Intervjuet overlevende etter dødsulykke, uten å varsle etterlatte til han som omkom

I sak 268/14 i møte 27. januar 2015 ble Østlendingen felt av Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk.

Uttalelsen gjelder en reportasje i papiravisa og på nett julaften 2013.

Under følger PFUs konklusjon og uttalelse:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et intervju med en mann som overlevde en trafikkulykke i august 2012, der en annen person omkom. Intervjuet var hovedoppslag i Østlendingens papiravis julaften 2013. Et videointervju ble også publisert samme dag i avisens nettutgave.

Klager er far til personen som omkom. Han reagerer på at familien ikke ble varslet om publiseringen, særlig ettersom denne skjedde på selve julaften. Klager anfører å ha vært i kontakt med den intervjuede mannen, og at han skal ha opplyst at han satte som krav for å stille til intervju, at klagers familie ble varslet. Videre anfører klager at skyldspørsmålet i trafikkulykken blir fremstilt fra én – den intervjuede mannens – side i videointervjuet. Slik klager ser det, har Østlendingen gjennom sine publiseringer ikke utvist tilstrekkelig hensyn til hvordan omtalen av ulykken virker på dem som pårørende.

Østlendingen påpeker at fokus i den påklagede artikkelen er på han som overlevde ulykken, og at et element i omtalen er hans gjengivelse av hvordan han opplevde hendelsesforløpet. Etter redaksjonens mening er dette ikke det samme som å fordele skyld. Østlendingen anfører også at selve ulykken er omtalt minimalt. Redaksjonen uttrykker likevel forståelse for at klager med familie opplever omtalen belastende, men mener likevel å ha utvist tilstrekkelig hensyn. Det opplyses at den påklagede videoen ble fjernet så snart redaksjonen ble kjent med klagers reaksjoner på denne. Østlendingen avviser videre at det skal ha blitt gitt lovnader om å informere klager før publisering. Avisen kan heller ikke se at det skulle være påkrevd når omtalen var vinklet på han som overlevde.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at bakgrunnen for og hensikten med de presseetiske normene er å hjelpe redaksjoner til ikke å påføre mennesker unødige belastninger. Det er også derfor pressen hele tiden har beholdt overskriften «Vær Varsom» på plakaten. Kravet til å utvise hensyn er dessuten nærmere presisert blant annet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Når det gjelder de påklagede publiseringene, konstaterer utvalget at disse omhandler og er vinklet på mannen som overlevde ulykken. Selv om Østlendingen ikke hadde til hensikt å tematisere den konkrete ulykken, kan det være liten tvil om at ulykken likevel er en vesentlig del av publiseringene. Utvalget finner det imidlertid naturlig at omtalen sier noe om hva som skjedde da ulykken inntraff. I denne sammenheng noterer utvalget seg også at det er hvordan den intervjuede mannen opplevde ulykken, Østlendingen gjengir. Det fremgår aldri at dette er den endelige sannheten om årsaken til ulykken, selv om utvalget kan forstå om klager og andre opplever den presenterte skildringen slik.

Selv om Østlendingen måtte kunne publisere det påklagede intervjuet, mener utvalget at avisen åpenbart skulle forberedt klager og hans familie på at det ville komme en slik publisering. Utvalget legger også vekt på at publiseringen ikke var en hendelsesnyhet, men en publisering som var planlagt som oppslag i forbindelse med en høytid. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det fremgår at mediene skal ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på pårørende.

Østlendingen har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2015

Alf Bjarne Johnsen, Eva Sannum, Øyvind Brigg, Henrik Syse, Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Amal Aden