sanksjonene.
- Men verden ser annerledes ut fra Kirkenes enn Oslo?
- Norge er jo en del av noe større enn oss selv. Så jeg tror det ville vært vanskelig å argumentere for at Norge skal bryte med sanksjonene. Og det finnes en rekke gode argumenter for at Norge, som fremdeles har uavklarte territoriale grenser mot for eksempel Russland, bør være tydelig på at man følger internasjonale regler.
- Samtidig synes jeg generelt at sanksjoner som virkemiddel i konflikt er noe vi bør være forsiktig med, siden det sjelden rammer den politiske eliten. I Murmansk, som er vår naboby i nord, rapporteres det om at stadig flere eldre tar til gatene for å tigge. Pensjonen strekker ikke lenger til, og alle matvarene er blitt dyrere, sier han.
Billigere drivstoff...
I nord synes effekten av det kjølige forholdet mellom naboene godt:
- Det er stor nedgang i trafikken over grensa. Det er stopp i flere samarbeidsprosjekter. Mangelen på offisielle møter og dialog går ut over for eksempel miljøsamarbeid og bekymringer rundt industri, atomsikkerhet og situasjonen rundt det sterkt forurensende Nikel-verket.
- Og det er bare å gå i en butikk i Kirkenes og spørre hvordan «russerhandelen» har utviklet seg det siste året, legger Amund Trellevik til.
En positiv effekt for finnmarkinger har krisen dog hatt. For innbyggerne i den visumfrie grenseboersona, er det fem mils kjøring til billig drivstoff. Med en russisk rubel på rulett-kurs.
- En liter diesel koster i dag i overkant av fire kroner, bekrefter Trellevik.
- Hvor ofte kjører du for å fylle?
- Jeg kjører aldri ti mil for å fylle diesel på en bil. Men jeg fyller diesel når jeg er i Nikel i andre sammenhenger, og tanken er tom, ja, svarer han muntert.
