Journalistene som var til stede da statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) orienterte om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset.
Journalistene som var til stede da statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) orienterte om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)

KOMMENTAR

Koronakrisen har så langt vist oss at vi har noen utrolig dyktige journalister i dette landet

«Journalistene utsetter seg selv for risiko for å gi oss svar i en krevende tid. Det har de så langt gjort på en forbilledlig måte», skriver Erik Waatland.

Da befolkningen trengte journalistene som mest, så var de der med en løpende nyhetsdekning, godt presenterte journalistiske saker og korrekt informasjon.

Skjermdump fra VG.
Skjermdump fra VG.

For en rekke mediehus har imponert stort med å være tidlig ute med nøktern fakta – presentert på en måte som er tilgjengelig for de aller fleste å forstå.

Koronakrisen utvikler seg minutt for minutt og det man skrev for noen timer siden, kan være gammelt nytt. Likevel har mediene i all hovedsak evnet å være faktabaserte og produsere en kritisk journalistikk som jeg mener har ført til en bedre informert befolkning.

Med visuelle virkemidler, gode bilder, bred dekning og en rekke fagkilder, har vi blitt presentert for spesialsider hos en rekke medier som gjør oss klokere på et virus som potensielt kan smitte 2,2 millioner nordmenn, sørge for at en plass mellom 730.000 og 780.000 blir syke - og der 22.000 kan trenge sykehusbehandling, ifølge FHI.

Heldigvis er vi ikke der nå. Torsdag ettermiddag var det ifølge VG 713 registrerte smittetilfeller i Norge og 13 personer var 12. mars innlagt på sykehus med påvist eller mistenkt koronasmitte.

Det sier seg selv at vi, i en tid med mye usikkerhet og bekymring, trenger medier vi kan stole på. Det har vi heldigvis i Norge.

Programleder Fredrik Solvang i sin koronaspesial-sending.

Der desinformasjon og falske nyheter florerer rundt korona i utlandet, henvender det norske folk seg til seriøse redaksjonelle miljøer. Flere medier melder til Medier24 om økte lesertall og rekorder, noe som tyder på at man vet hvor man skal gå for å få troverdig informasjon.

Journalistene har sørget for å stille regjeringen og beredskapsmyndighetene overfor en rekke kritiske spørsmål om risiko, makt og virkemidler. De har sørget for å slippe seriøse fagkilder til med kritikk, de har latt være å intervjue uinformerte kilder om alvorlige saker – og de har sørget for å få inn perspektivet til en stor bredde av seriøse aktører.

Skjermdump fra Aftenposten.
Skjermdump fra Aftenposten.

Så langt har krisen handlet om å få tak i informasjon, analysere situasjonen og forsøke å gi et mest mulig sannferdig bilde. Nå som statsministeren innfører de hardeste tiltakene Norge har hatt i fredstid, går også den journalistiske dekningen over i en ny fase.

Med regjeringens tiltak om å nærmest stanse Norge, sørger statsminister Erna Solberg for å bruke noen av regjeringens aller sterkeste maktmidler. Dermed settes norske journalisters rolle på prøve i en tid der det både er behov for å samle nasjonen – og samtidig være kritisk til politiske og fagmessige avgjørelser.

Den jobben blir krevende, men vi har alle forutsetninger for å lykkes.

Det er mange der ute som forsøker å rive ned tilliten mellom befolkning og medier – og det beste bolverket mot å gi dem et publikum, er ved å fortsette som man har gjort fram til nå.

For mitt soleklare inntrykk er at journalistene har gjort en glitrende jobb med å løse samfunnsoppdraget ved inngangen på denne krisen.

Nå handler det om å takle den nye fasen like godt som man klarte den første.

Uansett hvor lenge det måtte vare.

Til toppen