Overskrifter på Adressa.no - utvalg gjort i november 2017 og mars 2018.
Overskrifter på Adressa.no - utvalg gjort i november 2017 og mars 2018. (Foto: Faksimile)

KOMMENTAR

Kjære Adresseavisen. Dette er mitt ønske for 2018. Kan dere slutte med denne ene tingen?

Mitt ønske for 2018, Adressa? At dere slutter med lokketitler. Leserne fortjener bedre, skriver Erik Waatland.

Som trondhjemmer og trøndelagspatriot er Adresseavisen den viktigste avisen for meg som leser. Jeg våkner med den, legger meg med den, hører og ser på den flere ganger hver dag.

Tilfeldig sak på Adresseavisens nettutgave.

Hensikten med en avis er å gjøre meg klokere og utfordre verdenssynet mitt. Vel, Adresseavisen på papir gjør det hver dag.

Adressa.no er jeg på vei til å gi opp.

Avisen har en utstrakt bruk av lokketitler og det provoserer meg. Se bare her (utvalg fra to forskjellige dager, 24. november 2017 og 9. mars 2018:

  • Denne kunstgressbanen kan være løsningen på et problem
  • Butikkene endret på tre ting. Det fikk fart på salget
  • Ina hørte rare lyder i peisen - dette fant brannvesenet i pipa
  • Neste uke skjer det en temperaturendring
  • - Hva er dette for noe rart, sa jeg til kjæresten 
  • I ett yrke tjener men nesten dobbelt så mye som kvinner

 

Klikkfest og kake

Klikkøkonomien i norsk presse har utfordret lesernes tillit til merkevarene våre. Vi har lurt, lokket og bevisst prioritert klikksaker for å få mest mulig fest i redaksjonen.

Tilfeldig sak på Adresseavisens nettutgave.

Det er bare å innrømme det, først som sist. 

Redaktører landet rundt har sendt ut fellesmailer hvis man fikk saken på SOL.no, det ble servert kake hvis man fikk et høyt antall sidevisninger og det ble servert high-fives i høyt tempo hvis saken gikk viralt.

Klikkfesten er heldigvis på vei til å forsvinne – i alle fall for ganske mange.

Dreiningen fra digitale annonser med raske klikk – til abonnement og kvalitet har kommet for fullt inn i norske redaksjoner.

Der vi før målte sidevisninger, er vi nå vel så opptatt av nettopp kvalitet, lesetid, modus og salg. Hvorfor? Fordi vi tjener i bøtter og spann på å skape gode produkter for leserne våre. 

 

Du vil ikke tro!

Men du vil ikke tro hvilken 250-åring som henger igjen i fortiden?

Tilfeldig sak på Adresseavisens nettutgave.

Den utstrakte bruken av clickbait, lokking og superspissing av saker får meg til å tenke at Adresseavisen har sovet i timen. 

  • Jeg vil ikke klikke på saken for å se hvilket fotballag som har vunnet kampen.
  • Jeg vil ikke trykke på saken for å finne ut hvilket parti som har stemt mot det kontroversielle forslaget i bystyret.
  • Jeg vil ikke være nødt til å klikke på saken for å finne ut hvilket yrke menn tjener dobbelt så mye som kvinner i.

Fortell meg det i tittelen! Eller i det minste i ingressen.

Noen ganger går det bare over i parodien. Som denne leseren reagerer på: 

 

Gjør bransjen en bjørnetjeneste

Jeg skjønner ikke Adresseavisens strategi på nett.

Kanskje selger de en del digitale abonnement på clickbait og lokking, men hvor mange av de kundene henger igjen etter en måned?

Tilfeldig sak på Adresseavisens nettutgave.

Norske medier har, med Amedia i spissen, utviklet seg, endret seg og begynt å tjene store penger igjen.

Der journalistikken i en periode ble ansett som en utgift, er den nå en sentral del av forretningsmodellen igjen.

Jeg tror ikke vi skal «late som» at klikkalderen ikke har kostet oss en del, og spesielt når det kommer til tillit fra leserne. Når vi nå ser at journalistikken er vår fremste hyllevare igjen, må vi ikke kludre det til med innpakninger fra fortiden.

Skal vi klare å opprettholde engasjementet for journalistikken, må vi ta leserne på alvor. Da må vi kaste klikktitlene i søpla.

Derfor bør Norges eldste operative avis gå foran - og ikke henge igjen i fortiden.

Til toppen