Stipendiater fra de siste ti årene møttes fredag formiddag for å feire jubileet, og for å snakke om sin flerkulturelle kompetanse.
Stipendiater fra de siste ti årene møttes fredag formiddag for å feire jubileet, og for å snakke om sin flerkulturelle kompetanse. (Foto: Frøydis Falch Urbye)

- Jeg ville at lillesøstra mi skulle vokse opp med noen på skjermen som så ut som henne, sier Xueqi Pang (22)

Og slik ble det: Hedmarkingen fikk praksis gjennom NRK FleRe, og jobb i P3. Fredag feiret prosjektet ti gode år - men fortsatt er det langt til mål.

  • Endret

– Jeg ville at lillesøstra mi skulle skulle vokse opp med noen på skjermen som så ut sånn som henne. Det var det jeg sa når jeg jeg var på intervju her, forklarer 22 år gamle Xueqi Pang.

De snakker om fordelen av å ha ett ben i hver kultur, om å ha kildenettverk som skiller seg ut og ansvaret de føler for å snakke med dem det gjelder når innvandrermiljøer kritiseres.

Om enkelte miljøers frykt for mediene og hva de har å bidra med som flerkulturelle i landes største mediehus. De ti siste kullene til NRKs flerkulturelle FleRe-prosjekt har samles for å feire sitt eget 10-års jubileum, og for å snakke om sine egne erfaringer.

 

Xueqi Pang er en av årets stipendiater. Hun sier hun beundrer de som har vært med før henne som har klart å bygge en karriere hvor folk forbinder dem med noe annet enn bare sin flerkulturellhet. Foto: Frøydis Falch Urbye

«Føler meg nesten for norsk»

Som én av fem kom Pang gjennom nåløyet til rikskringkastingens flerkulturelle prosjekt i august, og jobber nå i P3 Utvikling. Med kinesiske foreldre og kompetanse på kinesisk språk og kultur ble hun etter tre intervjuer plukket ut blant 118 søkere.

– Jeg er oppvokst på Flisa i Hedmark og føler meg nesten for norsk for den kategorien jeg blir plassert i. Den største utfordringen er å bevise at jeg ikke bare er FleRe-stipendiaten. Å bevise at man kan bli hun prosjektlederen eller fotografen som er dødsflink, men som også kan kinesisk, forklarer hun.

De fem som hvert år kommer gjennom nåløyet til NRK FleRe starter stipendiatet i Østlandssendingen, hvor de får veiledning av egne lærere og eksterne forelesere. Etter fire måneder plasseres de ut i redaksjonene de har fått stipendiat i frem til sommeren. 

 

Hvorfor er det så viktig? Intisaar Ali forklarer hvorfor redaksjoner trenger journalister med flerkulturell bakgrunn:

 

Målet er hver tredje

NRK har i dag en målsetting om at hver tredje nyansatt skal ha flerkulturell kompetanse. Som en del av arbeidet har bedriften altså utlyst stipendiatstillinger for folk med innvandrerbakgrunn de ti siste årene.

Kravene er strenge, for det handler ikke bare om etnisitet, men om språkferdigheter, nettverk og minoritetserfaring.

Kringkastningssjef Thor Gjermund Eriksen overleverte blomster til leder i FleRe-prosjektet Marianne Mikkelsen. Foto: Frøydis Falch Urbye

Mange av de som får plass har allerede fullført journalistikkutdanningen, eller utdannelser innenfor regi eller markedsføring.

– Gruppen har en annen kompetanse, andre nettverk og andre perspektiver enn mange av de andre som jobber her. De har en nysgjerrig holdning, for i en gruppe som dette er det ulike religioner, ulike matvaner og ulike tradisjoner, sier prosjektleder Marianne Mikkelsen.

 

Fortsatt en vei å gå

Selv om NRK har jobbet aktivt for å øke andelen flerkulturelle, har også de en lang vei å gå før de gjenspeiler befolkningen i alle ledd. I 2015 hadde cirka fem prosent av selskapets ansatte flerkulturell bakgrunn, nå regner de med at tallene har økt noe.

Og selv om kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen kaller prosjektet for en suksess, innrømmer han at de fremdeles har få ledere med innvandrerbakgrunn, samtidig som det stadig jobbes med å få enda flere flerkulturelle inn i redaksjonene.

Stipendiater fra de siste ti årene møttes fredag formiddag for å feire jubileet, og for å snakke om sin flerkulturelle kompetanse. Foto: Frøydis Falch Urbye

Eriksen sammenlikner prosjektet med målsettingen de satte seg for mange år siden, den gang de skulle få opp andelen kvinner.

– I dag er NRK en veldig likestilt redaksjon når det kommer til kjønn, men det kom jo ikke av seg selv det heller. Vi fikk det til fordi vi satte oss en målsetning, vi satte oss tydelige mål og gjennomførte tiltak, forklarer han.

Noe av det som har endret seg de siste årene er hvordan NRK inkluderer det flerkulturelle i alle programmer, på alle plattformer. Gjermundsen sier at mens de tidligere lagde programmer av, med og for innvandrere, er strategien i dag en helt annen.

– Norge er flerkulturelt, det er ikke bare en liten, isolert del av samfunnet. Den viktige endringen som har skjedd her de siste 10-15 årene er at vi inkluderer dette inn i både barne-TV, underholdning, drama og i nyheter, sier kringkastingssjefen.

– Kommer det en dag da dette prosjektet ikke lenger trengs?

– Ja, det håper jeg da!

 

-

Til toppen