Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør i Vårt Land.
Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør i Vårt Land. (Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal)

Julepraten:

– Jeg blir ganske lei av at det fortsatt er nødvendig å snakke om likestilling og mangfold i mediebransjen

Nyhetsredaktør i Vårt Land og leder i Medienettverket, Veslemøy Østrem, må ligge til lading sju og en halv time hver natt og kjører på en blanding av nyhetstemperatur, engasjement, latter og britiske, historiske dramaer på TV.

Medier24 har stilt en blanding av personaliserte og generelle spørsmål til en rekke medieprofiler om året som har gått, og deres forhold til jula.

Denne gangen er det nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem, som svarer.

– Er det noe spesielt ved å være nyhetsredaktør i den kristne avisa Vårt Land nå i jula? 

– Absolutt! Jul er den viktigste høytiden, og for meg som er fersk, har den siste måneden gått med på å bli kjent med avisens mange og gode juletradisjoner, som vil bli synlige i spaltene de neste ukene. Det mest spesielle ved jobben som nyhetsredaktør i Vårt Land denne jula, er at en av høstens mest betente saker, rettssakene mot Arne Viste og Gunnar Stålsett, ble behandlet like oppunder jul. Det gir en enorm symbolverdi, også fordi en av de andre store sakene dette året, KrFs veivalg og regjeringsdeltakelse, blir satt på prøve i denne saken. Vår folkekjære biskop emeritus, Gunnar Stålsett på 84 år, risikerte å bli satt i fengsel for et lovbrudd mange mener er en barmhjertighetshandling. Slikt blir det temperatur av i Vårt Lands spalter, og nyhetstemperatur og engasjement er jo viktig bensin for en adrenalin-junkie som meg.  

– Hva tenker du om homoterapi-debatten, som har preget høsten (blant annet) hos dere?

– Vårt Land har på lederplass tatt avstand for homoterapi. Men debatten i våre spalter bærer preg av at homofili fortsatt er en krevende problemstilling for mange kirkesamfunn og religiøse organisasjoner. Den viser også at det fortsatt er mange som blander sammen det som handler om sjelesorg i møte mellom en prest eller forkynner og en person som opplever at livet er vanskelig. Selv mener jeg at alle former for maktovergrep må slås ned på av mediene, og at man i alle roller der man er den sterke part i en asymmetrisk maktrelasjon, må trå ekstremt varsomt. Hvis du i tillegg påberoper deg å ha Gud med deg og formidler at andres livsvalg eller legning er gal, kan konsekvensene av det du gjør, bli ekstremt ødeleggende for den som blir utsatt for dine fordømmelser. Jeg opplever at de aller, aller fleste ledere i kirken og kristne miljøer er seg veldig bevisst dette.

– Du er også leder i Medienettverket: Går du noen gang lei av å snakke om likestilling i mediebransjen? 

– Jeg blir ganske lei av at det er nødvendig å snakke om likestilling og mangfold i mediebransjen fortsatt, men jeg gjør det fordi det fortsatt er strukturelle forskjeller. Likestilling i mediene handler jo om tre ulike ting:

– Om hva vi skriver: Fortsatt er det bare 25 prosent kvinner i spaltene i nyhetsmediene.

– Om hvem som får lederroller: Der er det endring på gang, men det stopper oftere opp på mellomledernivå for kvinner enn for menn.

– Og ikke minst: Om hvilken kultur vi bygger. Så lenge kvinnelige sommervikarer i norske aviser blir tilbudt massasje på kveldsvakt av eldre, mannlige kollegaer eller unge ledere blir devaluert når de blir gravide, kommer jeg til å fortsette å snakke om likestilling. Og så er det ekstremt inspirerende å snakke med de toppledere i denne bransjen som nå er i ferd med å gjøre en gigantisk snuoperasjon og som setter seg tydelige mål for mangfold, slik de gjør det i NHST, Schibsted, Aller og TV2 blant annet. Det har skjedd masse de siste to årene. Håpet mitt er at jeg snart kan begynne å mase mer om et større mangfold enn om likestilling.

– Hva gjør du i jula?

 

– I jula spiser jeg veldig mye mat. Jeg har en fantastisk mann som er en strålende kokk og har en stor familie som elsker lange måltider. De ender gjerne med at vi lager familieorkester med «boom-whackers» (plastrør som man kan få ulike toner ut av). Det kan skremme nye familiemedlemmer litt, men de venner seg til det. Og så skal vi etter hvert ha en pepperkakehus-seremoni: Årets nyhetsorienterte pepperkakehus er Y-blokka. Jeg er ganske stolt over å ha fått til buene i det bygget i pepperkakedeig. Når Y-blokka skal rives, regner jeg med at vi må sende live på Facebook. (Fjorårets hus var kårstua på Orderud går. Med raggsokk og rømningsbil og det hele...)

– Når slapper du av og hva gjør du i så fall?

– Jeg må ligge til lading rundt sju og en halv timer hver natt og har et veldig godt sovehjerte. Jeg får også påfyll av å snakke og flire med gode venner – og å se britiske, historiske dramaer på tv.

– Hva husker du best fra medieåret 2019?

– Øyeblikket da Greta Thunberg brølte mot FN-toppene i New York – og den ekstreme responsen og hetsen hun ble møtt med. Vi snakker altså om en 16-åring som har mobilisert en hel generasjon og som står i en skittstorm døgnet rundt. Jeg blir utrolig fascinert (på en skrekkfilm-aktig måte) over hva kombinasjonen «ung kvinne» og «klimaforkjemper» kan utløse. Det gjør meg skremt, og jeg får lyst å skru tiden frem ti år for å vite hvem som vant. Jeg er faktisk ganske optimistisk.

– Hva tror du vil påvirke medieåret 2020?

– Jeg tror medieåret 2020 vil bære preg av at flere mediehus her hjemme har fått bedre økonomi og for første gang ansetter nye folk. Håpet mitt er at det vil resultere i flere viktige gravesaker og journalistikk som forandrer verden. Vi har fått fornyet tillit fra leserne etter mange år uten fremtidstro. Den tilliten må vi bruke til å forsterke og skjerpe samfunnsoppdraget vårt.

Til toppen