Veslemøy Østrem har byttet plass og rolle hos Aftenposten. (Bilde: Gard L. Michalsen)

Konferanser blir stadig viktigere for flere mediehus: Aftenposten nærmer seg 20 millioner kroner i omsetning på event

Nå går Veslemøy Østrem fra politikk og samfunn til ny jobb som eventansvarlig - i redaksjonen.

- Vi har sagt en stund at dette er vår tredje publiseringsplattform, uten helt å vite hva vi har lagt i det uttrykket, sier Veslemøy Østrem.

Hun skal nå bruke tid på å finne svaret: Etter seks år i Aftenposten som journalist, mellomleder og sist avdelingsleder for politikk og økonomi, blir hun nå eventansvarlig.

Det vil si at hun blir redaksjonelt ansvarlig for innholdet på «livejournalistikken» fra  Aftenposten.

For dette er redaksjonelt innhold, understreker hun:

- Vi arrangerer eventer som skal styrke eller bekrefte vår redaksjonelle profil. Om for eksemel byutvikling, teknologi eller klima.

- Og det viser seg at publikum er interessert i det, sier Østrem.

 

- Eventer er journalistikk

Politikk, valgkamp og samfunn er andre tema publikum er nysgjerrige på. Så interesserte at mange betaler flere hundre kroner for en kveld med foredrag, samtale eller debatt.

Veslemøy Østrem ledet samtale under fjorårets teknologikonferanse. Nå går hun til eventsatsingen på fulltid.
Veslemøy Østrem ledet samtale under fjorårets teknologikonferanse. Nå går hun til eventsatsingen på fulltid. Foto: Aftenposten

Når Vestlemøy Østrem nå tar rollen som eventansvarlig, handler det blant annet om å koordinere og lede innholdet på eventene.

Men ikke minst også de etiske avklaringene rundt konferanser, sponsing og omtale av konferansene, understreker hun.

For som annen journalistikk er det kommersielle inntekter også rundt innholdet:

- Event er et redaksjonelt produkt. Innholdet som vi publiserer på scena skal være av høy troverdighet og kvalitet, som alt annet vi publiserer, sier Østrem.

- Målet er å utvikle en forretningsmodell som bidrar til å gi oss nye inntekter. Og for å få det til å gå rundt, trenger vi annonseinntekter og sponsorater. Men det skal selvsagt være tydelig hva som er hva. Publikum skal vite når det er en sponsor eller en «annonse» på scena.

 

Skal lage etiske kjøreregler

- Her skal vi kanskje sørge for å lage et enda tydeligere skille, sette opp et etisk regelverk for hvordan vi skal merke og profilere samarbeidspartnere, sier Østrem.

Aftenposten har tidligere fått kritikk for både egne eventsatsinger og samarbeid med andre. Som journalistikken om Ikea, samtidig som de var sponsor av en klimakonferanse. Eller samarbeidet rundt de kommersielle eventene til Statoil.

- Forstår du at noen kan lure på hva som er hva - både spaltene før et event og selve eventet er fylt opp med kommersielle aktører?

- Det er viktig å ha en debatt om dette. Det vesentlige er at det er tydelig hva som er hva. Når det gjelder innholdet på konferansene, så inviterer vi aktører som vi mener er interessante. Vi setter ikke folk på programmet som ikke er gode og relevante. Når vi mener stoffet har nyhetsverdi, skriver vi gjerne om det også, sier Østrem. 

- Men er det sunt hvis leserne får «bare» journalistikk om egne eventer i avisa?

- Når vi mener at teknologiutviklingen er viktig, så er det klart vi skriver mye om det. Samtidig: I de periodene hvor vi har mest trykk på de store eventene, så har vi brukt kanskje to-tre journalister for å forsterke dekningen i noen uker. 

- Og vi har 160 årsverk i redaksjonen. Så dette er fortsatt bare en liten del av det leserne våre møter, sier hun.  

 

16.000 betalende gjester

I jakten på nye inntekter har store og små mediehus både i Norge og verden rundt forelsket seg i eventer.

Til høsten arrangerer Aftenposten nok en gang en konferanse om teknologi, denne gang under navnet A-TECH. Flere hundre mennesker vil ha betalt flere tusen kroner for å høre på temaet.

Konferansen ble først lansert med Ashton Kutcher som trekkplaster, men han har nylig trukket seg på grunn av en filmrolle. Han blir erstattet av Padmasree Warrior, Adrian Grenier og Ray Kurzweil.

Foto: Aftenposten

Når innholdet er godt og publikum kommer, kan regnestykket bli godt. Ikke bare der og da i konferansesalen: Avisa selger også mange abonnement knyttet til eventer og ikke minst strømming av dem.

Når Vestlemøy Østrem skal oppsummere eventåret 2016 for Aftenposten, ser det slik ut:

  • 33 eventer
  • 16.000 betalende gjester - i tillegg var opp mot 100.000 innom matfestivalen avisa var med å arrangere.
  • Eventsatsingen omsatte for rundt 14 millioner kroner

- Og det var lønnsomt, sier Østrem.

- Hvordan ser det ut i år?

- I år forventer vi en omsetning på cirka 17 millioner.

 

Tror markedet fortsetter å vokse

Det vil si vekst, men ikke nødvendigvis fordi det blir mange flere eventer. De må passe i profilen og være interessante. 

Samtidig ikke hvert enkelt prosjekt være veldig lønnsomt i seg selv. 

- Vi kan også ha mer nyhetsorienterte eventer som går i null, slik vi arrangerte under Panama Papers-dekningen i fjor, hvis vi mener at det er viktig og relevant nok. Da handler det om å styrke profilen vår, ofte også om å skape møteplasser. Og fordi det er en spennende måte å nå ut med journalistikk på sier Østrem. 

- Dere er på ingen måte alene i dette markedet. Frykter du at konkurransen blir for tøff?

- Det er klart at det skjer mye, men det virker også som om markedet utvider seg hele tida. Tenk for 10 år siden - da var det knapt en live debatt eller et frokostmøte. Men i den digitale verden vi lever i, tror jeg fysiske møteplasser blir stadig (enda) viktigere.

 

 

DN planlegger 25 konferanser i år - og 100 prosent omsetningsvekst

Ole Johan Sjaastad, Dagens Næringsliv.
Ole Johan Sjaastad, Dagens Næringsliv.

Stadig flere mediehus gjør stadig mer på eventer, kurs og konferanse. Særlig store og små nisjemedier - som Finansavisen, Kampanje og Teknisk Ukeblad, for å nevne noen.

Dagens Næringsliv er også meget synlig på eventmarkedet, og der er dette blitt et viktig forretningsområde:

- DN Konferanse ble etablert våren 2016, og har hatt stor vekst det siste året, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad.

Han ønsker ikke å dele størrelsen i kroner og øre, men at det vokser er det ingen tvil om:

- I fjor gjennomførte vi 16 konferanser. I år har vi planer om 25. Det er en vekst på 60 prosent - og omsetningsveksten vil etter planen bli på 100 prosent.

   

Til toppen