Daglig leder Christiam Samuelsen og ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Bildet er fra noen år tilbake.
Daglig leder Christiam Samuelsen og ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Bildet er fra noen år tilbake. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Rekordresultat for venstresidas dagsavis: Klassekampen tjente så mye penger i fjor at de ikke klarte å bruke alt på journalistikken

Avisa omsatte for 159 millioner kroner i 2017, og satt igjen med tidenes beste driftsresultat på 4,5 millioner kroner.

- Jeg liker ikke for store overskudd!

Det uttalte Klassekampens sjefredaktør Bjørgulv Braanen til Medier24 for noen år siden, og hans mantra er stort sett alltid at man bruker alle pengene på journalistikken.

Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen.
Ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Bilde: Ruud, Vidar

Det har da også vært en suksessoppskrift, ettersom avisopplaget har vokst fra 6577 i 2000 til 25.019 i 2017.

Men stor opplagsvekst gir også utfordringer på inntektssiden - de vokser nemlig veldig mye:

Klassekampen AS har ikke rapportert regnskapet til Brønnøysund ennå, men av den offentliggjorte innkallingen til selskapets generalforsamling kan vi nå lese det ikke vedtatte årsregnskapet.

 

 

Alle piler peker oppover

Der kommer det fram at omsetningen i 2017 økte med 12 prosent, til 159,5 millioner kroner. Omsetningen har mer enn doblet seg på åtte år - i 2010 var den på 74,6 millioner.

Enda mer imponerende i fjor var bunnlinja:

Driftsresultatet (EBIT) endte på 4,5 millioner kroner, en tredobling fra 2016. Det vil riktignok si en driftsmargin på «bare» 2,8 prosent, men er likefullt Klassekampens beste resultat noen gang.

Resultat før skatt ble på solide 7 millioner kroner, etter netto finansinntekter på 2,5 millioner kroner.

Bak inntektsveksten til Klassekampen AS er det den nevnte opplagsveksten som betyr mest. Abonnementsinntektene økte i fjor med solide 11 milloner kroner. Annonseinntektene vokste også med 2,5 millioner kroner.

Pressestøtten er som kjent også en viktig inntekt, og i fjor utgjorde den 40,2 millioner kroner. Det var en økning på drøyt 1 million fra året før.

 

 

Har doblet sparekontoen

Klassekampen har gradvis økt egenkapitalen, som etter fjoråret er på 34 millioner kroner.

Men den reelle finansielle situasjonen er etter alt å dømme enda bedre: Venstresidas dagsavis har puttet stadig mer av sparepengene i aksjer og fond, og har fra 2016 til 2017 mer enn doblet posten for «markedsbaserte finansielle instrumenter» fra 21,4 til 48,7 millioner kroner.

Av dette er det meste plassert i pengemarkedsfond, obligasjonsfond og kombinasjonsfond, men også noe i rene aksjefond. Det er særlig sistnevnte som har gitt solid avkastning i 2017.

 

Fortsatt beskjeden lederlønn

Klassekampen har blitt kjent for sine forholdsvis beskjedne lederlønninger, og slik fortsatte det i 2017: Daglig leder Christian Samuelsen fikk i fjor til 651.060 kroner i lønn.

Det er som kjent langt under lønnsnivået til sammenlignbare aviser, inkludert de andre store mottakerne av pressestøtte.

Ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen har tidligere år hatt en lønn på samme nivå.

 

Til toppen