Der kommer det fram at omsetningen i 2017 økte med 12 prosent, til 159,5 millioner kroner. Omsetningen har mer enn doblet seg på åtte år - i 2010 var den på 74,6 millioner.
Enda mer imponerende i fjor var bunnlinja:
Driftsresultatet (EBIT) endte på 4,5 millioner kroner, en tredobling fra 2016. Det vil riktignok si en driftsmargin på «bare» 2,8 prosent, men er likefullt Klassekampens beste resultat noen gang.
Resultat før skatt ble på solide 7 millioner kroner, etter netto finansinntekter på 2,5 millioner kroner.
Bak inntektsveksten til Klassekampen AS er det den nevnte opplagsveksten som betyr mest. Abonnementsinntektene økte i fjor med solide 11 milloner kroner. Annonseinntektene vokste også med 2,5 millioner kroner.
Pressestøtten er som kjent også en viktig inntekt, og i fjor utgjorde den 40,2 millioner kroner. Det var en økning på drøyt 1 million fra året før.
Har doblet sparekontoen
Klassekampen har gradvis økt egenkapitalen, som etter fjoråret er på 34 millioner kroner.
Men den reelle finansielle situasjonen er etter alt å dømme enda bedre: Venstresidas dagsavis har puttet stadig mer av sparepengene i aksjer og fond, og har fra 2016 til 2017 mer enn doblet posten for «markedsbaserte finansielle instrumenter» fra 21,4 til 48,7 millioner kroner.
Av dette er det meste plassert i pengemarkedsfond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond, men også noe i rene aksjefond. Det er særlig sistnevnte som har gitt solid avkastning i 2017.
Fortsatt beskjeden lederlønn
Klassekampen har blitt kjent for sine forholdsvis beskjedne lederlønninger, og slik fortsatte det i 2017: Daglig leder Christian Samuelsen fikk i fjor til 651.060 kroner i lønn.
Det er som kjent langt under lønnsnivået til sammenlignbare aviser, inkludert de andre store mottakerne av pressestøtte.
Ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen har tidligere år hatt en lønn på samme nivå.
