Førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania.
Førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania. (Foto: Høyskolen Kristiania.)

DEBATT

Jeg hadde ikke forestilt meg at NRK skulle stå for det mest om­diskuterte manipulerings­forsøket i valget

«NRK-programmet Folkeopplysningen kan svekke presseetikken og tilliten til journalistikken ved å bevisst manipulere et skolevalg med metoder kjent fra digital propaganda», skriver Bente Kalsnes.

  • Endret
  • BENTE KALSNESførsteamanuensis hos Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania

Det er prisverdig at NRK-programmet Folkeopplysningen tar opp noen av de største demokratiske truslene i vår tid: falske nyheter, desinformasjon og manipulasjon av valg.

Hensikten er tilsynelatende edel: å styrke demokratiet og øke kjennskapen til digital kildekritikk.

Desto mer problematisk er det at NRK-programmet Folkeopplysningen har valgt et dårlig tidspunkt rett før et valg, et eksperiment-design som gjør det vanskelig å måle effekten, og en metode som utfordrer både presseetikken og tilliten til journalistikken.

Truslene mot demokratiet fra falske nyhet og desinformasjon var noen av årsakene til at jeg valgte å skrive boken «Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten».

Men jeg hadde ikke forstilt meg at det var NRK som skulle stå for det mest omdiskuterte manipuleringsforsøket i valget i 2019. Ved hjelp av falske nyheter, falske profiler, falsk valgomat og falske nyhetssider som ser ut som etablerte medier har NRK-programmet Folkeopplysningens forsøkt å manipulere skolevalget ved Lillestrøm videregående skole.

Eksperimentet ble gjort i samarbeid med rektoren ved skolen, og onsdag i forrige uke ble elevene ved skolen for første gang informert om hva de hadde blitt utsatt for.

Denne type påvirkning kalles digital propaganda i forskningslitteraturen. Digital propaganda blir beskrevet som «bruken av algoritmer, automatisering og menneskelig kuratering på en målrettet måte for å distribuere misledende informasjon over sosial media-nettverk» (min oversettelse), og digital propaganda blir omtalt som ett av de mektigste nye verktøyene mot demokratier.

Samuel C. Wooley og Philip N. Howard har skrevet boken «Computational Propaganda: Political Parties, Politicians and Political Manipulation on Social Media», og den digitale propagandaen utarter forskjellig i ulike land, men noen fellestrekk går igjen: organiserte troll-kampanjer og omfattende spredning av falske nyheter og desinformasjon fra automatiserte kontoer (bots) eller falske kontoer, utført av statlige aktører eller private grupperinger.

At digital propaganda også finnes i den digitale offentligheten i Norge, er ikke ukjent. Det er faktisk et så stort problem at Regjeringen har satt i gang 10 tiltak for å beskytte lokalvalget 9. september.

Ett av tiltakene er Nasjonal sikkerhetsmyndighets beredskapstjeneste for sosiale medier for å unngå hacking av kontor tilhørende myndigheter og myndighetspersoner. Ett annet tiltak var Medietilsynets seminar om kritisk medieforståelse og falske nyheter, samt læringsmaterialet “Hvordan avdekke falske nyheter”.

Både i 2016, 2017, 2018 og 2019 har PST i sine trusselvurderinger advart mot desinformasjon, informasjonsoperasjoner og spredning av halvsannheter i sosiale medier.

Slik sett slår NRK-programmet Folkeopplysningen inn åpne dører. At manipulering skjer på internett og i sosiale medier er velkjent, også i valgsituasjoner.

At mennesker lett lar seg lure av innhold i sosiale medier, blant annet fra falske nyheter eller falske sosiale media-profiler, er også godt dokumentert.

Jeg har derfor problemer med å se hvordan manipuleringen fra NRK-programmet Folkeopplysningen skulle avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Punkt 3.10 i pressens Vær Varsom-plakat sier at «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.». Hva var så hensikten med manipuleringen?

Slik prosjektet er designet av programskaperne, uten en kontrollgruppe og med så mange variabler, er det ikke mulig å måle å måle effekten av påvirkningen. Det burde ikke være vanskelig å gjennomføre et lignende eksperiment uten at det har reell innflytelse i et valg og uten å gå på akkord med medieetikken og forskningsetikken.

Forskningsetisk er manipuleringen som har foregått i Folkeopplysningens svært tvilsom, som flere andre har skrevet om.

Et annet problemstilling denne saken reiser er tilliten til mediene. Falske nyheter forstått som falsk informasjon fordekt som nyheter med hensikt å skulle manipulere eller bedra, har egentlig ikke noe med nyheter eller journalistikk å gjøre.

Men fordi fenomenet stjeler nyhetenes formspråk, kan falske nyheter også stjele nyheters troverdighet. I 2017 skrev jeg at «falske nyheter kan være gode nyheter for ekte nyheter».

Dersom norske medier satser på å bygge tillit og troverdighet, kan journalistikken komme styrket ut av kampen mot falske nyheter. Og forskning Arne Krumsvik og jeg har gjort, viser at norske redaktører har gjort mange tiltak for å bygge tillit hos publikum de siste årene. Samtidig vet vi at denne tilliten er skjør.

Målinger gjort i forbindelse med Nordiske Mediedager viste at tilliten til VG hadde gått ned signifikant i etterkant av VGs dekning av danse-videoen med Trond Giske, og har ikke vært så lav siden 2005.

NRK-programmet Folkeopplysningen utfordrer tilliten til journalistikken ved å bevisst manipulere et skolevalg med metoder kjent fra digital propaganda. Falske nyheter og desinformasjon har gjort mediene mer sårbare for sine egne feil.

Det gjør det enkelt for mediekritiske røster å kalle mainstream media «fake news». Det burde ikke være nødvendig for NRK-programmet Folkeopplysningen å gå til produksjon av sine egne falske nyheter for å lure førstegangsvelgere – selv om hensikt er edel.

NRK-programmet Folkeopplysningen har uten tvil skapt en interessant debatt om viktigheten av digital kildekritikk og problemene ved valgmanipulering, men metodene de har brukt er problematiske.

I stedet for å lage falske nyheter for å undersøke noe vi vet fra før – at det er lett å bli manipulert folk på nett under valgkamper – kunne Folkeopplysningen ha lærte elevene avanserte teknikker for digital kildekritikk, og fått elevene til å avsløre falsk eller feilaktige informasjon som sirkulerer i den norske valgkampen.

Da hadde elevene blitt utstyrt med verktøyer for å navigere i det digitale informasjonskaoset.

Og fremfor å godkjenne et slikt risikofylt eksperiment, burde NRK slå seg sammen med BBC og andre medieorganisasjoner og teknologibedrifter i det nystartede samarbeidet for å bekjempe farlig desinformasjon på nett i valgkamper – fremfor å lage digital propaganda selv.

  • Innlegget ble først publisert på Bente Kalsnes sin blogg og gjengitt med tillatelse.
Til toppen