Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem. Neida, kødda, skriver Erik Waatland
Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem. Neida, kødda, skriver Erik Waatland (Illustrasjon: Mina Langlete)

KOMMENTAR

Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem. Nei da, kødda

«Ytringsfriheten er det fineste med norsk demokrati. Så hvorfor så mange forsøk på å innskrenke den?», spør Erik Waatland.

Ytringsfriheten er noe av det aller fineste med å bo og leve i Norge. Her kan vi si det vi vil, mener og føler – uten å måtte være redd for å bli sendt i fengsel, bli torturert eller drept som en følge av det.

Vi i pressen er en av de største bærerne av ytringsfriheten – som går hånd-i-hånd med pressefriheten, der Norge troner øverst på lista – år etter år.

I et land der man kan kjefte på statsministeren eller skjelle ut en journalist uten represalier, så er det lett å glemme at vår høye standard ikke er gjeldende overalt.

I Nord-Korea lever innbyggerne under et totalitært regime med ekstrem frykt for å tråkke myndighetene på tærne. I Russland arresteres journalister som skriver kritisk om presidenten. I Tyrkia stenger de hele redaksjoner de er uenige med. I Saudi-Arabia nektes en fri og uavhengig presse.

Nå er det langt fra de regimene til en norsk virkelighet. Heldigvis. Men det kan bli veldig skummelt om utviklingen går dit at man ønsker å forby ytringer man selv ikke liker. Høres det usannsynlig ut i vår verden? Se her:

Denne uka har trønderske politikere vedtatt å be Stortinget om å innskrenke ytringsfriheten. 34 mot 33 stemmer vedtok dette:

«Bystyret oppfordrer Stortinget til å vedta forbud mot at grupper, partier og organisasjoner kan arrangere markeringer med rasistiske budskap».

Interpellasjonen het «Sammen mot rasisme» og var signert fra politikerne Mona Berger (SV), Silje Salomonsen (SV), Julie I. Hole (Ap), Sara Shafighi (Ap), Ragna Vorkinnslien (Uavh), Marte Løvik (Sp), Line Fjørstad (MDG), Mia Småvik Rørdal (R).

En rekke politikere, de fleste med bakgrunn fra venstresiden, mener altså at Stortinget skal nekte mennesker med en viss type holdninger å ytre seg. Det er jeg sterkt uenig i – for slik kan vi ikke ha det i et liberalt samfunn.

Forslaget ble vedtatt med 34 stemmer, der 17 var fra Arbeiderpartiet, 7 fra SV, 6 MDG, 3 Rødt og 1 uavhengig. I alt var det 33 stemmer mot, der 14 var fra Høyre, 1 SV, 1 MDG, 5 Senterpartiet, 1 Rødt, 4 FrP, 3 Venstre, 3 Pensjonistpartiet og 1 KrF.

Det er enkelt å forstå utgangspunktet: Nemlig et sterkt ønske om å slå hardt ned på rasisme. Jeg mener at SIAN er en møkkaorganisasjon med et islamfiendtlig budskap. Nå ønsker de å markere sitt synspunkt med en stand i Trondheim 29. juni på torget – åpenbart for å spre sitt budskap, rekruttere og ta en posisjon.

Jeg mener at svaret må være mer ytringsfrihet, ikke mindre. Møt SIANs kjipe holdninger med debatt, motdemonstrasjon og dialog. Der man kanskje ikke vil kunne overbevise de mest hardbarka rasistene, så vil man kanskje kunne unngå at flere lar seg lokke.

Rasister har også ytringsfrihet og skulle de komme med hatefulle ytringer, så har vi maktpolitiske virkemidler til å håndtere det. Politiet, som har måttet drive voksenopplæring overfor våre folkevalgte i det siste, har ganske god koll på dette.

§ 185. Hatefulle ytringer

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

A) Hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
B) Religion eller livssyn
C) Homofile orientering
D) Nedsatte funksjonsevne.

Der varaordfører Mona Berger fra SV ønsker å forby ytringer hun ikke liker, har hun noe å lære fra sine partikolleger i Oslo.

Til Dagsavisen sier byråd Omar Samy Gamal (SV), byråd for kultur, idrett og frivillighet:

– SIAN er en rasistisk organisasjon. Som samfunn skal vi ta tydelig avstand fra organisasjoner som SIAN. Samtidig skal vi verne om ytringsfriheten.

Jeg har mye heller tro på dialog, diskusjon og å møte den type holdninger med debatt - enn med forbud.

For tiden går det sport i å forsøke å misforstå hverandre i samfunnsdebatten – eller å tillegge den andre meninger en ikke har. Det er det kjipeste med å debattere i sosiale medier akkurat nå.

Så la meg være tydelig:

Det er lett å forstå venstrepartienes ønske om å svekke rasismen i byen. Målet er vi enige om. Men de må seriøst gå i seg selv om virkemiddelet.

Forbud er ikke veien å gå.

Til toppen