Forsiden på Journalisten.no tirsdag morgen.
Forsiden på Journalisten.no tirsdag morgen. (Bilde: Faksimile)

Journalisten hadde en «annonsevekst på 8 prosent» i 2016, skriver fagbladet. Men sannheten er jo en nedgang på 11 prosent

KOMMENTAR: Er det kreativ egenjournalistikk eller misforståelser som ligger til grunn for den feilaktige omtalen av 2016-tallene?


Journalisten.no gikk i 2016 med 172.000 kroner i pluss.

Dette kan vi lese på nettavisens egen omtale av fjorårets økonomi i Norsk Journalistlag, som fagbladet formelt er en avdeling under.

Men skal vi få hele bildet må vi dykke inn i NJs presentasjon av selve tallene, som skal behandles av landsstyret tirsdag formiddag, i forkant av landsmøtet denne uka.

 

For «overskuddet» kommer ikke av bedre drift, høyere salgsinntekter eller lavere kostnader, kunne Medier24 melde tirsdag morgen

Tvert i mot hadde bladet store kostnader i fjor i forbindelse med en etterlønn til tidligere redaktør Helge Øgrim, samt sluttpakke til en ansatt i annonseavdelingen.

Og som Medier24 skrev i sommer, ble dette ikke dekket av Journalistens egen økonomi - men avdelingen fikk en ekstra overføring på 1,1 millioner kroner fra Norsk Journalistlag.

I tillegg til de 3,9 millioner NJs medlemmer allerede betaler i «abonnement».

 

Fra gårsdagens omtale på Journalisten
Fra gårsdagens omtale på Journalisten Foto: Faksimile

Men dette er ikke den eneste «unøyaktigheten» i Journalisens egen omtale av fagforeningens (og fagbladets) økonomi i fjor.

Å unnlate å fortelle om hele bildet bak overskuddet er en ting. Men å begå rene faktafeil er ikke helt greit. 

I saken signert redaktør Martin Huseby Jensen heter det at «i fjor hadde fagbladet en annonsevekst på 8 prosent».

Martin Huseby Jensen, konstituert redaktør i Journalisten.
Martin Huseby Jensen, konstituert redaktør i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg

Det er ikke riktig.

Ifølge regnskapet som er publisert på NJ.no hadde Journalisten i 2016 en annonseomsetning på 2,103 millioner kroner.

I 2015 var denne på 2,372 millinoner.

Det er jo ikke vekst, men en nedgang på 269.000 kroner og en annonsesvikt på 11 prosent.

Her kan det virke som at fagbladets redaktør velger å bruke resultatet målt mot eget budsjett når han sier at fagbladet hadde en annonsevekst på 8 prosent.

Det er selvsagt hyggelig å levere over egne budsjetter, men når man i offentligheten snakker om regnskapstall og økonomiske resultater, har budsjettoppnåelse selvsagt ingenting med vekst å gjøre.

Fra Journalistens avdelingsregnskap i Norsk Journalistlag.
Fra Journalistens avdelingsregnskap i Norsk Journalistlag. Foto: Faksimile

 

Hvorfor skriver vi så om dette?

Om Journalistens regnskapstall og utvikling? Og Helge Øgrims etterlønn i fjor sommer?

Man kan mistenke og mene at vi gjør det for å kritisere en konkurrent. De beskyldningene får og kan vi leve med.

Det er heller ikke ofte vi skriver om Journalisten. Det ble naturlig nok flere saker rundt Øgrims avgang i fjor sommer, men siden da har vi skrevet lite om fagbladet. Og det prinsipielle og enkle svaret må bli:

Fordi det er ingen andre som gjør det.

På samme måte som Medier24 nok ikke begår veldig kritisk journalistikk om Medier24 (det må andre gjerne gjøre!), er det ikke mye debatt om Journalisten i fagbladets egne spalter og flater.

Dette er tross alt et fagblad som får nesten 4 millioner kroner i årlige overføringer fra Norsk Journalistlag; medlemmene betaler rundt 450 kroner i «abonnement», som en del av en allerede høy fagforeningskontigent. Til en organisasjon som opplever medlemsflukt og påfølgende økonomiske utfordringer.

Hvordan både NJ og Journalisten forvalter disse inntektene, er selvsagt medlemmene interessert i.

 

Helge Øgrim sluttet som redaktør i Journalisten sommeren 2016. Da fikk han med seg seks måneders etterlønn.
Helge Øgrim sluttet som redaktør i Journalisten sommeren 2016. Da fikk han med seg seks måneders etterlønn. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

I fjor sommer var det for eksempel ingenting å lese om Helge Øgrims etterlønn i fagbladet, og det er grunn til å tro at denne nyheten aldri hadde nådd offentligheten - og NJs medlemmer - hvis ikke Medier24 hadde omtalt det.

Responsen på våre saker om hans avgang tydet på at dette var meget interessant for våre lesere, mange av dem medlemmer i NJ.

Og gårsdagens beskrivelse av egen annonseutvikling var rett og slett feil.

Vi har ikke lyst til å bruke det misbrukte amerikanske populistiske uttrykket om sånt, men her er ikke journalistikkens fagblad langt unna.

 

Mens vi først er inne på tall:

Journalisten.no omtalte i fjor høst sin trafikk som 34.000 unike brukere per uke, i materiellet som ble sendt ut til potensielle annonsører.

Siden den gang - blant annet etter Medier24s omtale av våre trafikktall som over 40.000 i uka, har Journalisten på egne nettsider justert opp sin trafikk til 41.000 i uka.

Dette fortsatt uten at fagbladet har noen offisielle trafikktall.

Besøkstallene for norsk trafikk på Medier24.no er helt åpne og ligger på TNSlistene.no.

Vi kan bare gjenta vår utfordring fra i fjor til våre konkurrenter: Om å vise tallene sine gjennom offisielle målinger, ikke bare dele egne fortellinger om interne målinger.

Og historiefortellingen rundt fjorårets annonseutvikling gir i hvert fall ikke større tillit til Journalistens omtale av egen trafikk.

 

  • For ordens skyld: Journalisten.no ved redaktør Martin Huseby Jensen er tilbudt tilsvar til denne kommentaren, men har så langt ikke ønsket det. 

 

 

Til toppen