HARALD KLUNGTVEIT, redaktør i Filter Nyheter.
HARALD KLUNGTVEIT, redaktør i Filter Nyheter. (Foto: Gard L. Michalsen)

DEBATT

Klungtveit svarer Gooding i Nettavisen: Mediekritikk fra kommentarfeltet

George Gooding kritiserer i dag hvordan norske medier dekker brevbombene mot Demokratenes politikere og støttespillere i USA, men kommer selv med misvisende informasjon og tvilsomme antydninger.

  • HARALD KLUNGTVEIT, redaktør i Filter Nyheter

 

George Gooding starter med å bruke dekningen av Jared Lee Loughner-saken i 2011 som eksempel på at mediene rotter seg sammen mot høyresida, basert på at Gooding plasser gjerningsmannen på venstresida.

Jeg var i Arizona som journalist i dagene etter blodbadet, og husker etterspillet godt.

Loughner var en paranoid schizofren konspirasjonsteoretiker med tung narkohistorikk som sjelden hadde vist interesse for bestemte politiske partier, men som trolig hadde hentet ideer til myndighets- og politikerhat fra en pøl av nettsteder der grunntonen er at styresmaktene har lagt onde planer mot egen befolkning. Vi snakker påstander om alt fra at NASAs romferder er forfalskninger eller at 9/11-angrepene var et myndighetskomplott, til at staten undertrykker borgerne ved å ha en valuta som ikke er direkte knyttet til verdien av gull.

Loughner var sprø nok og motivet for massedrapet så utydelig at enhver som ønsker å forenkle hendelsen, kan finne «beviser» for hva han var motstander eller tilhenger av. Han kan ha ligget nærmest det Politiets sikkerhetstjeneste her hjemme kaller antistatlig ekstremisme. Før Loughner skjøt kongressrepresentant Gabrielle Giffords gjennom hodet, skrev han «die bitch» på en konvolutt fra politikerens kontor, og skal ofte ha uttalt til bekjente at kvinner ikke burde ha maktposisjoner. 

Det er riktig at det ikke var dekning for å si at Loughner var inspirert av utspill fra republikanske politikere, men det blir minst like galt når George Gooding plasserer disse ideene på venstresida.

Jeg vil også påstå at det var gode grunner til at massakren i Arizona utløste fornyet kritikk av hensynsløse politikere, høyreradikale radioprogrammer og nettaktører som ofte forfekter konspirasjonsteorier og demoniserer enkeltpersoner gjennom usanne beskrivelser av ståstedene deres. Hatpraterne hadde like liten grunn til å være fornærmet over å være i søkelyset i 2011 som i dag. 

Gooding har selvfølgelig rett i at mediene burde være mer forsiktige med å spekulere om motivene bak antatte terrorangrep før gjerningspersoner er kartlagt. Men det gjelder så til de grader også i saker der spekulasjoner passer bedre til Goodings politiske syn, uten at jeg kan huske at han har vært på banen da.

Fordi folk som tyr til politisk vold vanligvis ønsker å skade menneskene de angriper, eller i hvert fall true og skremme dem, er det ikke et unaturlig utgangspunkt å anta at den eller de som står bak brevbombene i USA denne uka er noen som misliker Hillary Clinton, George Soros og Barack Obama.

Selv om det skulle vise seg å være helt feil, ville det vært en unnlatelsessynd av mediene å ikke fortelle publikum at alle mottakerne av bomber er framtredende Trump-kritikere som har blitt verbalt angrepet av presidenten selv, ofte i svært hatske former.

Det er livsfarlig når USAs president utpeker politiske motstandere og journalister som «folkefiender» samtidig som han legitimerer hatefulle ytringer, nekter å ta reell avstand fra høyreekstremisme og blir heiet fram av propagandistiske tv-kommentatorer. Det er det viktig at vi snakker om, uavhengig av hva som skulle vise seg å være motivet i brevbombesaken. 

Det virker det nesten som Gooding er uenig i. 

Når han skriver at «Demokratene og mediene» har «et tett samarbeid» om å stemple republikanere som gjerningsmenn, nører Gooding oppunder nettopp konspirasjonsteoriene som ekstremister henter motivasjon og påskudd fra.

Allerede i Nettavisens kommentarfelt under Goodings tekst er det eksempler på hvordan teoriene pensles ut. En av leserne, som viser direkte til at Gooding underbygger hans syn, skriver:

«Trumps retorikk mot venstresiden er helt adekvat.  For alt vi vet så kan demokratene stå bak disse bombene fordi de vet at pressen vil legge skylden på ham og republikanerne. Det er dessuten oppsiktsvekkende at ingen av bombene har sprengt, samt at hendelsene skjer nå like før kongressvalget. Det hele virker godt regissert  og viser at Trump har å gjøre med maktsyke  motstandere som ikke kjenner noen grenser for sitt svineri».

«Er dette et eneste stort PR jippo? Demokratene setter i scene det hele for å få sympati?», skriver en annen leser, mens en tredje vil formidle at «Mainstream media som er eid av sterke økonomiske krefter og som tjener på globalismen, ønsker ikke sin mulighet for profitt ødelagt».

Dette er light-versjoner av det som nå er en kakofoni av narrativer blant Trump-tilhengere i USA der fellesnevneren er at det er venstresida og mediene som er de egentlige terroristene, og at det er utenkelig at bombemakeren kan være en motstander av dem han sender bomber til. 

I denne konteksten gir det også en litt dårlig smak i munnen når Gooding kritiserer journalister for å være spekulative samtidig som han hinter til en forklaring som går på tvers av FBIs foreløpige karakteristikk av bombene som potensielt dødelig terrorisme: «vi vet ikke hvorfor de valgte å bruke bomber som var så lett å avsløre, vi vet ikke hvorfor ingen av bombene eksploderte».

Jeg tillater meg å tvile på at Gooding ville ha ordlagt seg slik hvis rørbomber med glass-splinter ble oppdaget i pakker adressert til Donald Trump.

Mediekritikk har liten verdi når den kommer med så stor politisk slagside og blindsoner som Goodings. Når Nettavisens spaltist i tillegg inviterer til flere, og ikke færre, rent spekulative årsakssammenhenger i en terrorsak, kan det i tillegg være skadelig.

Til toppen