Kjersti Mo har jobbet i Egmont i en årrekke.  Nå etterspør hun en bredere debatt om mangfoldig medieledelse.
Kjersti Mo har jobbet i Egmont i en årrekke. Nå etterspør hun en bredere debatt om mangfoldig medieledelse. (Foto: Egmont)

DEBATT: Medienettverket:

Kan vi ikke heller diskutere virkelig mangfold – kvinner og menn sammen?

«Er det virkelig bare kjønn som teller i et mangfoldighetsperspektiv i 2019», spør Kjersti Mo.

  • Endret
  • KJERSTI MO, mangeårig medieleder. Har nylig sluttet som redaktør og direktør i Egmont Publishing

 

I år fyller Medienettverket for kvinnelige ledere 10 år, og i går ble vårmøtet avholdt med nesten 100 medlemmer til stede i Oslo. Det startet med den sedvanlige redegjørelsen for hvordan det står til med mangfold i mediehusene, og det betyr i denne forsamlingen primært en ting: kvinneandel. 

Toppledernes innsats på området skal vurderes. Og da er vi ikke lenger bare kvinner i rommet, for mennene i toppen representerer sine respektive hus, men panelet på scenen er nå symbolsk nok faktisk satt sammen 60/40: Rikskringkastingen er den eneste friskmeldte over tid, Schibsted har fått en ny vår med ny ledelse i flere nivåer, NHST har med sin nye kvinnelige sjef også fått en offentlig 10-punktsliste for mangfold med mål om styrket business, TV2-sjefen innrømmet at han ikke har vært bevisst nok viktigheten av kjønnsbalanse før nå, men til gjengjeld har tatt tak – mens Amedia-Are mer eller mindre frivillig gikk inn i gapestokken med sine 26prosent kvinnelige ledere, så han kunne love med fremskrevet plan når det blir bedre.

Først helt på tampen dreide samtalen seg inn på at mangfold kan gjelde mer enn kjønn, og da er jo alle klart pleietrengende likevel – for dette er mye vanskeligere. Og jeg oppfatter at i hvert fall enkelte av topplederne også opplever dette som langt viktigere, men så hopper vi lett videre i programmet - for hensikten med nettverket og møtet er å jo å fremme kvinnelige ledere må vite. Det smaker litt vondt.  

Jeg har selv vært leder i mediebransjen i 15 år, i tre mediehus. Og har blitt løftet av andre kvinnelige ledere – men jeg har også forfremmet, ansatt og utviklet mange kvinnelige ledere selv gjennom årene. Faktisk bare kvinner, og de har vært småbarnsmødre, gravide sågar iblant - så jeg mener jeg kan vise til en dokumentert innsats og forståelse for at kjønn er og ikke minst har vært viktig.

Men er det virkelig bare kjønn som teller i et mangfoldighetsperspektiv i 2019?

Burde vi ikke heller sitte sammen, kvinner og menn - og diskutere hvordan vi skal oppnå mangfold i et større perspektiv? Fordi det gjør det lettere å ta riktige beslutninger, treffe nye målgrupper og dermed øke inntjening -  og fordi det er en forutsetning for at mediene skal kunne speile samfunnet. Så blir likestilling ikke lenger et mål i seg selv, men et virkemiddel for å innfri hensikter ingen vil bestride verdien av. Føles mer 2019. Ikke minst med tanke på å nå de gruppene i samfunnet som nå i liten grad bruker de tradisjonelle mediene i det hele tatt.

Foredragene som fulgte om utfordringene ved å være lokalavisredaktør, ferske teknologitrender og ledelse av kunnskapsorganisasjoner var veldig gode – men jeg opplever dem som like relevante uavhengig av kjønn på både leder og ansatte.

Den avsluttende debatten om ledelsesmedaljens bakside – og fremside? (hvorfor stilles det spørsmålstegn ved fremsiden, egentlig?) hadde som utgangspunkt at kvinner både er motvillige og redde for å ta på seg ansvaret, og ikke minst vegrer seg for at det er krevende prosesser som også skal ledes.

Premisset om at kvinner ikke vil lede oppleves foreldet. Det er i og for seg ikke noe galt verken med deltagerne i debatten eller deres personlige erfaringer, men det samlede inntrykket er at vi kvinner fortsatt må overbevises om at KLART DU KAN! Som NRK Supers pedagogiske småbarns-serie som viser hvordan barn lærer å svømme, knyte sko eller smøre på brødskiva si.

Det er et nettverk for kvinnelige medieledere, de har tatt valget om å lede for lengst. Om å lede i en utsatt bransje i transformasjon dessuten. I salen satt flere titalls erfarne ledere som har ledet store omstillingsprosesser, ryddet i ukultur og hatt ansvar for store enheter.

Jeg skulle ønske vi kunne ha mer raffinerte samtaler om ledelse nå. Det kunne for eksempel handle om hvordan man kan sikre input fra grupper som ikke tradisjonelt treffer ledelses-sfæren, fordi de er for unge eller for nye i bedriften. Der kan mange ledere hente viktig input mht teknologi og prosesser! Eller det kunne handle om hvordan vi kan jobbe med å forene kjølig teknologikultur på den ene siden med de brennende innholds-hjertene på den andre - for å gjøre både brukeropplevelser og innhold bedre!  Jeg tror det hadde vært mer verdifullt å ta med seg på jobb i morgen.

På SKUP-konferansen forrige helg dominerte kvinner og ikke minst kvinnelige ledere flere sesjoner. Begge allmennkringkasterne har kvinnelige nyhetsredaktører, det samme har de store avisene som ikke har kvinnelig sjefredaktør. Men det var ikke mange av disse som var tilstede på vårmøtet til medienettverket.

Veslemøy Østrem ble gjenvalgt som leder av Medienettverket, og har som programerklæring at «det skal fortsette å skje noe i nettverket». Med mindre dette «noe» er å utvide mangfoldighetsbegrepet til å omhandle mer enn kjønn, og vise et større raffinement i måten lederskap omtales og diskuteres, så er det kanskje like greit at dette nettverket snart har utspilt sin rolle.

Til toppen