Diverse faksimiler av dårlige kildekritiske vurderinger i norske medier - de siste ukene, og for noen år siden.
Diverse faksimiler av dårlige kildekritiske vurderinger i norske medier - de siste ukene, og for noen år siden.

Kildekritikken er viktigere enn noen gang. Slik virker det ikke alltid på norske medier

KOMMENTAR: Ja, mediebransjens økonomi er kritisk. Men når troverdigheten står på spill, da kan medienes rammes enda hardere. Kanskje er det på tide med en felles investering i faktasjekk 3.0?

  • Endret

• Frode N. Børfjord er forfatter og tidligere leder av Samfunnsredaksjonen i NRK

 

Chihuahua er egentlig en gnager, ikke en hund, ifølge VG i juni 2004. Det er sunt for menn å se på kvinnebryster, skrev Aftenposten med førstesidehenvisning i 2002.

Så sunt at det tilsvarte effekten av 30 minutters trening...

Den siste saken har dukket opp jevnt og trutt som "fakta" i seriøse medier siden 1999, og har vært gjengitt i Dagbladet, TV 2, P4 og sikkert flere, sporbart i Norge til i alle fall 2011.

Det finnes et hav av oppsiktsvekkende usannheter ute i den store mengden av digital informasjon, som gir seg ut for å være sann.

Noen er morsomme og virker kanskje uskyldige. Andre kan velte et valg, en presidentkandidat og et demokrati.

 

De siste dagene har flere norske medier gjengitt nye vandrehistorier med uklare eller ikke verifiserte kilder.

Tirsdag skal Pressens Faglige Utvalg diskutere en variant av en slik viral vandrehistorie.

Det er snart to tiår siden den falske saken om tysk brystkikkeforskning dukket opp i Weekly World News.

Fortsatt publiseres den som sann, senest i Norge sommeren 2016.

 

Kildekritikk er en grunnleggende og avgjørende del av all journalistikk. Profesjonell journalistisk avsløring av vandrehistorier, løgn, bedrag og propaganda, før det presenteres som sannheter, er faktisk en av de tjenestene forbrukerne betaler massemedia for.

Det er en vesentlig del av seriøse mediehus sitt samfunnsoppdrag.

Da er det ekstra ille at usanne historier også spres av den store nasjonale nyhetstjenesten NTB, som mange norske mediehus abonnerer på, slik Medier24.com skriver om (se lenken). 

 

I 2002 utviklet Steffen Fjærvik og jeg kursopplegget Digital Sporhund for Institutt for Journalistikk.

Kurset ble bygget opp i erkjennelsen av at den enorme informasjonsmengden på internett ikke bare er en velsignelse, men også en enorm faglig og kildekritisk utfordring for journalister.

De første to årene ble over 1.000 norske journalister og redaktører kjørt gjennom opptil tre dagers kurs.

Både NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten med flere kjørte store deler av staben gjennom opplegget, en introduksjon til digital kildekritikk, optimalisering av søk med mer.

Et kursopplegg som er videreført og videreutviklet på IJ gjennom flere år av senere medarbeidere.

Et bitte lite bidrag til behovet for bruk av både mikroskop og fine filter når det som er ment å være sannhet skal finnes, granskes og sjekkes før publisering i massemedier. 

 

Vi ser nå en utvikling der det både i medier og i samfunnet generelt er for svake kunnskaper om, tid til, og i noen grad vilje til å utøve grundig kildekritikk. Informasjonsstrømmen er større enn noengang.

Algoritmene til både Google og Facebook kan fort føre både journalister og publikum på villspor eller inn i "ekkokammere" der sannhet er et relativt begrep.

Det er en trussel for både demokratiet og samfunnsutviklingen. 

 

Valget i USA er et glimrende eksempel på det totale informasjonskaos.

En for mange sjokkartet opplevelse, som kanskje også kan være et digitalt historisk vendepunkt.

Norske mediehus må ta inn over seg at kampen for å få frem den faktiske sannheten til flest mulig ikke bare dreier seg om utviklingen av egne verktøy, systemer og kompetanse knyttet til publisering.

Ja, økonomien er kritisk, men når troverdigheten til massemedier står på spill i mange samfunnslag, da rammes også økonomien hardt.

 

Det dreier seg om at mediehus nå må bidra til den kildekritiske kompetansen i samfunnet forøvrig.

Det dreier som å ta samfunnsansvar ikke bare som publisist, men også som profesjonell guide i malstrømmen av informasjon som treffer publikum direkte.

Det handler om å avsette mer ressurser til å faktasjekke, og å tilby åpne databaser av faktasjekkede temaer og materiale.

Det handler om å bidra til at kildekritikk blir en sunn refleks, også langt utover journalistenes og også de voksnes rekker. 

 

NTB - Norsk Telegrambyrå står som informasjonsforvalter og distributør til nesten alle norske mediehus.

Kanskje er det nettopp her en felles investering i faktasjekk 3.0 skal settes inn. Eller er det en nasjonal oppgave for NRK å bygge en solid digital redaksjon for dette, med et representativt faglig eksternt ekspertpanel?

 

Som et lite apropos;

For noen titall år siden jobbet jeg for Sports Illustrated og Time International med featurejournalistikk.

Team på reise var som hovedregel en senior writer, en researcher, en assistentresearcher (på større saker) og en fotograf.

Når innhenting var ferdig og saken klar, ble det satt på to researchere som faktasjekket absolutt alle detaljer før publisering.

Mange store norske mediehus har bemannet kraftig ned, eller fjernet researchavdelingene sine.

Var det klokt? 

 

Til toppen