Morten Schwencke, kulturjournalist i Aftenposten.
Morten Schwencke, kulturjournalist i Aftenposten. (Foto: Morten Uglum / Aftenposten)

#MinMetode:

– Jeg har skjønt at det råeste er å skrive «å drikke øl», men i Aftenposten holder vi oss til sherry

Aftenpostens kulturjournalist, Morten Schwencke, forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det Morten Schwencke, kulturjournalist i Aftenposten, som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og kommunikasjonsrådgivere. 

– Hva er din viktigste egenskap som journalist?

– Full idéblokk. Et langt dokument fullt av dårlige idéer som blir bedre etter en prat med gode kolleger. Det oppdateres daglig, men ryddes aldri i. Jeg skroller nedover en gang i blant og finner noen lekre fra tiden i Dagbladet: «Fire av fem kiropraktorer så ikke gorilla på røntgenbilde», «Dømt til å se på Bambi» og «Har Spellemann mistet sin glamour?». Det er bare å plukke, Sigrid Hvidsten!

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Her har jeg skjønt at det råeste er å skrive «å drikke øl», men i Aftenposten holder vi oss til sherry. I stedet kan jeg si at det virkelig gjør en forskjell når journalister har hatt overskudd og mulighet til å bry seg ordentlig om tekstene sine. Se f.eks denne fra min kollega, Robert, under koronaen. Et annet eksempel kan være måten fotografer bryr seg om et bilde. Måten musikere bryr seg om en låt.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Jeg har lyst til å si «å drikke øl», men jeg vil gjerne beholde vennene mine.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Det ville jo vært trist å måtte velge i virkeligheten. Begge deler kan være ordentlig gøy og ordentlig frustrerende. Men siden det er nørd å velge kompromisser i dilemmaer velger jeg breaking news-reportasjer.

– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?

– Å snakke med folk når jeg ikke har en konkret agenda. Skulle gjerne satt av en dag i uken til en prat med interessante folk om det de bryr seg om for tiden.

– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?

– Å slenge inn et «ikke». F.eks.: Hvilke ideer har dere ikke gjennomført?

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– En sak om kulturinvestoren Per Karsten Ims sammen med Carl Alfred Dahl. Ims er elsket og hatet i musikkbransjen. Han går stadig konkurs, men gir seg aldri. Det gjør han ikke mindre interessant at ser ut som en blanding av Humlesnurr og en Sons of Anarchy-karakter. Men utfordringen var at det fantes så enormt mye informasjon om han der ute. Det var arbeidskrevende å få oversikt, men veldig lærerikt å jobbe med læremester Dahl. 

– Hva er norske medier dårligst til å dekke?

– Det er mange store hull i kulturdekningen. Dataspill og e-sport er et eksempel. Klassisk musikk og teater et annet. Men det er vanskelig å gjøre tekstene tilgjengelige nok for flere enn de spesielt interesserte. Der har vi en vei å gå.

– Er veksten i antall kommunikasjonsrådgivere et gode eller et onde?

– Et onde om det går på bekostning av antallet journalister. Når robotene kommer og tar oss håper jeg de kan høvle likt over oss alle. I så fall bør kom-boten lages etter modellen Kenneth Fredstie i Operaen. Han er alltid rask, redelig og trivelig i telefonen.

– Hva synes du om bruken av anonyme kilder i journalistikken?

– Uten de hadde vi ikke fått lese om kattenavnefesten til kattepusen Knut Arild i DN. Det hadde vært synd. Ellers er dette noe vi har mange gode diskusjoner om i Aftenposten om dagen. Vi har en ganske streng linje i dag. Jeg heller mot at vi i alle fall ikke skal ha mindre anonyme kilder enn i dag.

Til toppen