Per Magne Tveiten, konsernsjef i Mentor Medier.
Per Magne Tveiten, konsernsjef i Mentor Medier. (Ole Gunnar Onsøien)

KOMMENTAR: Medieåret - Per Magne Tveiten

Jeg er optimistisk på kort sikt, men bekymret for neste generasjons medie­vaner

Det er gledelig at våre egne aviser og bransjen for øvrig lykkes med digitalt abonnementsalg, men jeg må innrømme at jeg bekymrer meg for hvordan vi skal få den neste generasjonen til å betale for kvalitetsjournalistikk, skriver Per Magne Tveiten.

  • Endret
  • PER MAGNE TVEITEN, konsernsjef i Mentor Medier

 

Ved årets slutt har Medier24 utfordret meg til å se tilbake på medieåret vi har bak oss og titte inn i glasskula på hva vi i Mentor Medier og den norske mediebransjen står overfor av muligheter og utfordringer framover.

Medieåret

  • Hvordan blir neste år? Hva kan vi lære av 2018?
  • Medier24 inviterer gjennom romjul og nyttår et utvalg stemmer innen medier og kommunikasjon til å dele spådommer, håp og frykt - for året vi la bak oss, og det som kommer - gjerne fra eget perspektiv og ståsted. 

 

Rammebetingelser

Jeg er opptatt av at vi som medieledere klarer å formidle flere budskap; På den ene siden er det gledelig at det er flere mediehus som melder om resultatforbedringer. Opplaget øker og vi lykkes stadig bedre med digital brukerbetaling.

Dette er viktig for avisenes overlevelse.

På den andre siden er det tydelig at hele mediebransjen fortsatt står foran store utfordringer. De analysene som ble lagt frem i Mediemangfoldsutvalgets rapport i 2017 gjelder fortsatt.

Den positive utviklingen på brukerbetaling og gode driftsresultater på kort sikt, endrer ikke på konklusjonen om at det er behov for kraftfulle tiltak på rammebetingelser, og at det haster.

Mediebransjen har behov for at det legges til rette for at samfunnsoppdraget fortsatt kan utføres. Vi ser derfor med spenning frem til mediemeldingen som regjeringen skal legge frem på nyåret.

Flere av Mentor Mediers publikasjoner er mottakere av pressestøtte. Vi ønsker å bli mindre avhengige av denne støtten i fremtiden. Gjennom stadig innovasjon og omstilling, viser vi at vi endrer oss i positiv retning uten at pressestøtten virker konserverende. Samtidig understreker vi behovet for en fortsatt stabil og forutsigbar mediepolitikk.

Jeg mener at samfunnet får mye igjen for de midlene som brukes på dette området. Pressestøtten er først og fremst ment å korrigere for noe av den skjevheten som er i annonsemarkedet, og ikke fordi disse avisene har få lesere eller abonnenter.

Nå flyttes denne skjevheten også ut av landet til internasjonale aktører som Google og Facebook som tar stadig mer penger på bekostning av den norske journalistikken.

Dette bekymrer flere enn meg. 

 

 

Muligheter og utfordringer fremover

En annen bekymring er hva som skjer med yngre leseres medievaner. Her er det opplagt at mediebransjen står foran store endringer, noe vi har til felles med mange konkurranseutsatte bransjer.

Digitalisering og ny teknologi vil ikke bare endre måten vi arbeider og lever, men også hvordan våre produkter brukes. Ja, det er gledelig å si at vi på kort sikt har funnet en modell for hvordan voksne lesere går over til digital brukerbetaling, men nei, jeg er ikke sikker på om vi på lang sikt har funnet løsningen for hvordan barna våre skal lese og finansiere kvalitetsjournalistikk.

Som bransje må vi jobbe utrettelig videre for å finne gode forretningsmodeller for fremtiden.

I et globalt perspektiv er det også bekymringsfullt å se at pressefriheten har fått dårligere kår i flere deler av verden. Det er i tillegg stadig flere aktører som ikke baserer sin virksomhet på de anerkjente publisistiske prinsipper, noe vi også ser tendenser til her til lands.

Heldigvis er det i Norge større allmenn forståelse for medienes viktige samfunnsrolle enn i mange andre land, men vi må være oppmerksomme på den internasjonale utviklingen. At våre aviser nå har økning i brukerinntekter, har sammenheng med journalistisk kvalitet og den tilliten som finnes mellom norske aviser og lesere.

Dette er en tillit vi kontinuerlig må vise oss verdig.

Medias rolle i et demokrati kan ikke understrekes sterkt nok. Vi har et stort og viktig samfunnsoppdrag. I Mentor Medier ønsker vi å bidra til å øke forståelsen mellom mennesker og grupper og være en arena for debatt og dialog.

Når det kommer til å sikre en differensiert presse som representerer alternative stemmer og som dekker blindsoner i samfunnet, både geografisk og tematisk, mener jeg at vi er i kjernen av Mentor Mediers oppdrag. Vi skal fremme publisistisk kvalitet og mangfold, og vi tror at det mediemangfoldet vi utgjør bidrar til større demokratisk forståelse i landet vårt.

Vi har en struktur som sikrer den enkelte virksomhets verdimessige og ideologiske særpreg samtidig som virksomhetene står sterkere sammen enn hver for seg.

Jeg tror samarbeid og partnerskap blir enda viktigere fremover.

 

Oppsummering

Det har skjedd mye positivt i Mentor Medier i 2018 til tross for at vi har hatt en del medieoppmerksomhet på oss av andre grunner. Flere store strategiske spørsmål har stått på dagsorden, og vi har blant annet konkludert med at vi skal eie Dagsavisen videre. Det er jeg glad for.

For opplagsutviklingen har dette året vært et vendepunkt. Spesielt i høst har vi fått en god utvikling i abonnementstallet for alle våre aviser. Og for første gang er vi i en situasjon hvor antall abonnenter i alle våre aviser er høyere ved utgangen av året enn på tilsvarende tidspunkt året før.

Nå har vi lagt ambisiøse planer for 2019.

Totalt ser jeg med forsiktig optimisme inn i 2019. Norske medier står støtt og har fortsatt stor tillit i samfunnet, men det finnes også betydelige utfordringer.

Klarer politikerne å se begge deler, både grunnen til at vi er optimistiske og årsakene til at en samlet bransje og Mediemangfoldsutvalget har etterlyst en offensiv og fornyet mediepolitikk, er jeg sikker på at mediene skal gjøre sin del av jobben for å sikre gode og levedyktige medier til det beste for hele demokratiet!

Til toppen