Sportsjournalist Knut Befring i Oppland Arbeiderblad går gjennom notatene sine til en lokalkamp i fotball.
Sportsjournalist Knut Befring i Oppland Arbeiderblad går gjennom notatene sine til en lokalkamp i fotball. (Bilde: Erik Waatland)

FREDAGSPRATEN:

Ingen kamp er for liten for sportsjournalist og kommentator Knut (57) i Oppland Arbeiderblad. Nå nærmer han seg 200 kamper på direkten

Den erfarne sportsjournalisten har samlet på mål, gule kort og kuriøse detaljer om spillere i flere år. – Det er kanskje litt sært, men jeg liker å være forberedt, sier Knut Befring.

(GJØVIK): – Hvis noen av spillerne har en bestefar som har spilt på Follo, så står det i disse bøkene, smiler Knut Befring og blar i sine endeløse arkiv.

Her har 57-åring notert detaljer om samtlige kamper i lokalidretten de siste årene. Hvis en spille ble skadet eller fikk gult kort, så vet Knut det. Eller om søsteren til en spiller er kjent, så vet Knut det.

– Grundigheten og viktigheten av gode forberedelser - det er alfa omega. Jeg bruker mye tid på det!

 

Beskrives som en lokal Arne Scheie

Oppland Arbeiderblad.
Oppland Arbeiderblad. Foto: Erik Waatland

Vi møter sportsjournalisten i Oppland Arbeiderblads lokaler i Gjøvik. Her har 57-åringen jobbet siden 1993. Tidligere var han selv idrettsmann og gikk han på lærerskolen på Elverum.

Før vi møtte Befring, fikk vi beskrivelser av han. En tipser sa: «Dette er Arne Scheie i lokal drakt».

– Hva synes du om den beskrivelsen, Knut?

– Haha. Arne er et stort forbilde for meg, så det synes jeg er veldig hyggelig, sier han på ydmykt vis.

Som de fleste sportsjournalister, var han nødt til å endre seg og gå fra papirbasert rapportering til å bruke nettet. Men Befring har samtidig tatt nye steg.

Ettersom Oppland Arbeiderblad har som målsetting å gjøre mye mer direkte-TV, så måtte han ta steget.

– Jeg synes det er veldig spennende at avisa er såpass på med tanke på digitalisering og at vi skal være mest mulig live. Det er nok fremtiden, selv om overgangen har vært tøff for bransjen vår. For oss som har vokst opp med papiret, så er det nok en stor overgang, men jeg synes det med TV-biten har vært kjempespennende og utviklende. sier han og fortsetter:

– Også er jeg alltid spent på seertallene. Det er sånn som gir meg en skikkelig motivasjon og jeg gleder meg over å få være med å bygge opp dette.

 

Rimelig nervøs

Sportsjournalist Knut Befring i Oppland Arbeiderblad, sammen med sitt arkiv av notater på lokale sportsaktører.
Sportsjournalist Knut Befring i Oppland Arbeiderblad, sammen med sitt arkiv av notater på lokale sportsaktører. Foto: Erik Waatland

Det begynte i 2014. Befring skulle på direkten for første gang. Kampen var Odd 2 mot Raufoss på Skagerak Arena.

– Jeg var rimelig nervøs, for å si det sånn. Så jeg ringte til Andreas Stabrum Smith (NRK) og spurte om han hadde noen råd til meg. Vi hadde jo møttes noen ganger på ulike idrettsarrangement. Han sa: «Husk, Knut: Du trenger ikke snakke hele tiden. Det er ikke farlig eller krise om det er stille i 10 sekunder». Det var et godt råd, smiler han.

Sportsjournalisten er opptatt av gode forberedelser. Dersom en kamp er klokken 16:00, så begynner han tidlig på morgenen, for å gjøre research. Og det er mye journalistikk i den prosessen, forteller han:

– Man må hele tiden være oppdatert på antall kamper, gule kort, hvordan de ligger an på spillerbørsen og slike ting. Man må kunne mer enn seerne, sånn at du kan gi litt mer kunnskap enn det de visste fra før. Skal man kommentere 90 minutter på direkten, så krever det ganske gode forberedelser.

Befrings mål er å lage såpass god underholdning for folk at avisa får mye seere, og dermed bli en viktig aktør for lokalidretten.

Han har selv idrettsbakgrunn og har spilt 291 A-lagskamper for Raufoss på nivå to or tre. Også har han spilt fotball i Gjøvik-Lyn - i tillegg erfaring fra en del andre lag. Og før det var det skiskyting. Og selvfølgelig, som mange andre sportsjournalister, så har Befring jobba som trener.

– Ja, jeg er aktiv i et trenerteam med et håndballag i byen. Vi begynte da jentene var seks år og nå er det 19 år og har forsvunnet til en del eliteserieklubber. Det er ganske gøy.

– Hva går gjennom kroppen din når du er på direkten?

– Nå har jeg spilt spiss i fotball i 30 år, så det er kanskje noe med at jeg har bommet på så mange målsjanser, at jeg ikke frykter å tabbe meg ut så mye. Jeg har helt sikkert sagt fryktelig mye dumt på direkten, for man er jo litt spent når man er på sending. Og hvis teknikken ikke er helt på plass, så blir man kanskje litt ekkelt, men som regel går det bra.

 

Ishockey neste

Bare i år har har han kommentert nesten 40 kamper i fotball, i tillegg til diverse idrettscuper som går gjennom hele helgen. Også lager OA egne fotballmagasin. Nå har også Amedia kjøpt rettighetene til hockey.

– Jeg gikk på lærerskolen på Elverum i sin tid, så jeg så veldig mye hockey på Hamar den gangen. Fin sport! Jeg tar utfordringa jeg, smiler han.

– Hvor mange kamper har du kommentert?

– Det er litt vanskelig å si eksakt, men det er nok en plass mellom 150-200 på disse årene. Kanskje mer. 

– Forbereder du deg like godt på alle?

– Uansett hvilken jobb jeg skal på, så skal jeg ta alt like alvorlig og være akkurat like godt forberedt. Det synes jeg vi skylder alle utøverne. Det er mye bedre å være godt forberedt. Vi får en større troverdighet og bedre produkt som vi skal levere til seerne våre.

– Når man har konkurranseinstinktet, så kjenner jeg på trangen med å gjøre det så bra som mulig. Så bommer man kanskje noen ganger, men hvis jeg gjør så godt jeg kan.

 

20 tilskuere på kamp - 1000 på sending

Han husker mange av kampene fremdeles, men kanskje er 6.-divisjonskampen mellom Skreia og Vardal litt spesiell.

– Da leide vi lift og sto 15 meter over bakken og kommenterte på idrettsparken her. Det var 20 tilskuere kanskje, men nærmere 1000 som så kampen på TV.

– I øvre divisjoner er lagene kanskje litt redde for å miste publikum, men klubbene i lavere divisjon synes det er stas med litt oppmerksomhet og har ingenting mot at vi kommer og lager TV. Det er også attraktivt å se seg selv på skjermen og i miljøene rundt seg. Det skaper også en stolthet og samhørighet på de ulike stedene, sier han og fortsetter:

– De har akkurat like mye idrettsglede og engasjement som andre og ønsker like mye å vinne, som de lenger opp i divisjonene. Det skinner også gjennom på skjermen og jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i det og som ønsker å ta del i sporten.

Til toppen