Madeleine S. Bergby i Elkjøp kjenner julefreden senke seg når søskenkjærligheten mellom barna blomstrer og de har ankommet Nes på Romerike.

Julepraten: Madeleine Schøyen Bergly

– Jeg blir helt matt av å se hva folk får seg til å skrive, kommentere og gjøre. Vi må jobbe for nulltoleranse for trolling

Kommunikasjonssjef i Elkjøp, Madeleine Schøyen Bergly, mener vi alle kan bli litt flinkere til å framsnakke hverandre i året som kommer.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Medier24 har stilt de samme spørsmålene til flere mennesker i mediebransjen før jul. Dette er det kommunikasjonssjef Madeleine Schøyen Bergly i Elkjøp svarte.

– Hva gjør du i jula?

– Julen feirer jeg sammen med mann og mine to barn i Nes på Romerike. I år kommer svigers på besøk, så mens mannen imponerer med perfekt stekt ribbe, får jeg briljere ved å vise hvordan Google Home styrer både julemusikk og julefilmer i huset.

– Det er merkelig hvordan roen senker seg idet man svinger av motorveien og jorde etter jorde titter fram. Sammen med en og annen hest og ku. Da kommer barndomsminnene som virkelig få meg til å glede meg til jul. Jeg kjører den samme nissehistorien til barna mine som jeg fikk høre år etter år; nemlig at reinsdyrene til nissen ikke tør å gå over isen på Glomma, og at det er grunnen til at vi aldri får se de. Pysete reinsdyr i over 30 år der altså.

– Når slapper du av og hva gjør du i så fall?

– Med to små barn i huset, slapper jeg av om søskenkjærligheten florerer. Da er det rom for å leke, kose seg og le. Og på landet innebærer det ofte utelek, på en ATV eller to. Det er lite som får meg til å koble av og slå av tankene som en kjøretur på firhjulingen.

– Samtidig er den ultimate julekosen fortsatt juleklassikere på Netflix, altfor mye marsipan og nye pysjamaser. Jeg liker at ting går litt treigere i julen, det må man kunne tillate seg – og det burde man!

– Hva spiser dere til jul?

– Her er det ribbe som rår, med hjemmelagede medisterkaker fra mamma. I løpet av julen koser vi oss også med lutefisk og pinnekjøtt. Selv om det har skjedd at en av de minste heller har valgt brødskive med kaviar under julemiddagen. Litt raus i julen får man være.

– Hvordan oppsummerer du medieåret 2018?

– Når jeg tenker på året som har gått kommer stikkordene digitalisering, kvinner i ledelse, Berit Svendsen, debatt om abortlov-endring og dekningen av Sandberg opp – på godt og vondt. Alle disse sakene har skapt enorm debatt, meninger, og en del nettroll. Sistnevnte er jeg glad for å se at mange engasjerer seg i. Jeg må innrømme at jeg blir helt matt av å se hva folk får seg til å skrive, kommentere og gjøre. Vi må jobbe for å skape nulltoleranse for trolling!

– Hvilke(n) mediesak(er) husker du?

– Grotteulykken i Thailand og dekningen av den sitter fast hos meg. Når slike hendelser skjer, og man kan følge de så tett som vi gjorde her, blir man virkelig revet med. Ellers er det vanskelig ikke å huske fregatten Helge Ingstad som trodde de hadde gått på land, når de i virkeligheten hadde kollidert med et tankskip. Glad jeg bor på Romerike og ikke skal forsvares av fregatter. Og ikke minst den grusomme hendelsen i Marokko.

– Hva ble årets flause?

Jeg kan dra fram min egen flause som er knyttet til sammenslåingen av Elkjøp og Lefdal. Vi hadde lagt et løp som skulle sikre informasjon ut til alle i riktig rekkefølge. Det var et heftig døgn hvor alle skulle få svar på det de lurte på, fra kolleger til journalister. Jeg presterte å blande to butikker, hvor en Lefdal-butikk skulle omprofileres og den andre Elkjøp-butikken skulle legges ned. Dermed ble det kaos i lokalpressen på hvilken butikk som skulle bestå og hvilken som ikke skulle fortsette. Ikke mitt stolteste øyeblikk, og desidert årets flause for kommunikasjonsavdelingen.

– Hvem lagde den beste journalistikken?

– Medier24 så klart! Samtidig koser jeg meg alltid med god journalistikk fra DN, E24 og Finansavisen. Jeg syns også bransjemediene gjør en utrolig god jobb, og regelmessig må jeg lese Kampanje, Elektronikkbransjen og Medier24. Mange er gode, og så opplever jeg at samarbeidet mellom journalistene og oss i kommunikasjonsbransjen bare blir bedre og bedre. Noen saker der det litt tøffere å stå i enn andre, og slik skal det være. Det er også flere lokalmedier som har imponert meg det siste året, samtidig som jeg til tider opplever enkelte lokalmedier som de aller tøffeste – med stort fokus på forbrukeren, og det skal de fortsette med. Det setter bare enda større krav til oss som organisasjon og hvordan vi løser ting på.

– Hvilken bransjeperson inspirerte deg i 2018?

– Her er det umulig å velge kun én! Wenche Halsen i Burson Cohn & Wolfe, tekstdoktor Christine Calvert og Tone Helene Angsund i McCann er alle personer som har inspirert meg, heiet på meg, lært meg mye og dyttet meg ut av komfortsoner. Og de er mestere i å framsnakke, noe jeg mener vi alle skal bli flinkere til i denne bransjen. Det gir kun oppsider! Og hvor herlig er det ikke når de som er mer erfarne enn deg selv vil gi dette videre? Fantastiske mennesker som kicker Ass i det de gjør hver eneste dag.

– Jeg har også vært så heldig å høste mye lærdom fra mine tidligere kolleger, Øystein Schmidt (PR-sjef i Den danske bank) og Line Lauvsnes Oddekalv (påtroppende kommunikasjonssjef på Høyskolen i Volda).

– Hva bør vi gjøre annerledes i 2019?

– Oh! Det er et stort spørsmål. Jeg syns vi skal tørre mer og åpne opp mer. Det fins så mye gull der det er mennesker. Det vil si rundt på absolutt alle arbeidsplasser, på tvers av bransjer. Disse historiene må vi tørre å fortelle – også til mediene. Som privatpersoner lever vi åpent i sosiale medier, det sløret må vi lette på også i arbeidslivet. Men kanskje uten sløret og redselen som følger med.

Powered by Labrador CMS