Kjell Nyhuus beklager til alle norske redaktører. I dag går han av etter 11 år i PFUs tjeneste

KJELL NYHUUS, pensjonist etter 11 år i PFU

Jeg beklager!

På tampen av 11 år som sekretær for Pressens Faglige Utvalg vil jeg gjerne komme med en beklagelse til norske redaktører.

Jeg beklager alt arbeid jeg bidratt til å påføre dere. En uendelig rekke brev vedlagt mer eller mindre godt begrunnede klager. Som i beste fall har medført merarbeid som heller skulle vært brukt på neste dags blekke, neste sending eller neste nettoppdatering.

Eller i verste fall endt med skam og publisering av en vond fellelse. 

Men jeg vil dere skal vite at fra denne side har det hele vært lystbetont. For det har vært så meningsfylt å jobbe for og i en ordning med så høy «standing» i samfunnet.

Vi har en redaksjonell selvregulering som kanskje er verdens beste. Som journalister og redaktører verden rundt misunner oss. Norske medieorganisasjoner har i PFU etablert og opprettholdt en ordning som mange gjerne vil kopiere, men som forutsetter en særlig viktig og litt udefinerbar ting, nemlig tillit.

I samfunn der mistenksomhet og skjulte motiver er dominerende og der mediene bare er profitt- og/eller propagandamaskiner har presseetikken trange kår.

Selv om det har vært noen begrunnede sukk fra redaktørkontorene når brevet, eller mailen, har dumpet, eller plinget inn, så har gleden over (relativt) raske svar overbevist meg om at redaktørene landet rundt har rak rygg.

Og ryggen har også vært rak også når utvalget har kommet til en konklusjon som redaktøren er dypt uenig i.

En liten egenobservasjon. Man skulle tro at etter 11 år har dette blitt litt mer samlebåndsjobb. Klager inn – klager ut. Faktum er at det ikke ble lettere.

Presseetiske vurderinger blir vanskeligere jo mer erfaring du har. Og dere på redaktørkrakken må gjerne ta dem under press. All ære – sier jeg.

Norske redaktører og det såkalte redaktørinstituttet har min fulle beundring.

Leve den frie pressen.

Oslo 09.12.2016